Gjestekommentar, 15.09.08

Iransk atombombe?

Av Bjarne Kydland, i www.Kommentar-Avisa.no

Våpen blir utelukkende ”smidd” for å drepe, det være seg i rettferdig - som i svikefull krig, og når det gjelder Iran behøver heller ingen tenkende menneske være i tvil om hvem som skal ”ut av kartet.”, nemlig verdens to verdigste demokratier (Israel og USA). Nettopp de to som har tilbrakt verdens folk og nasjoner de største dåder, bragder og goder/velsignelser. Om så Iran skulle lykkes hva har vi da igjen? Jeg vil si: Vi har mindre enn ingenting. Vi har bare enda mer gru og forferdelse enn Afganisten, under Taliban.

Det eksisterer ikke, i dag det mennesket, samme i hvilken himmelretning en retter søkelyset, som vil tro noe annet enn et Iran med atomvåpen også er rede ”på timen og dagen” til å utføre dette forræderiet og sviket, i fullskala, mot menneskeheten. Her er det ikke snakk om, først og fremst å ramme militære anlegg og område, men hva og hvem som helst.

Vi har et vers i Åpenbaringsboken som forteller noe om ødeleggelseskreftenes parat inntagne stillinger og intensjoner. Rede til å utrydde tredjedelen av alle mennesker. Intet står igjen å utrette før tilslaget / forræderiet kan effektueres. Se Åp. 9:15: ”Og de ble løst, de fire englene som var holdt rede og stod ferdige for timen og dagen og måneden og året, til å drepe tredjedelen av menneskene.”

Hva gjelder Iran, kan vi trygt kalle disse ”fire englene” for fire atombomber.

Skal den iranske og selverklærte atomgalskapen og ondskapen kunne avverges, må det være rett å si at det er bedre å ofre militære områder av Iran fremfor tredjeparten av menneskeheten. Ingen diplomatiske anstrengelser har til dags dato hatt den ringeste innflytelse på denne nasjonens faste forsett, om å stille opp sine ”fire engler.”

Jeg ville derfor tro at også alle andre aktører i storpolitikken ville være enig i dette. Mister menneskeheten de to nevnte nasjoner, vår eneste garanti for demokrati av høyeste klasse, da er i alle fall verden, fra den dato ubeboelig, av mange årsaker, og ville være verre faren enn tilstandene etter Syndfloden.

Med et slikt svikefullt scenario på plass må en spørre: Hva vil for eksempel en bevegelse som ”Fred Nå” oppnå, uten å kaste folk blår i øynene?