Gjestekommentarer,
Hva lever du av?
Av Bjarne Kydland,
i www.Kommentar-Avisa.no
Jesus sa: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hver Guds ord.”
”Hvert Guds ord!” Det vil si en hel Bibel. Det er slik nødvendig at, skal en overleve som en disippel må en daglig ta sin porsjon av Bibel og bønn. Hvert Guds ord, tilliks med dagens ”brød.” Her har Kornprinsesse Mette Marit helt rett, idet hun minner oss om Pietismen.
Da og bare da kan jeg ”nå frem til oppstandelsen fra de
døde!” (Fil. 3:11) Gud våker over sitt ord, så han fullbyrder det. Jeremias
Mange mennesker vil si at vi lever av ”brød” alene. Skal vi si at ateisten er en som lever av brød alene, eller - - - ? Her finnes ingen Gud eller Ånd. Mennesket er for dem bare kjød og en mutasjon av apekatten. Disse menneskene (gudløse) er utsatt for alle mulige slags villfarelser (ikke minst vitenskapelige teorier) og åndelig forkrøpling og ender i det ytterste mørke, kanskje best kjent som helvete, med tanke på Ole Hallesby`s radiotale fra januar 1953. Mange går da først igjennom et formørket og turbulent liv og siden får dette sin fortsettelse i evigheten. En sa det slik: ”En selvmordsbomber får leve i bombeeksplosjoner i all evighet.”
Hva levde Jesus av?
”Jeg har mat å ete som dere ikke vet om,” sier han i Joh.
Vi har en Far i Himmelen, var Jesu svar til dem. ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og fullføre hans gjerning”, sa han. Det var noe annet enn ”brød” det.
Hvem sin vilje gjør
fornekterne, som mener om seg selv at de bare er kjød og bare er i behov av
nok ”brød og sirkus.” og vitenskapelige teorier. Bibelen sier at de er forført
av ”ondskapens ånde-hær i himmelrommet.” Ef.
Hva lever så denne hæren av? Så definitivt ikke av ”ateist-føde”, eller av apekattens, men de lever, som Jesus, av å gjøre hans vilje som har sendt dem. Det er Satans vilje, som alltid har den motsatte agenda av Jesus Menneskesønnen. Satan vil bedra menneske, og blant annet fortelle dem at de kommer fra apekatten og dør som apekatten. Og har du brød nok så har du det du trenger. Altså: De propaganderer for en halv sannhet. Men det strekker ikke til, men ender, for å si det slik på ”halv-veien”. Enn skjønt tid og evighet er ikke noen halv-vei.
Ateisten ler av Jesu utsagn om ”det levende vann” og av sannheter som er nedlagt fra verdens grunnvoll. (Hebr. 4:10) I dag er det vitenskapen som teller, vil de si. (Joh. 4:12)
Vers 14: ”men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.” Det var ”føde” det!
Hva levde ”Den
fortapte sønnen” av?
Om ”Den fortapte sønnen” står det i Luk.15:16: - - - og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noe.” Men denne sønnen fant da fort ut at hjemme hadde han en far som hadde plenty opp av alt det han måtte ønske seg, for svineskolmene holdt langt fra mål til å gi noen oppdrift i livet. Livet kan umulig bare være dette å fylle seg med, var det svineskolmer. (eller hva som helst) Og den dagen måtte ”ondskapens ånde-hær” gi tapt og dens føde ble avslørt. Lykkelig den som ikke kan nøye seg med bare svineskolmer eller svinekotteletter, for den del. (”kjøttgrytene i Egypt.”)
For denne sønnen ”kom til seg selv” (Luk. 15:17) ”Hvor mange leiefolk hos min far har fullt opp av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for deg.”
Men faren gav ham sitt beste ”brød”. Han slaktet gjøkalven og de åt og var glade, med spill og dans. Men han fikk mer. Han trengte ikke leve av ”kotteletter” lenger. Han fikk beholde sitt fulle barnekår, som han var sikker på at han hadde spolert. Hva om faren bare hadde gitt ham ”brød” og knapt nok det. Ikke noe mer? Av dette vil en skjønne at en gjør en stor feil / synd mot sin sønn / datter om en avviser ham / henne som familiemedlemmer etter at de har latt seg forføre og omgås i ødeleggende vennelag.
Ondskapens ånde-hær hadde fordreiet hans sinn og tanker, men han ”kom til seg selv” og sa - - -. (v. 17)
Av dette kan vi se at Faderen er en tilgivende og nådig Fader, mot alle som har spolert sitt liv blant skjøger og svineskolmer.
Jesus sier: ”Derfor sier jeg dere: Hver synd skal bli menneskene forlatt, men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt.” (Matt. 12:31) ”- - - men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1: Joh. 1:7)
Bibelen sier helt klart at, ethvert menneske er gjenstand
for nåde og tilgivelse, for Jesu skyld. Ondskapens ånde-hær i himmelrommet er
avskåret denne gunst og privilegium og er
henfallen til ”de evige straffelidelser.” Mennesket gis muligheten til å unnfly
vreden, den som ikke ”spotter ånden.” (se også Joh. 12,47 og Ezekiel
18,23: ”Do I have any pleasure at
all that the wicked should die?” says the Lord God, ”and not that he should turn from his ways
and live?)
Og slik leser vi i 1. Tim. 2:1: ”Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, trakksigelser for alle mennesker, - - - - . Nå kan mennesker løses fra sin bundethet av ondskapens hærskarer- og gå fri djevelens bedrag, som sier: Har du ”brød og sirkus” så har du det du trenger.