Venstres Guri Melby - historieløs Venstredame?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 29.03.2025

Document.no har følgende oppslag om G. Melby:
"…og anbefaler alle å prøve den daglige islam feiringen under ramadan. Vertskapet var Ramadangjest, tyrkiske muslimer som for tiden får både kirker og kommuner, og partitopper, til å feire islam."

Kanskje hun ikke kjenner til at Venstre sprang ut av haugianerne og var første parti på Stortinget og en kjempe som Ole Gabriel Ueland var sentral i oppbyggingen av Venstre og Norge. Han var ikke dårligere vår første utenriksminister, fredsmegler fra Karlstad og mangeårig leder av Nobelkomiteen Jørgen Løvland. Men som stortings-president i 1914 under feiringen av Grunnloven på Eidsvoll ikke som G.M., men sa blant annet følgende:
"Det var Norigs store Magna Charta Libertatis, som vart kunngjort av det suveræne folk.  - - - Dei spyr: Den arv me gav dykk, - korleis hev Di vakta han, korleis hev Di brukt han? Og Gud skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikneskap.  - - Me takkar federne for grunnlovi og me takkar dei for den tru og lit dei hadde til folket og til framtidi. Dei trøystad allstøtt til forsynet og til den retferduge sak. Deira tru er inkje sviki. Gud hev halde si hand yver Noreg i 100 aar. Gjæv anden fraa Eidsvollstinget altid maa vera livande i det norske folket! Me samlar oss i den gamle bøni: Gud signe fedralandet!"

Her en tale om Nasjonalstaten og Nasjonale spørsmål av Jørgen Løvland fra 1904.

Gravstøtta til haugianeren Notto Jørgensen Tvedt, på Evje kirkegård.
(Gravstøtta ble bekostet opp pusset av Akademiet for Kristen Folkeopplysning
for noen år siden.) Tvedt var Stortingsmann og etter det første ordfører i kommunen og
nær kjenning av sambygdingen J. Løvland. Tvedt og Ueland jobbet også sammen på Stortinget.

Relaterte saker
Venstre fra et kristent statsbyggende frihetsparti - til en ødelegger

Utviklingen i Norge fram til 1905 og Jørgen Løvlands

innsats for å bli fri i fred (se spesielt siste to sider om Løvland)

”Norges Frigjøring, Jørgen Løvland og 1905” (Bok gitt ut i 2005)