Israels sorg snus til glede på et døgn

 

 

Av Vidar Norberg, redaktør i Karmel Israel-Nytt (Fotos: Heljä Norberg)

 

 

I Israel går sorg og glede hånd i hånd. På den jødiske datoen 4. ijar starter de falnes minnedag. I år sørget israelerne over 21.781 falne soldater som har falt i kamp for sitt lands selvstendighet. Så vendes sorgen til glede over at Israel er en selvstendig nasjon og israelerne feirer sin selvstendighetsdag.

 

Ved solnedgang kommer Israels president, Forsvaret og vanlige israelere til jødenes helligste sted, Vestmuren, for å minnes dem som har falt for land og folk. Presis klokken 20.00 lyder luftvernsirenene over hovedstaden Jerusalem. Biltrafikken stopper opp. Folk stiger ut av sine biler. Mange hoder er bøyd i sorgen over alle som er falt.

Neste dag drar tusenvis av mennesker ut til de militære gravgårdene over hele landet. De legger ned blomster, tenner lys og gråter. Noen ganger ser man en mors hånd som stryker over gravsteinene. Tankene kjenner ingen, men tårene kan alle se.

 

Den best kjente gravgården i Israels land er Herzl-høyden i Jerusalem. Her er for eksempel Theodor Herzl begravet, mannen som grunnla staten Israel 50 år før den ble til. Her ligger også statsmenn og menige soldater som gav sitt liv for landets frihet. På slik en dag kommer både landets president, statsminister, Knessets talsmann, høyesterettsdommer, sjefrabbinere og andre fremtredende personer for å legge ned krans etter statsminister Ariel Sharons tale til nasjonen. Ilden er tent i en tom hjelm, det israelske flagget er firt, fanfarene lyder og det skytes salutt med gevær.

 

Tallene viser at siden 1860 har 21.781 soldater falt for Israel. Siden FNs delingsvedtak den 29. november 1947 har 20.196 soldater falt. Bare siden de falnes minnedag i fjor har 184 soldater, polititjenestemenn og sikkerhetsstyrker falt. Det er knapt en eneste familie i Israel som ikke er berørt av krigen.

 

Den arabisk-muslimske utmattelseskrigen mot Israel er ikke kun en konvensjonell krig med faste fronter foran sivilbefolkningen. Det er en lavintensiv terrorkrig som vilkårlig rammer mennesker på bussen, kjøpesentre og landets gater når selvmordsbombere i Allahs navn blåser seg i luften. På Herzl-høyden er det også satt opp et monument til minne om terrorofrene. Også dem er det blitt mange av. Sivilbefolkningen faller i kampen for Israel. Deres styrke måles i at de ikke gir opp men fortsetter sitt daglige liv, slik at terroristene ikke klarer å tømme gatene.

 

Tallene viser at siden 1920 er over 3500 mennesker blitt myrdet. Men det er særlig den nye intifadaen som har kostet mange liv, og siden september 2000 er over 950 mennesker drept. Siden den forrige minnedagen er 137 sivile myrdet.

 

Israel er på så mange måter kontrastenes land. Det er ennå en bitte liten stat hvor man i løpet av en eneste dag kan rekke et bad i Middelhavet før man kjører slalåm på Hermon-fjellets snødekte topper, reiser gjennom ørkenen til Saltsjøen og avslutter dagen ved Rødehavets strender.

 

Israels selvstendighetsdag

Israelerne er glade i sitt land. På selvstendighetsdagen reiser de på tur. Man kan nesten kalle det for grillfestens dag. Går man til Sacher-parken i hovedstaden Jerusalem er det tett av folk som har satt ut sine griller. Det ligger en eim av grillos over landskapet. Slik er det svært mange steder i Israel og bilkøene ved Genesaretsjøen er en kjent sak som den utålmodige sjel bør vokte seg vel mot.

I år var det rundt 1,5 millioner israelere som besøkte parkene. Og de la igjen 500 tonn med søppel. Mange er sinte på forsøplingen, mens litt lenger ned på den sosiale rangstigen er nok noen glade for at dette skaper arbeidsplasser for dem som skal rydde og svinge kosten etter festen.

  

Selvstendighetsdagen er i sannhet en dag hvor flagget går til topps. Kanskje ikke slik man tenker det i Norden, med flaggstangen som står ved rake bjerkestammer. Nei, de aller fleste flagg er små på en liten plaststang som sitter fast når bilvinduet sveives opp og klemmer det til metallet i døra. I år ble det solgt 400.000 nye flagg til fire millioner shekel. Det var en nedgang på 40 prosent. Det betyr nødvendigvis ikke at israelerne flagger mindre nå enn i fjor, men det kan bety at de bruker flagget fra i fjor om igjen. Tallene forteller ellers at salget av flagg på små «tannpirker» økte med ti prosent. Mange av dem er trolig gått til Israels ambassader og jødiske samfunn i utlandet som også tar del i festen for Israel gjennom mange festlige arrangementer.

 

En årlig tradisjon på selvstendighetsdagen er folketellingen, selv om den egentlig er forbudt i Bibelen. Tallene viste at på Israels 56. selvstendighetsdag var det 6.780 millioner mennesker i staten Israel. 81 prosent av befolkningen, eller 5,18 millioner, var jøder. Araberne utgjorde 19 prosent av befolkningen.

Videre viser tallene at Jerusalem er landets største by med 692.000 innbyggere, hvorav 464.000 er jøder, mens 228.000 er arabere. Det er nå 14 byer i Israel som har mer enn hundretusen innbyggere og de fleste ligger i området ved Tel Aviv. Til sammenligning var det kun én by i 1948 som hadde mer enn hundretusen mennesker, og det var Tel Aviv-Jaffa med sine 364.000 mennesker.

Da staten Israel ble etablert var det rundt 600.000 mennesker i landet. Israel er også en nasjon med mange immigranter. I dag er rundt 60 prosent av landets jøder født i Israel. I 1948 var det bare 35 prosent som var født i landet.

 

 

Foto: Israel markerer de falnes minnedag på Herzl-fjellet. Falnes dag fanfare.

 

 

Foto: Statsminister Ariel Sharon taler på de falnes minnedag.

 

Foto: Mange israelere feirer selvstendighetsdagen med grilling i parkene.

         Her fra Roseparken.