For bestilling –

klikk på bildet!

 
Innhold

 

 
Forord                                                                                   s.   4

”Vår himmelske Far — er også historiens Gud”               s. 10

Åpning om Jørgen Løvland og 1905                                   s. 13

Innledning første time                                                          s. 15

Haugianernes frihetskamp og Norges oppvåkning           s. 18

Jørgen Løvland—introduksjon                                           s. 20

J.Løvlands slekt og nære familie                                        s. 21

Barndom og utdannelse                                                       s. 24

Riss av regional og lokalhistorie                                        s. 29

Riss av nasjonal– og utenrikssituasjon                              s. 31

Løvlands utrustning.                                                            s. 32

Kristenmennesket Jørgen Løvland                                    s. 34

Evangelisk—lutherske hovedtanker i korte trekk            s. 42

Fra tro og tanke til bondereisning                                       s. 52

Splittelseslinjer i samholdet i Venstre                                s. 58

Oppropet til Kristendommens Venner                                s. 62

Bondereisningens praktiske politikk                                  s. 65

Løvlands politiske syn, arbeid og posisjoner                     s. 67

Splittelse i Oftedalssaken                                                   s. 79

Siste kampepoke om målet og kirken                                s. 83

Oppløsning av unionen                                                        s. 89

Oppsummering av hendingene i 1905                                 s. 91

Hvor kom tanken og strategien fra?                                  s. 92

Alle andre veier stengt                                                        s. 96

Michelsen kommer i 1892                                                   s. 99

1905 kommer for fullt                                                          s. 98

Møte med Kong Oskar II                                                   s. 101

Videre fredsarbeid                                                               s. 104

Harde Karlstadforhandlinger                                              s. 108

Utenriksarbeidet fortsetter                                                 s. 110

Riss av Norges tusenårige historie                                    s. 114

Tusen år med Jesus Kristus, dikt                                       s. 120

Sentrale aktører i det 19.århundre                                     s. 124

Kilder                                                                                    s. 128

Haugianere og Vekkelsesfolket i kamp.                            s. 134

 

 

Forord

 

Hovedhensikten med denne bok er å tegne de lange åndelige og ideologiske linjene – tankebygningene som gjenreiste Norge etter 1814. Ånds- og tankebygninger som besjelet den kjernen av bondehøvdinger i bondereisningen etter Hans Nielsen Hauge. De var åndelige praktiske kanaler for den sanne tro inn i nasjonens gjenreisning slike som haugianeren Ole Gabriel Ueland m.m. fl. fram til Jørgen Løvland som var med og sluttførte frigjøringsverket i fred. Det er totalbildet som er mest interessant og som man kan lære mest av for å stoppe rivningen av Det norske hus som de restaurerte etter Moster (1024) og som stod fullskipa i 1905.

Derfor er vekten lagt på å tegne et bilde av personligheten og kristenmennesket Jørgen Løvland, hans bakgrunn og drivkreftene bak det storverk han sluttførte ved gjenreisningen av den evangelisk – lutherske statsdannelse på skuldrene av kjernetroppene etter Hans Nielsen Hauge.   Det er også lagt vekt på å fremstille den evangelisk–lutherske nasjonale tenkning – tankebygningen – den frihet og orden fra familien - det første riket – til storsamfunnet – det store kongeriket Norge.

Noen vil kanskje oppfatte dette som utenfor tema om 1905, men det er det ikke. Tvert imot dreier dette seg om hjertet i temaet og derfor også om Norges framtid. En annen ting er at de fleste ikke forstår denne tankegangen lenger i dag – men innlemmer den i en av de mange -ismer – fordi man har fjernet seg så milelangt bort fra dette fundament for vår nasjon. Da kan man selvsagt heller ikke forstå mannen og verket. Derfor har en benyttet seg av en relativt fyldig dokumentasjon av sitater av samtidige eller sentrale folk som levde rimelig nært i tid.

 

Jørgen Løvland var født den 3.feb. i 1848 og døde 21.aug. 1922, 74 år gammel. Han var født av ei slekt som allerede hadde betydd mye i Norges frigjøring. Allerede fra dåpen var han festet til det beste i slekta. ”Han hadde fått Jørgen-namnet sitt etter far til Notto Jørgensen Tvedt. Og denne Notto var slik kar, fortel Johannes Skar, so han rådde for heile bygdi.” (Halvdan Kohts Løvlandbiografi s. 4.) Det var Jørgen ”dekne som de kalte han på folkemunne. Og sønnen ”Jørgensen” var stortingsmannen som la fram det beste forslaget på Stortinget sammen med Ole Gabriel Ueland til nedkjempelsen av Konventikkelplakaten fra 1836 – 42 – NJT var morbror til Jørgen Løvlands mor Siri Aaneland Løvland. Den evangelisk lutherske tro og tankebygning stod sterkt blant dem, og likeledes Grunnloven som var deres frihetsbrev som ga dem den RETTEN de kunne bygge landet og sin frihet og orden på.

 

Garden hvor Jørgen voks opp, var et sterkt senter for både lokal- og nasjonalpolitikken gjennom decennier. Slekts- og historiebevisste var de også.

 

Det evangelisk-lutherske synet på mennesket ga synet for folkesuvereniteten og nasjonstenkning på Rettens grunn. Barnekåret og ”det alminnelig prestedømme” gjorde oss alle likeverdige for Gud. Det fulgte de videre opp i frigjøring av nasjonen, folkets styre i frie valg i samfunn og menighet og konsesjonslover for sikring av naturressursene som livsgrunnlag for nasjonen. De gjorde det i kamp mot embets- og prestestyre og flyttet makten til folket – men med lovlige midler og ikke revolusjonært blodig opprør. Dessuten måtte folket og nasjonen sikres med et folkeforsvar og bindes sammen med nettverk av jernbane og telefon og språklig samhold som de oppfattet som kanskje det viktigste etter troens fundament, men i bunnen lå den ”evangelisk-lutherske tenkning og tro. Disse tankebygninger utført i praksis, løftet Norge fra å være et u-land til et velsignet velstandsland på 100 år.

 

Selv om Jørgen Løvland i lange tider og av flere grunner er trukket et glemselens slør over – så er det mange som nå trekker fram hans store gjerning i feiringen av 1905 (2005). Jeg håper at dette bidrag kan være med å løfte fram den viktigste siden av slektenes kamp og mannens gjerning til hjelp for oss som i dag vil kjempe for Norges framtid om Gud gir tid.

 

Som totalengasjert i begge regimenter gjennom mange år har dette stoffet engasjert meg dypt. Med bakgrunn som kommunestyrerepresentant i 8 år, senere 4 år som nestformann i skolestyret – og andre varamann til Stortinget en periode har en fått politisk innsikt. Som jordbrukssjef i de tre nedre Setesdalskommunene og mye lovforvaltning og næringsutvikling i over 30 år - samt u-landsarbeid og misjonsarbeid i Norge og ute har gitt innsikt i rett og forvaltning. Og som sekretær for Akademi for Kristen folkeopplysning siden 1985 – så har det fascinert meg å se hvor dypt, vidt, bredt og praktisk de gamle haugianere angrep gjenreisningen av landet. Det er all grunn til å følge i deres fotspor om Norge skal ha noen fremtid. Så får de kalle oss med alle de –isme navn de ønsker å skjelle oss ut med og forfølge oss — som før  – for vi er trygge for at det vi snakker om her, er gammel velprøvd norsk grunn som hadde og har bærekraft i seg også for fremtiden.

 

Til slutt en hjertelig takk til min kone som har lest korrektur og hjulpet til med praktisk ordning av de mange klipp og litteraturlisten bak i boken. Takk også til min sønn Dag Jørgen som har vært behjelpelig med sine mange norske, danske og engelske leksika. Og våre lokale bygdehistorikere Sigmund Monen og Olav Arne Kleveland som velvillig har svart på flere telefoner om detaljer her og der i fremstillingen. Ikke minst takk til Anders Løvland som nå bor på Haugsjå – garden som Jørgen eidde sammen med den yngste broren Anders. Han har stilt til rådighet kopier av en rekke brever og andre opplysninger som har vært til stor nytte. Andre på Evje har også kommet med avisartikler, kopier m.m. som har vært verdifulle bidrag.

 

Takk også til Øystein Løvland og kona Berit som for flere år siden stilte bok og en rekke gamle avisutklipp til disposisjon. Naboen til Lauvland ”Der Nere” - Ingebjørg Løvland skaffet meg Jan Cato Mollestads utmerkede historiske utredning om den unge Løvland – et verk som var til stor hjelp. Endelig takk til Ølen og Bjoa Sogelag v. formannen Granberg som ga meg innbydelsen til å holde et foredrag om temaet og sørget for å spre det over lokalradioen etc.

 

En er også glad for at en har hatt muligheten til å spre mye av budskapet til våre mange tusen lesere av bladet LYS og på www.Kommentar-Avisa.no  hvor en er meget takknemlig for Lars- Arne Høgetveits innsats med å få stoffet ut på nettet på en god måte.  

En håper også at boken vedlagt CD-platen med billedstoffet og veiledende tekst kan gjøre sin gjerning. (CD-en kan åpnes med PowerPoint eller som PDF-fil. Se bak i heftet)

 

I en mediatid hvor man ikke har tilgang til de store dominerende media – er en svært takknemlig for å følge i Hauges og bondereisningens fotspor ved å komme ut til grasrota av det norske folk – så får de spre budskapet videre fra familie til familie i arbeidet for Norges framtid.

 

Koklebygda under Faret

mars 2005

Jørgen Høgetveit