Fjern ikke sedlighetsparagrafen og injurielovgivningen

Intervju med Jørgen Høgetveit av Svein Willy Sandnes (03.2004)

- Jeg er enig i den kampen som er startet for å unngå at blasfemiparagrafen skal fjernes. Men jeg mener at i den samme kampen må vi også kjempe for at sedlighetsparagrafen og store deler av injurielovgivningen ikke skal forsvinne. Det hører alt til Grunnlovens § 100. Det sier Jørgen Høgetveit sekretær i Akademiet for Kristen Folkeopplysning.

Det er betydelige reaksjoner mot forslaget om å oppheve blasfemiparagrafen. I Grunnlovens § 100 om ytringsfriheten - Jeg vil på det sterkeste oppfordre Stortinget til ikke å fjerne blasfemi§en, sa generalsekretær Geir Magnus Nyborg i Familie & medier i et intervju med avisen Norge IDAG, nylig. Dette er Jørgen Høgetveit enig i, men han mener at også andre sentrale deler av § 100 i Grunnloven som må beskyttes mot å bli opphevet.

Seierstadkommisjonen
- Vi i Akademiet for Kristen Folkeopplysning gikk ut allerede i år 2000 - da Seierstadkommisjonens arbeid ble lagt fram - og advarte sterkt mot å røre ved Grunnlovens § 100 om ytringsfriheten. Denne er kanskje den viktigste delen av kristenretten i Norge sammen med § 2 og § 112. Vi påpekte at denne var skapt ut fra Hans Nielsen-Hauges og hans folks kamp fram gjennom de første tiårene etter 1800, noe som igjen førte til at Guds ord fikk fritt løp, vekkelsene kom og alle fruktene som vi høstet av det, sier Høgetveit og fortsetter:
- Grunnloven har kun noen få begrensninger med hensyn til ytringsfriheten. Og det er at Gud, som er selve grunngiveren for menneskeverdet og menneskets rettigheter i følge Grunnlovens § 2, ikke skal hånes og øves gudsbespottelse mot. For det vil selvsagt rive ned begrunnelsen for menneskets verd og rettigheter. Selve lovteksten viser tydelig at dette henger sammen med menneskets verd fordi det er forbud mot å krenke sedeligheten og komme med ærekrenkende beskyldninger mot mennesker.

Heller ikke de konstitusjonelle makter skal krenkes fordi disse er avgjørende for vår fred og sikkerhet. Ellers kan man tale og skrive fritt her i landet og ha en god meningsutveksling, noe som er viktig både for Guds ords frie løp, demokratiet og fellesskapet vårt. Denne paragrafen beskytter disse frimodige ytringene mot straff i det offentlige rom - og beskytter nettopp de viktige ytringene som mange er uenige i og som krever beskyttelse, sier Høgetveit.

Han poengterer at sannheten har alltid hatt trange kår her i verden, men samtidig beskytter den også menneskeverdets begrunnelse og enkeltmennesket mot hån, spott og sjikanering. - Det vil vi ikke ha noe av her i landet. Pornografi er jo en slik menneskeforakt. Hvis vi fjerner blasfemiparagrafen og sedlighetsparagrafen og store deler av injuriesperren, vil jeg påstå at vi vil gå et mer brutalt samfunn i møte, mye trangere kår for kristent arbeid og forkynnelse og for den frie meningsdannelse som folkestyret bygger lever av. Dette betyr en katastrofe for det norske folk og den norske stat. Derfor bør alle disse ledd av § 100 bli stående som en holdningssperre og lovsperre mot menneskets ondskap, sier Høgetveit.

Alvorlige perspektiver
- Hva med fremtidsperspektivet?

- Dersom du ser denne utviklingen rundt ytringsfriheten i relasjon til likestillingsloven, som professor Danbolt holdt på Geilomøtet i 1978 og han omtalte den som en totalitær fullmaktslov, og i forhold til det som skjer med Misjonsforbundet og Dagfinn Høybråten, vil man se en farlig, parallell og svært interessant utvikling i årene som kommer. Dersom Ytringsfrihetskommisjonens forslag blir gjennomført vil dette føre til det motsatte av det de tror. Det blir et mer brutalt samfunn med mindre rom for frimodige ytringer og sannhets tale. Altså mot et mer totalitært samfunn. Likestillingsloven fremtvinger gjennom sine paragrafer meningsterror i religiøse samfunn og foreninger - helt inn i hjemmene - som fremtvinger meningstvang og praksis av "det nye kjønnsrollemønster" som Likestillingsloven introduserte. Altså likestilling mellom alle typer samliv - på linje med det bibelske ekteskap, selve bildet på Kristus og menigheten.
- Haugianeren og stortingsmannen, bondeføreren Ole Gabriel Ueland fra Heskjestad i Rogaland sa i 1830-årene at Grunnloven og Bibelen er de øyenstener som det norske folk skal se med.

I dag ser vi en kraftig utvikling bort fra og undergraving disse to Guds øyenstener. Disse to som skapte det frie og velordnede norske samfunn. Vi ser en lovutvikling som peker mot totalitære forhold med meningstvang i landet vårt. Norges frihetsbrev Grunnloven undergraves bit for bit på en rekke områder. Et slikt Norge ønsker vi ikke. Vi ønsker å opprettholde den gamle frihet og orden som den norske grunnlov har velsignet Norge og det norsk folk med i snart 200 år, sier Jørgen Høgetveit.