Gjestekommentar,
”Er det ikke
som et stort mirakel?”
Av Bjarne Kydland
Her sitter BT`s politiske redaktør og fordeler det hun vil kalle politisk ”rot”. Og at ”rotepave” Nr. 1 befinner seg på USA`s presidentstol: George W Bush.
Hun ”flyr” altså 8 – 10 timer mot ”solnedgang” for å finne rotet, og hun finner det selvsagt blant verdens sterkeste ”høyrekrefter”, om en kan fremstille det slik. Det er nemlig Israel og USA som bærer skylden for alt som må skrives på konto for: ”Verdens miserable forfatning.” Dette blir en avledningsmanøver fra ”venstrebevegelsen.” (Hvem er forresten venstre? Vi trodde at Magnhild Meltveit Kleppa soknet til høyre, men nei.)
Hva befinner seg bare 50 – 60 bil mil lenger mot øst? Her sitter nemlig en sosialistisk regjering på ”den norske stol ”og driver et råkjør, langt utover hittil kjente ”fartsgrenser” (Grunnloven) og manøvrer landet og folkets sjel direkte mot venstre og middelalderlige tilstander. (Muhammed startet den gang, ca. år 610)
Dette kjøret går ut over alt det Norge hittil har vært kjent for hva kirke, skole, hjem og familie angår. Hele Det norske samfunnet skal legges om, for vi har vært på ”feil kurs” nemlig, sier sosialisten Jens Stoltenberg. Han forsøker seg nå på å legge om hele ”elveleiet”. (les stemmeflyten fra høyre til venstre)
Dette resulterer selvsagt i tidens rot på norsk jord, sier jeg. Spør bare den norske lærerstand. Det er flere 10-år siden norsk skole har hatt den nødvendige ro og fred for at læresituasjonen kan fungere optimalt, i klasserommene. Og 100 % elevmasse er blitt barnehagebarn.
Hva er det disse ”roter bort?” Er det ikke den ”ideologi”, som på verdensbasis nettopp har skapt de mildeste, varmeste og mest menneskevennlige samfunn, og hvor menneskerettighetene ble ført i pennen.
Tomrommet som oppstår etter dette ”rotet” fylles opp med fremmede ideologier, antageligvis mest sannsynlig islamisme.
Men vi har: Evolusjonisme, humanisme, feminisme, ateisme osv hvis alle sammen i sin agitasjon garanterer et hardt og kalt samfunn hva menneskelige håp og lengsler angår. Her finnes ingen Gud, er deres refreng.
Tar vi for oss bare en gren av ovenstående -ismer, så sies det at vi kommer fra apekatten og er et resultat av millioner og atter millioner av utviklingsår. (for ikke å si lysår.) Her er ingen bibelsk Gud.
Til mer hele samfunn tenker i slike baner, til mer vil folk konsekvent handle etter det de lærer, i norske klasserom. Dette holder også sosialistene for å være logisk tankeføring.
Dersom menneskelivet
ikke er noe spesielt så har det heller ingen verdi. Er der ingen Gud, og slik
heller ingen autoritet, da kan enhver avgjøre for seg selv hva som er rett og
galt. Storparten av studentene vil kanskje ikke skjønne sammenhengen mellom
voldsutøvelse og evolusjonslæren (dog noen har skjønt), men i og med dette vil
et slikt anti-Gud-trossystem ha forledet og forført dem til å tenke at livet er
helt uten noen hensikt, og håpløst.
Her kommer Jørgen Løvlands ord (1848 – 1922) (etter unionsoppløsningen med Sverige Norges første utenriksminister, statsminister 1907 – 08) til anvendelse: ”Gud hjelpe! Dei hev mista vitet og vår Herre!”
I sin ytterste konsekvens ser det ut til at dette, for noen kan føre inn i skjebnen som masse-drapsmenn, (som vi har sett det ikke minst i USA). Deres diagnose blir som det heter i fyndordet: ”Pa`nta rei.” (gr.) ”Alt flyter” (for dem) Livet gir ingen mening! Apekatt!
Emnet er godt kjent også i Bibelen: En kan ikke så ugress og så gå hen og undres når det ikke ble hvete av det. (Litt forkortet, red.)