Av Konrad Fjell
I mars dette år kom stortinget med stortingsproposisjon nr. 42, som omhandler den videre moderniseringen av forsvaret i perioden 2005-2008. En kan oppsummere innholdet i følgende punkter:
For det første skal både luftforsvaret, hæren, sjøforsvaret og heimevernet moderniseres ytterligere. Det tas sikte på at de forskjellige våpengreinene skal gjøres så operative og anvendbare som mulig med de midlene som er satt av til forsvarsbudsjett. Dette medfører at logistikk- og støttevirksomhetene i Forsvaret må slankes vesentlig.
Det andre punktet er, og som kommer meget tydelig fram av stortingsproposisjonen, er at reaksjonsevnen på styrkene og kapasitetene skal presses ned til et minimum. De forskjellige enhetene skal kunne forflytte seg over lange strekninger på kort tid. Trusselbildet en ser for seg er terrorangrep, som for eksempel anslag mot en oljeplattform.
For det tredje skal det etableres en ISTAR-kapasitet for overvåkning, etterretning, målidentifikasjon og rekognosering. Dette er et felles NATO-prosjekt. I tillegg skal det opprettes en felles ubemannet luftfartøysskvadron. Målet med dette og lignende NATO-prosjekt er at styrkene i de forskjellige NATO landene skal tilpasses hverandre, noe som igjen fører til større slagkraft og økt bredde i internasjonale operasjoner.
Og for det fjerde skal Forsvarets personellforvaltning forbedres og tilpasses de nye utfordringene. Verneplikten skal holde fram, men også den skal tilpasses Forsvarets nye behov.
Vi skal se litt nærmere på disse punktene. Før vi gjør det tar vi oss tid til å se hva sentrale personer i Forsvaret og i forsvarsdepartementet sier.
”Med den kalde krigen forsvant det meste av det som hadde vært det norske forsvarets rasjonale gjennom hele historien. Nå var det ikke lenger fare for at vi skulle bli utradert som selvstendig nasjon med makt, slik vi faktisk ble i 1940. Nå virker det som om faren for den type konflikt har havnet på historiens slagghaug.”
Dette er det generalløytnant Sverre Diesen som sier. Han er ass. departementsråd for Forsvarsdepartementet. Videre sier han:
”Konvensjonell, høyintensitets krig er bare noe vi kan bli involvert i som følge av vårt medlemskap i det større internasjonale sikkerhetsfellesskap, men da i områder som vil ligge til dels fjernt fra våre egne.” Han påpeker også at i det nye forsvaret trenger vi ikke en alminnelig verneplikt og for å ivareta våre sikkerhetspolitiske interesser er vi helt avhengige av forsvarssamarbeid med andre stater.
På spørsmål om vi trenger en marinebase i Nord-Norge svarte Generalinspektøren for sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth følgende i et foredrag han holdt i Bergen i slutten av april i år:
”Både ja og nei. Men vi må ikke bruke mye penger på en operativ struktur der. Vi har jo en radar i nord.”
Ut fra det vi har sett så langt, kan en trekke følgende konklusjon: Vi kan ikke lenger forvente et konvensjonelt angrep over landegrensene som for eksempel en invasjon. Det er heller ikke nødvendig å ha et operativt forsvar i nord. Og slik forsvarspolitikken drives forventer vi hjelp fra våre allierte. Dette medfører at Ola Nordmann ikke lenger trenger å stille opp for å forsvare Norges frihet. Det siste skal vi se nærmere på når vi sier litt om forsvarets personellforvaltning.
Her er det en rekke ting som åpenbart vil føre galt av sted. Det er også på sin plass å komme med flere eksempler på at Norge som nasjon med våre ledere i spissen er i ferd med å komme inn under Guds forbannelse. Som igjen vil føre til at nettopp det vi ikke forventet, vil skje.
Det må vi ha på det rene med en gang; at det er Gud som styrer historien. Han lytter til folkene og hører om det er noen som roper på ham i sin nød. Da vil han i hast komme til unnsetning. Overlegne folkeslag som klarer seg selv, og ikke har bruk for Gud, kommer under hans dom og han vil straffe dem. Dette er en åndelig lov. Vi kan lese om dette i 5. Mos 28, 3. Mos 26 og Åp 6.
La oss nå se nærmere på det første punktet av oppsummeringen av stortingsproposisjonen. Heimevernet skal moderniseres så vi. Det går fram av stortingsmeldingen at heimevernet er det beste terrorforsvar vi har. Allikevel går denne moderniseringen ut på at 80 000 mann skal slankes til 50 000. Per dags dato er det ingen av disse som har våpen som virker og antall HV-distrikter skal reduseres fra 18 til 12.
Avvæpningen av heimevernssoldatene er i strid mot den kongelige resolusjon av 10. juni 1949: ”Direktiver for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge.” Våre forfedre hadde opplevd noe som de ikke trodde ville skje; 9. april. Etter fem smertefulle år i krig, ville de med denne resolusjonen hindre at vi skulle bli overrumplet på samme måte en gang til. De hadde lært; det kunne skje, det som ikke var forventet.
Hvordan er det i dag? Som vi har sett er det høylytt overmot på våre militære lederes lepper. Det kan aldri skje igjen noe lignende som det som skjedde under andre verdenskrig, sier de. Hva har Gud talt om de stolte og hovmodige: ”For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.” og ”Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem.”
Nå ser vi klart og tydelig hvilken synd og last vi som nasjon har gjort. Vi stoler på oss selv, vår egen kunnskap og forutviten og ikke på Gud. Om vi ikke vender om, går det som beskrevet i for eksempel 5. Mos 28. Gud må straffe. Han vil straffe ekstra hardt fordi vi så dypt og systematisk har vendt oss bort fra å være et kristent folk med en dyp Gudsfrykt, til å bli et hedningeland som dyrker skapningen framfor Skaperen.
Vi kan ikke grundig ta for oss de enkelte punktene vi satte opp innledningsvis, i denne sammenhengen. Allikevel er det på sin plass og si litt om punkt tre og fire også.
Av punkt tre gikk det fram at det satses storstilt på alliansesamarbeid. Diesen sier at vi er helt avhengige av våre allierte for å ivareta våre sikkerhetspolitiske utfordringer. Bibelen lærer oss en hel del om slike ting. I 2. Krøn 28:16ff kan vi lese om kong Akas. Han satte sin lit til sine naboland, og ville ikke søke hjelp hos Gud.
Hva er det som har skjedd med Norge? Vi snakker ikke lenger om at det er Gud som beskytter og bevarer oss. Dermed søker vi heller ikke vår hjelp derfra. Derimot snakkes det mye om våre allierte og hvor sterke vi er sammen.
La oss lære av det eksempelet som Gud har vist oss i bibelen, for det er skrevet til lærdom for oss. Som det skjedde med Akas vil det skje med oss, om vi ikke vender om. Akas fikk i første omgang hjelp av sine allierte, men ble siden grovt sveket, og det var Gud som styrte det hele slik.
Mitt hovedanliggende er ikke å si at vi ikke skal samarbeide med våre naboland og jobbe for fred. Det skal vi gjøre og vi skal ikke egge til strid med noen. Poenget mitt er at vi så tydelig har vendt Gud ryggen. Jeg vil heller ikke si hvordan dommen skal bli, Gud alene vet, men at den kommer, har vi Guds eget ord på – om vi ikke vender om.
Det fjerde momentet i innledningen omhandlet forsvarets personellforvaltning. Hva menes det med at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov?
Diesen har gitt klart uttrykk for hva han mener og det ser ut som det er tatt høyde for hans tankegang i stortingsproposisjonen. Diesens vernepliktsmodell går ut på følgende: av omkring 27000 som blir kalt inn til førstegangstjeneste, er ca 20000 tjenestedyktige. 11000 av disse fases umiddelbart ut og blir ikke sent inn til førstegangstjeneste. Det er kun 9000 som skal inn til førstegangstjeneste og dette er bevisst politikk.
Dette medfører at
vernepliktsverket har blitt et organ til å sile ut de beste mannskapene. For
det er kun de mest motiverte som skal inn til førstegangstjeneste. Altså er det
ikke allmenn verneplikt lenger. Forsker ved NUPI,
Ståle Ulriksen, sa treffende om verneplikten: ”Verneplikten er en gammel myte
som folk tror vi har.” Selv har Diesen uttalt i et foredrag om hvilket forsvar
Norge trenger: ”I det nye forsvaret er det ikke behov for alminnelig
verneplikt.”
Dette sier meg at det ikke lenger er en folkesak å forsvare landet vårt. Det er overlatt til en profesjonell elite. Grunnloven sier at vi skal ha allmenn verneplikt. At 45% av den vernepliktige massen gjennomfører førstegangstjeneste kan ikke kalles almen verneplikt.
Med dette har vi sett at vi som folk har kommet under Guds vrede. Snart vil han straffe oss med sitt vredes ris. Om vi ikke på våre knær ber om nåde og søker tilgivelse for våre synder, alvorlig vender om og lever et sant kristent liv med hjerte og hånd, går det oss galt. La oss gjøre dette, så skal Herren forbarme seg over oss og beskytte oss mot all fare. For; ”Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.” Sal 127:1.