Gjestekommentarer,
Den norske skolen. (terrorisme på norsk?)
Av Bjarne Kydland, i www.Kommentar-Avisa.no
Quo vadis?
Svaret må ha stått klart for tenkende mennesker i dette landet svært lenge nå etter hvert, vil jeg tro. Men hvorfra kommer så denne ”skoleretningen”? (les forfallet) Politiske myndigheter, og ingen annen må holdes ansvarlige. Og som jeg har vært inne på før: Er skolen syk da er også hele samfunnet sykt. Heller ikke det har undertegnede vært i tvil om, på lange tider nå. Samfunnet som sådant er Meget sykt! Det er den bitre sannheten om kongeriket Norge.
Disse tankene ble igjen rippet opp hos meg da jeg leste ”lektordesertør” Lene Thowsen`s kronikk i Bergens Tidende for torsdag, 22. mai: ”Jeg er en lektordesertør.” Hun har mye å meddele oss i så måte: ”Hvorfor eller Hvorfra?”, og mot slutten sier hun: ”Lærerflukten vil fortsette dersom ikke skolens og lærernes status oppgraderes.” Nettopp! Her falt meg i tankene hva Audrey Kurth Cronin sier i: ”ENDING TERRORISM” (Adelphi Paper) ”Terrorismens strategiske logikk er å trekke tilstrekkelig makt ut av nasjonalstaten til at en svakere, ikke-statlig aktør kan oppnå sine politiske mål.” Disse mål oppnådde HAMAS, med ”bevegelsens” (Ap`s) beredvillige støtte, og Gaza gikk i oppløsning, noe som alltid vil være resultatet blant folk og grupper som ikke forstår å verdsette demokratiet, men foretrekker og svermer for ”hykleriet” og diktaturet. (les gjerne: terrorisme på norsk.) Og som nå også vil bli det norske folkets vanskjebne (gå i oppløsning) i og med, at en ikke-demokratisk ”bevegelse” søker å omdefinere / løse opp den bibelske ekteskapstanken, samfunnets grunncelle Nr 1 (+ + +) (les: terrorismefrukter), som er og blir ethvert sunt samfunns eneste bæredyktige ”byggekloss”.
Her til lands har vi en politisk maktfaktor, som aldri et øyeblikk i sin historie har hatt en eneste sunn og sann sans for den vestlige demokratitanken, men som derimot både direkte og indirekte søker å motarbeide den, på alle fronter. (se Edvard Bulls bok fra 1920-årene) ”Bevegelsens” fremtreden er samtidig så besnærende, utfordrende, provokatorisk og manipulerende med tanke på å oppnå overherredømme i samfunnet, at ellers rett-tenkende mennesker og politikere, som mer enn gjerne hegner om demokratiets vesen ganske enkelt ikke begriper hvilken ”ufyselig” (skrekkelig) politisk motstander de har med å gjøre, og som like godt, som for eksempel Senterpartiet, går rett inn i ”løvens gap” (les ”bevegelsens -”), for her skal vi endelig få vist folk, mener de, hva vi er god for og ikke er til å spøke med, tror de. Resultat? Det mest talende enkelteksempel er uten tvil Magnhild Meltveit Kleppa`s ”salto mortale” vedrørende det bibelske ekteskapet, og dernest hele partiet (hennes).
Vi har ”so gar” hørt signaler om at andre norske småpartier kan tenke seg å foreta samme sorti, med fare for å bli ”moset” og gjort ugjenkjennelige, - som ”bøndenes parti. (?)(Sp) Noe som har vist seg å være et resultat etter bare kort ”giftermål.”
Hvorfor er det slik? Jo straks får slike partier (desertører) ca. 80 % av norske journalister (les: sosialister) over på sin side (det smaker) og de blir rost ”opp i skyene,” som samfunns modigste velgjørere, og reddende engler. Disse journalistene fungerer som mikrofonstativer for politisk korrekthet og aktivisme. (les norsk terrorisme) De driver manipuleringer med ord og definisjoner. Bruker halvsannheter, usannheter, sannheter og myter, som var det fullgod og førsteklasses ”vare.”. Og de er fullt på linje med Hamas i de fleste internasjonale spørsmål. (les ikke-demokratiske interesser) Samtidig som de snakker demokrati - demokrati ”til fråden står ut av munnen.”
Konklusjon:
Den norske skolens eksisterende forfatning, både hva gjelder bygninger og innhold, og som en konsekvens, hele det norske samfunnet også, er hovedsakelig et resultatet av krefter som vil ”trekke tilstrekkelig makt ut av nasjonalstaten til at en svakere, ikke-statlig aktør kan oppnå sine politiske mål.” (som utelukkende er ikke-demokratiske og diktatoriske mål. Som det heter: ”En har aldri høstet druer av tistler.”)