Valgkamp eller
åndskamp?
Av Konrad
Fjell, gjestekommentar i www.kommentar-avisa.no -
Under overskriften ”- Vilt krav om likestilling” i Dagen 30. april d.å. er det gjengitt et intervju med Rolf Reikvam (SV), som er leder for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Foranledningen er at en eventuell rød-grønn regjering til høsten foreslår å oppheve unntaket fra likestillingsloven for Den norske kirke.
Arbeiderpartiets kirkepolitikk
Dette er ingen ny sak. Før andre verdenskrig kjempet Det norske arbeiderparti (Ap) for å få avviklet hele statskirkeordningen. Imidlertid ble kirkens stilling i folket styrket gjennom krigen. Kirken avgrenset seg klart mot nazifiseringen gjennom dokumentet ”Kirkens Grunn”, som gjennomført holder fast ved både Bibel og bekjennelse. Gjennom hele krigen kjempet kirken for det enkelte menneskets rettigheter. Kirken dannet slik spissen i fronten mot nazityskland. Bak fulgte både politikere og rettsvesen og lærere og et samlet folk.
Etter andre verdenskrig måtte derfor Ap skifte strategi. De innså at programformuleringen om at statskirkeordningen måtte avvikles ikke hadde nådd fram. Nå ønsket Ap å beholde statskirkeordningen, men sikre seg kontroll i kirken ved sakte men sikkert å infiltrere kirken, ved bl.a. bevisst og langsiktig utnevnelsespolitikk. For eksempel har Ap utnevnt flere av våre ugudelige biskoper. Og langt flere har de foreslått. Man kan bare nevne den siste bispeutnevnelsen.
Prosessen fram til utnevnelse av ny biskop i Oslo, fikk mildt sakt en uhørt oppmerksomhet både politisk, faglig og i media. Ap representert ved Jens Stoltenberg uttrykte dagen etter utnevnelsen av Kvarme, en tydelig misnøye. Bl.a. kunne man lese følgende i Aftenposten 12. mars d.å.: ”Kvarme har holdninger og står for en politikk som ikke bidrar til en åpnere folkekirke. Særlig gjelder dette hans syn på homofile.”
Til tross for både Bibel og bekjennelse – som kirken bygger på og er underlagt – ville altså Ap også denne gangen ha utnevnt en biskop som svarte til deres programfestede kamp for total likestilling. Selv om Ap ikke nådde fram med sine ønsker denne gangen, har de gjort det mange ganger før. Summa summarum må man dessverre gi Ap den ære å ha lyktes med sin strategi, og greid å ødelegge Den norske kirke (DNK) under parolen ”en åpnere folkekirke”.
Rolf Reikvam og SV
Når SV nå vil kjempe for at likestillingsloven også skal gjelde for DNK, er dette ingen ny tanke. Tanken er helt i tråd med SV`s sosialistiske arv.
Imidlertid ser det ikke ut til at Reikvam og SV er kjent med at det sanne kristenfolk sakte men sikkert har forlatt DNK. Derfor tror Reikvam at det vil bli like lett å innføre likestillingsloven i alle kristne trossamfunn i Norge, som i DNK. Hvilket han overfor Dagen uttrykker på følgende måte: ”- Me må forventa at folk følgjer norsk lov. Noko anna må få konsekvensar, seier Reikvam og minner om at mange av trussamfunna er avhengige av statsstønad.”
Til dette må det bemerkes et par ting. For det første merker vi gjennom et slikt utsagn den totalitære ånd som råder på den sosialistiske venstrefløy. Man vil tvinge ens egne polititiske tanker og meninger på hele folket. Om man ikke vil, så skal man tvinges men list eller makt. Hvilket Reikvam også er villig til. For om man ikke vil følge Reikvam og hans sosialistiske meningsfeller i deres kirkepolitikk, så truer de med å ta fra de kristne trossamfunnene statsstøtten. Man merker seg hvilket hat som her ligger til grunn overfor annerledes tenkende og særlig de kristne.
For det andre er det fornødent å minne om at den sanne troende må lyde Gud mer enn mennesker. Om staten og lovverket, eller for den saks skyld DNK, skulle påby noe som er i strid med Guds ord, måtte den kristne kjempe mot dette påbudet som døden og Djevelen selv.
Valgkampen har i høyeste potens også blitt en åndskamp.
Men mot slikt kan den troende frimodig nynne: ”Guds Ord det skal de nok la stå, og ingen takk de høster. Gud selv vil mektig med oss gå, hans gode Ånd oss trøster. Og tar de enn vårt liv, Guds, ære, barn og viv, La fare hen, la gå! Mer kan de ikke få. Guds rike vi beholder.”