Gjestekommentar, 01.04.06

 

 

Om å brenne Bibelen

Åpent brev til TV2 og Otto Jespersen.

 

 

Av Trygve E. Gjerde

                   

 

            Jesus sier ved sin apostel: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Det var i begynnelsen hos Gud. Alle ting er blitt til ved det, og uten det er enn ikke en eneste (ting) blitt til (av alt det) som er blitt til. – Og  Ordet ble kjød og bodde iblant oss – og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårnes av Faderen, - full av nåde og sannhet. Joh. 1, 1 – 2 og 14. Videre sier Han: Sannelig sier jeg eder: Alle synder og bespottelser kan bli menneskenes barn forlatt, hvor meget de enn spotter (Guds Sønn); men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han har i evighet ingen forlatelse, men er skyldig til en evig dom. Mark. 3, 28 – 29; Mat. 12, 31; Luk. 12, 10; Heb. 6, 4 – 6.

            Bibelen, Guds eget Ord, lærer oss at Ordet og Jesus er ett. Den som brenner Bibelen brenner Jesus! Du Otto Jespersen brente Bibelen og Jesus, Satan vil gjøre det samme, men han vet han skal brenne evig i helvete, ønsker du det samme?

            Hvorfor brente du min Jesus? Han har ikke gjort deg annet enn godt! Han skapte deg i sitt billede, i Guds billede skapte han deg, men du og alle oss andre mistet det i syndefallet. Men Han ønsker å gjenopprette det falne gudsbillede i vår hjerter, også ditt. Hvorfor brente du Ham? Han døde på Golgata kors for dine synder og oppstod på den tredje dag til vår rettferdiggjørelse. Hvorfor brente du Ham? Han har elsket deg med en evig kjærlighet til omvendelse. Hvorfor brente du ham? Du har antatt satans billede i stedet for Guds billede, var det ikke derfor du brente min Jesus? Jeg vil hilse deg med tre sangvers som viser hvor alvorlig dette er:

 

                O tenk de millioner år I salig fryd, min venn! Som Jesu venner nyte får,

                Men kast og blikket hen Til helvedpølen sort og het, Hvor de fordømte må gå ned

                :,: Og bo i evighet. :,:

 

                Der tenners gnissel, hyl og gråt Gjenlyder vidt og bredt. De arme våndes, vet ei råd,

                De selv sin seng har redt. De pines uten ro og rist, Der gnager ormen uten frist

                :,: Se syndens lønn til sist. :,:

 

                Nu helvede og himmerik Deg foremalet står, Stå stille og betenk nu deg,

                Hvor hen din vei nu går! Akk hør! Og kom det vel i hu: Til ett av disse kommer du -

                :,: O velg, min venn, velg nu! :,: