Gjestekommentarer, 15.06.09

Historiske overleveringer sett i Bibelens Lys

Av Ivar Kristianslund, i www.Kommentar-Avisa.no

1. Innledning

Bibelen er den viktigste kilde til historisk kunnskap om verdens første årtusener. Men dessverre blir Bibelen ofte oversett eller latterliggjort i historiske sammenhenger. I tidligere tider var mange opptatt av å datere viktige hendelser ut fra Bibelens tidsangivelser (Bibelens kronologi).. Et meget grundig forsøk på dette ble gjort av den kunnskapsrike erkebiskop James Ussher (”Archbishop of Armagh and Primate of Ireland”) på 1600-tallet. Hans verk The Annals of the World ble publisert i 1658 – to år etter hans død, etter at det var utgitt på latin i 1654. Ussher’s kronologi var høyt ansett, og har vært trykt i margen på engelsk-språklige bibler. Opplysningene i det følgende bygger på en utgave som er revidert og oppdatert av Larry og Marion Pierce og trykket av forlaget Master Books i USA i 2003. Dette er et veldokumentert verk på 960 sider i stort format, og det medfølger en diskett.

Å arbeide med bibelsk kronologi er ingen enkel sak. Derfor kan man vel ikke utelukke at det kan forekomme feil i Ussher’s bibelforståelse og kronologi. Men det er grunn til å anta at slike feil i tilfelle er av liten betydning relativt sett. Hvis man aksepterer Bibelen som pålitelig, kan man antagelig også, i store trekk, akseptere Ussher’s kronologi.

Ussher daterer verdens skapelse til år 4004 f. Kr. Det betyr at jorda er ca 6000 år gammel. I det følgende skal vi, basert på Annals of the World, oppgi tidsangivelser som e.b. (etter begynnelsen, dvs. regnet fra år 4004 f.Kr.) Men samtidig skal vi også bruke den vanlige tidsangivelsen før Kristus (f.Kr.).

2. Lang levealder bringer historien nærmere og fremmer vekst på alle områder

Menneskehetens felles stamfar, Adam, levde i 930 år. Bibelen forteller oss at både levevilkårene og levealderen ble radikalt forandret etter floden. Vi vet ikke så mye om Adams helse, yrke, bosted, osv., men det er ikke vanskelig å forestille seg at han trolig fungerte som et levende leksikon. I nesten tusen år kunne Adam fortelle sine etterkommere om Herren, om skapelsen, om Edens hage, om syndefallet, om utdrivelsen fra Eden, om gudsdyrkelse, om oppfinnelser, om næringsliv, om konflikter, om naturkatastrofer, om personer, ja kort sagt om det meste som hadde hendt blant mennesker i løpet av 930 år. Jeg vil tro at Adam var en yndet foredragsholder!

Mulighetene for befolkningsvekst og kulturell og økonomisk utvikling var enorme under slike vilkår. I vår tid er en person kanskje voksen i 20-årsalderen og ferdigutdannet i 25-års alderen. 40 år senere er han kanskje mest opptatt av å nyte livet og skaffe seg selv tidsfordriv. På Adams tid kunne den modenhet og fagkunnskap som en person tilegnet seg være til nytte i flere hundre år. På den annen side lå det også godt til rette for opphoping av ondskap. Syndefloden illustrerer dette.

Metusalah levde fra 687-1656 e.b. eller 3317-2349 f.Kr. Han ble 969 år gammel – det eldste menneske som noensinne har levd – og han døde i det året Syndfloden kom, dvs. i år 1656 e.b. eller år 2349 f.Kr. Hele 243 år av levetiden til Metusalah var samtidig med Adams siste leveår. Bortsett fra eventuelle praktiske hindringer, hadde Metusalah således god anledning til å snakke med sin 4-tippoldefar Adam om alt det som hendte i begynnelsen. Han kunne også fortelle det han hørte videre til sin sønnesønn Noah og til sine oldebarn Sem, Kam og Jafet, som alle overlevde syndefloden og som ble stamfedre til alle verdens forskjellige folkeslag.

3. Sem, en mann med vidt historisk overblikk

Sem levde fra 1558-2158 e.b. eller fra 2446-1846 f.Kr. Sem ble 600 år gammel før han døde. Hele 98 år av Sems levetid var i tiden før Syndefloden. Vi må derfor regne med at Sem hadde et inngående kjennskap til leveforholdene før Syndfloden. Personlig holder jeg det for overveiende sannsynlig at menneskeheten før Syndfloden hadde utviklet et slags skriftspråk. Det ville være høyst merkelig om man, under så gunstige betingelser som er skissert ovenfor, ikke hadde utviklet et skriftspråk i løpet av 1656 år. Men dette er selvsagt spekulasjoner. Går man videre med spekulasjonene, kan man tenke seg at Noah og hans sønner ikke bare hadde dyr i arken, men også nedtegnelser om for eksempel metallurgi, byggeteknikk, navigasjon, historie, osv. Arken var jo et kjempestort skip, og det ville heller ikke være unaturlig om de hadde med seg redskaper, modeller, osv. Alt dette er som sagt spekulasjoner, men kanskje vi her kan finne noe av forklaringen på den fantastiske dyktighet som visse folk hadde allerede et par tusen år f.Kr., for eksempel på byggekunstens område.

Sem levde også under språkforvirringen i forbindelse med byggingen av Babels tårn. Ussher daterer språkforvirringen til år 1762 e.b. eller år 2242 f.Kr., dvs. 106 år etter Syndfloden. Sem levde så lenge at han kunne snakke med for eksempel både Abraham og Isak. Han kunne fortelle dem om skapelsen og syndefallet som han hadde fått fortalt fra Adam selv med bare Metusalah som mellomledd, og han kunne fortelle om syndfloden og språkforvirringen som han selv hadde opplevd. Han hadde også rikelig tid til å belære dem og andre om tekniske og kulturelle forhold i tidligere tider.

Var Melkisedek, kongen i Salem, identisk med Sem? Melkisedek framtrer som noe mystisk, men helt klart en svært sentral person i dyrkelsen av Herren på sin tid. Melkisedek var ”prest for Den Høyeste Gud.” Samtidig var han konge i Jerusalem som historisk har vist seg å være en svært vanskelig by å innta militært. Han var en mann som endog en Gudbenådet og mektig mann som Abraham underordnet seg, noe som kommer til uttrykk ved at Abraham ga ham tiende av alt. Navnet Melkisedek (Rettferdighets konge) kan vel like gjerne være en tittel som et navn. Hvis vi gjetter på at Melkisedek er identisk med Sem, så er det ikke noe mer enn ren gjetning, men personlig tror jeg at det er en god gjetning. (For øvrig har jeg fått idéen fra andre.) Det er klart at en mann som Sem nødvendigvis ville være en høyt æret og respektert mann, hvis vi forutsetter at han holdt fast ved sin Gudstro, noe vi ville vente på bakgrunn av alt det han fikk oppleve. Naturlig nok ville han også være en mektig mann. Sem var jo verdens eldste mann på den tiden, og var stamfar for semittene. Samtidig hadde han en erfaringsbakgrunn som ingen i verden tilnærmelsesvis kunne måle seg med. At Skriften ikke identifiserer Melkisedek, kan skyldes at Herren i denne sammenheng ønsker å framstille Melkisedek som et forbilde på Jesus, uten å blande inn forstyrrende betraktninger over Sem’s øvrige særegenheter som Noah’s eldste sønn.

4. Fra Sem til Moses – en mulig overleveringsrekke

Isak levde fra år 2108-2288 e.b. eller fra år 1896-1716 f.Kr. Han ble 180 år gammel. 50 år av Isaks levetid faller sammen med Sem’s siste leveår. Sem var nr. 11 i rekken av far - sønn etter Adam, mens Isak var nr. 22. Her er det altså mulig med overlevering hvor man hopper over mange ledd.

Levi levde fra år 2248-2385 e.b. eller fra år 1756-1619 f.Kr. Han ble 137 år gammel, og var Isaks sønnesønn. 40 år av Levi’s levetid falt sammen med Isak’s siste år.

Kahat levde fra år 2298-2431 e.b. eller fra år 1706-1537 f.Kr. Han ble 133 år gammel, og var Levi’s sønn. 87 år av Kahat’s levetid falt sammen med Levi’s siste år.

Amram levde fra år 2376-2513 e.b. eller fra år 1628-1491 f.Kr. Han ble 137 år gammel, og var Kahat’s sønn. 55 år av Amram’s levetid falt sammen med Kahat’s siste år. Amram levde også de siste 9 år av sin bestefar Levi’s siste år.

Moses levde fra år 2433-2553 e.b. eller fra år 1571-1451 f.Kr. Han ble 120 år gammel, og var Amram’s sønn. 80 år av Mose levetid falt sammen med Amram’s siste år.

5. Moses skrev Mosebøkene

Hvor fikk Moses sin historiske informasjon fra? Det vet vi ikke. Men bibelmaterialet og kronologien gir flere muligheter. Informasjonen kan ha blitt overlevert muntlig eller skriftlig eller kan ha blitt åpenbart direkte fra Herren. Det riktige er kanskje en kombinasjon av disse forklaringene.

Uansett forklaringsmåte, så garanterer Jesus selv for at Mosebøkene er skrevet av Moses, og at de er Guds ufeilbarlige og pålitelige ord.