Gjestekommentar,
Når ble gr.l. §2
opphevet?
Av Johan I. Holm
”NRK-tekst t/v meldte
Læreplanen for faget blir også endret for at opplæringen skal samsvare med menneskerettightene. I regjeringens høringsbrev går den inn
for å endre lovbestemmelsen og fritaksreglene for faget. ”Vi viser med dette at
vi vil behandle livssyn og religioner likt, sier kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell”.
I Grunnlovens §2 står det at ”Den evangelisk-lutherske
Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere,
der bekjende sig til den, ere
forpliktede til at opdrage deres Børn
i samme.”
Ifølge gammel, anerkjent norsk rett er Grunnloven av samme natur som annen lov,
om vel av en høyere orden. Det betyr at den er bindende for all annen rett. Professor
Johs Andenæs sier i sin lærebok om statsforfatningen. ”Grunnloven er den
høyeste rettskilde vi har. I forfatningsretten er den også den sentrale. At den
er høyeste rettskilde vil si at andre bestemmelser som kommer i strid med den,
må vike.---”.
Ifølge gr.l. §2 har Norge en statsreligion. Om den
juridiske forpliktelse som staten dermed har, sier jusprofessor
Knut Robberstad i sin lære bok i kyrkjerett (1957)
side 16: ”Det særskilde innhaldet
i par. 2 er at staten i seg sjølv er konfesjonell.
Det er eit statsfyremål å halda
uppe og fremja den
evangelisk-lutherske læra.”
Det har lenge vært kjent at vår nåværende regjering ikke kjenner seg juridisk
forpliktet til å etterleve gr.l. §2. Det gjelder
tydeligvis også den unge, nye kunnskapsministeren fra SV. Han holder som norsk
statsråd dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å være en høyere
rettskilde enn Norges Grunnlov.