Gjestekommentar, 25.08.08

Åndskamp

Av Bjarne Kydland

”Kampen som ikke er over.”

Jeg har allerede indirekte gitt synspunkter til lederen i STAVANGER AFTENBLAD (SA), av 01.07.08: ”FORSONINGSMØTE - ET FØRSTE STEG” Denne lederen går på rogalendingen Arnfinn Nordbø og hans 10-års kamp mot homofil praksis og som nå i alle fall er over, sier han. Mitt innlegg tok for seg Glen Bruviks ”Hate speech” i SA av 10.08.08.

Kort går mine vurderinger ut på den velkjente ”saken” om ”lillefingen.” En kristen kirke kan ikke gi autorisasjon til èn aktivistgruppe, stor eller liten, som er bygd på ignorans av Biblens Ord. I slike tilfeller er valget: ”Alt eller ingenting.” Her finnes ingen ”mellomting eller adiafora / prutningsmon. Dette, ser jeg SA`s lederskribent er enig i og innforstått med, idet avisen hevder: ”Og erfaringen tilsier at så vil skje (homofile må få sin vilje presset igjennom. ( min anmerk.) slik eksempelvis kirken har skiftet syn (gitt tapt) på skilsmisse og gjengifte.” (nettopp her er jeg av dem (eks. Barrat, Hallesby) som mener Bibelen åpner, i visse tilfeller. I andre tilfelle er det ikke mer å si da disse alt, på urett vis, har forlatt sin make til fordel for en annen.) Her, sier SA-lederen, at kirken har begynt en utglidende praksis, og at dette, følgeriktig fordrer oppfølging mot tilsvarende bibelfremmede aktivitetsgrupper.

Ja slik blir det bare, og det er det utsagnet om ”lillefingen” vil gjøre oss oppmerksom på. Kirken kan ikke gi enkelte aktivistgrupper spesialbehandling, og når den så har åpnet for èn gruppe som vil følge sin egen ”bibel” (se Ap. gj. 15, 19 – 20) så må det bli til at den, til sist åpner for alt og alle tilsvarende grupper og utenombibelske meninger.

I innleggets heading er oppført hva saken gjelder. Dette er en åndskamp og den ene hovedinteressenten er Satan. Det kan vel hende at han, Satan, i motsetning til mennesket har forestilt seg en grensestrek som skal trè inn et eller annet sted, men ikke tror jeg det. ”Det eneste han er opptatt av” ser ut til å gå ut på å innbille menneskene at han ikke finnes i det hele tatt. Han har aldri anerkjent at det skulle finnes grenser for menneskelig utfoldelse av noen art. Han spør i dag som fordums: ”Har Gud virkelig sagt. . . .? En kirke på denne glideskala kalles i Bibelen for en skjøgekirke, altså en ikke-kristen kirke. Her er endogtil folk på venstresiden, fra først på 1970-tallet enige. Sosialistisk Valgforbund i Stavanger skriver i Orion Debatt, i boken: MELLOM LUTHER OG MARX: ”Bodskapen kan aldri omtolkast eller ”prioriterast bort” utan at kyrkja misser sin indentitet og i teologisk forstand ikkje lenger er kyrkje.”

Kirkens styringsmè er Korset (Jesus) og styrer den etter surrogater / etterligninger blir resultatet deretter: forlis / fortapelse. (samme bok) Og: ”- - , men ved å gjera synda mindre radikal endrar ein også direkte eller indirekte sjølve frelsesverket.”

Dagens kirke vil så definitivt tjene to herrer, og igjen sier Bibelen: ”Den går ikke!” ”Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.” (Matt. 6:24 og Luk. 16:13)