«Ida», Hurums nye ikon

Av Tom Gallatin, i www.Kommentar-Avisa.no - 24.05.09

Jørn Hurum fortalte «The Guardian» at «man trenger et ikon eller to for å trekke folk inn på museet» (min oversettelse). Det er altså et ikon som evolusjonister trenger for å fortsette å lure oss til å stole på deres religion. Naturhistorisk museum i Oslo der «Ida» utstilles er nemlig en katedral for denne religionen. Dit kan man dra på pilegrimsferd for å lære om milliarder av år med geologiske prosesser. Disse påståtte lange tider kobles da sammen med biologiske utviklinger fra en «enkel» urcelle til et mangfold av arter, selvfølgelig over milliarder av år.

For evolusjonister er fossilene nøkkelen til å forstå de geologiske steinlagene, og visa versa er steinlagene nøkkelen til å forstå fossilene (Denne type arbeid bygger på: ”Sirkelbevis, sirkeldefinisjon, bevis, definisjon som verken beviser el. definerer noe som helst, ettersom det som skal bevises el. defineres, allerede er forutsatt i premissene.” fra Caplex - red. anm). Jeg lurer på om noen av dem kjenner til «spotterne» «i de siste dager» som blir omtalt i profetien i 2. Petersbrev 3,5-6?: «For med vilje glemmer de dette: At himlene fra gammel tid ble til ved Guds ord. Og ved det samme Guds ord stod jorden fram fra vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, ved at den ble oversvømmet av vann.» Det er denne storflommen i Noas tid som var årsaken til de fleste fossilbærende steinlag, og er nøkkelen til å forstå geologi.

Mengden av godt bevarte fossiler over hele verden vitner om at de ble hurtigt begravet i en verdensomspennende flom. «Ida» og de andre fossilene den ble begravet sammen med var også meget godt bevart. Dette kan kun skje under meget rask begraving i sedimenter. Store fossile «kirkegårder» over hele kloden vitner om voldsomme geologiske krefter som ikke man opplever idag.

Med nye sensasjonelle funn av bløtvev i flere dinosaurben (først hos Tyranusaurus og nå igjen hos Hadrosaurus), og ugjendrivelig bevis for at de opprinnelige proteiner (også røde blodlegemer) fremdeles ikke er nedbrutt, så blir tidsaspektet også noe helt annet enn de millionvis av år som blir hevdet for disse fossilene. Nedbryting av proteiner i bløtvev tar ikke lang tid uansett oppbevaringsforhold! Slike nyheter hører vi lite til i media! Kanskje noe for Naturhistorisk Museum i Oslo å få til en slik utstilling...

Gå til answersingenesis.org for en lengre artikkel om media sensasjonen «Ida», med gode informasjoner til dem som skulle ønske å trenge igjennom media støyen. Fra artikkelen lister jeg opp noen av de prinsippene som vi holder oss til når vi tolker også andre fossiler som blir trukket fram som «mellomledd»:

1. Ingenting med denne fossilen gir inntrykk av å være noe annet enn en utdød skapning i lemur familien. Variasjoner i en dyreart betyr ikke evolusjon. Gud skapte alle «slag» med variasjonsmuligheter. En hund er en hund, og en lemur er en lemur. Visste du at en lama og en kamel er i samme familien, eller dyreslag, selv om de lever på forskjellige kontinenter? Andre eksempler er en sebra og en fjording, en løve og en tiger. Så store variasjonsmuligheter ligger nedlagt i hvert slag fra skapelsen av, men gir ikke rom for evolusjon.
2. En fossil kan aldri «vise evolusjon». Man må tolke fossilen etter evolusjonistiske prinsipper for å «se evolusjon i virksomhet». Fossilen i seg selv viser oss ingenting annet enn at en organisme har levd og er nå forsteinet.
3. Likheter (homologi) kan aldri vise evolusjon. Hvis to organismer har like strukturer så beviser det kun at de har like strukturer! I tilfellet «Ida» er små likheter med aper fremhevet mens de enorme forskjellene er oversett. Vi kan forvente at Han som skapte lemuren og apekatten på den sjette dagen ville bruke de beste løsninger for begge.
4. At den er så godt bevart er et kjennetegn på hurtig begraving og ikke langsomme prosesser, noe som underbygger den historiske sannheten til Bibelens beretning om storflommen.

David Attenborough kommenterer det nye funn slik – the missing link «is no longer missing». Dette har vi hørt mange ganger før. Det er også på en måte riktig, fordi det har aldri vært noe «mellomledd».

«Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige,» Romerbrevet 1,22.