Gjestekommentar, 01.09.08
Av Bjarne Kydland,
i www.Kommentar-Avisa.no
Hva er en katolikk?
Den som har lest en smule historie og kanskje spesielt
kirkehistorie av kristen-protestantisk merke han / hun vil måtte merke seg at,
kort fortalt, dette er nok en bevegelse (Rom) som tilliks med den eller de
politiske bevegelser har tatt målet av seg selv om verdens-herredømme, og
dermed også fremstår for protestantismens og Luthers bibelforståelse som noe
helt kontroversielt og den rene motsetningen til Jesu Kristi misjon i verden,
der Jesus blant annet sier: Joh.
Det hersker så godt som full enighet i den protestantiske
kristenhet om at Åpenbaringsbokens ”skjøgekirke” er den samme ”kirke” som paven
kaller ”kirkens mor” og som ligger i et spesielt fiendskap med Moskva (Olav
Valen-Sendstad) angående verdensherredømme / dominans. (Se nevnte teologs ”13 epistler om verdenspolitikken og det
20. århundres motreformasjon”. Moskva og
Rom. EAC Eikenes forlag, Stvgr.) Samme fiendskapen er henvist til i
Åpenbaringsboken kap. 17,16: ”- - -, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre
henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne
opp med ild.” Her kan vi med full styrke
utbryte som det står skrevet i Rom. 11,33 a: ”O, dyp av rikdom og visdom og
kunnskap hos Gud! - - - -.” Her er
oppreist to onde bevegelser, politisk og religiøs orden (Moskva – Rom) som
begge søker verdensherredømme, med den følge at den ene tyner den andre. Et
slikt ondt rike kan ikke bli stående, er Guds Ord. (Se:
Men Rom har til dette formålet, om verdensherredømme omgitt seg med en orden, av 1540, bestående av de såkalte jesuittene. Dette er en regulær kamporganisasjon og intet annet.
Til nevnte tretten epistler om Moskva og Rom har O. V.- S. en interessant epilog, den 14.
epistel kalt: BØR JESUITTENE FÅ
ADGANG TIL NORGE?
På spørsmålet ”Om Stortinget bør oppheve eller fastholde jesuitterforbudet er ikke et spørsmål om ånds- og religionsfrihet, men et egenartet politisk spørsmål.” (O. V.-S.)
Ovenstående tese begrunnes med sju punkter:
(Her sterkt forkortede gjengivelser. (1. setning).
For det 1.): Det er enten grov uvitenhet i god tro eller uvederheftighet inntil det uhederlige å gi utseende av at det ikke rår full religionsfrihet og toleranse overfor katolikker her i Norge, om jesuittene er forbudt.”
2.) At jesuitterordenen er en religionspolitisk kamporganisasjon framgår av dens organisasjonsprinsipper.
3.) ---av dens mål og midler.
4.) --- av dens historie.
5.) ---av dens typiske taktikk.
For det 6.): Konsekvensen av de nevnte fem punkter er at vi står overfor et egenartet politisk spørsmål.” Og O.V.-S: spør: ”Bør ikke den norske regjering i åndsfrihetens og toleransens navn ta initiativ til å åpne Norge for fritt og fullstendig uhindret arbeid av Moskvas politiske kommissærer og GPU? Hvilken forskjell - - - -? ? osv”
For det 7.): Her stilles ytterligere flere interessante og strategiske spørsmål til regjeringen.
Han tar videre opp spørsmål: ”Angående den kjære A-pakt vil jeg spørre:”
2) På historisk grunnlag at vi i århundrer har levd i fred med Russland og på det politiske grunnlag at vår regjering ønsker å leve i fred med vår østlige nabo, spør jeg: Mener regjeringen at det er anstendig politikk den ene dag å vedta beredskapslover og svære militær-bevilgninger til forsvar mot Russland, for så den neste dagen ved en grunnlovsforandring å åpne landet for Moskvas dødsfiende i Europa, Romas politiske kamporganisasjon, jesuitterordenen?”
Jeg har ønsket å bringe disse spørsmålene på bane fordi det har lykkes Rom, i høyeste grad å fremstå som en interessent, på linje med lutherdom og protestantisme, hvis protestantismen (lutherdommen) på sin side faktisk er Roms motsetning (som religion), slik Moskva på sin side er det som politisk størrelse, på verdensbasis.
Nå, når Amerika, ved presidenkandidat Barak Obama, selv prostestant går hen og velger en katolikk som sin makker i fire år er det all grunn til å stille seg skeptisk til dette at Amerika stiller seg selv i kompaniskapet med Rom, hvis Rom og Moskva er dødsfiender.