Meieriet Setesdal: på`n igjen

Av tidl. jordbrukssjef Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.12.2025

Ser i avisen Setesdølen at smørproduksjonen, ved Tine Meieriet Setesdal, skal utredes. Hva resultatet blir aner en uten å være altfor skeptisk. Vi har i frisk erindring medlemsmøtet for over 20 år siden. En kommer tilbake til det.
Så var det rømmegrauten man rørte rundt i for Meieriet - men det endte med at Meieriet fikk igjen sin produksjon og omsetningsform. Tappingen av mjølk ble nedlagt - og sentraliseringa og "rasjonaliseringa" gikk sin gang.

Men tilbake til rasjonaliseringsforsøket for over 20 år siden - da jeg enda var i jobb, som jordbrukssjef i området. Daværende leder av Meieriet - den dyktige Oskar Roel, leder for Setesdals Næringsfond og undertegnede hadde en liten informasjons stund før medlemsmøtet. Vi var urolige for hva som kunne skje. Siden mjølkeproduksjonen er selve grunnfjellet i landbruket - møtte jeg på dette møtet.
En økonom trådte fram og forklarte oss at utbetalingen til bøndene skulle bli så mye bedre. På spørsmål om hva utbetalingene var fra Setesdals Meieriet i forhold til andre - visste han ikke det. En bonde ba om ordet og påpekte at det visste selvsagt meierisjef Roel. Han oppga tall som viste at meieriet hadde beste utbetaling. Så var vi ferdig med den saken.

Men det skulle så store investeringer til klaget økonomen, ca 7 millioner. Økonomen hadde sendt en høring til alle meieri bestyrerne, men ikke fått svarene enda. Samme bonde påpekte at det måtte vel Roel vite, og han forklarte at han kjøpte renovert utstyr til ca 700 000,-. (etter minne) Da brøt latteren løs, og både økonomen og saken ble parkert.

Det ble et møte til hvor det meste tydet på at "rasjonaliseringa" var avsluttet, og ledelsen ville vite hvor mye Næringsfondet kunne bidra med. De fikk en god sum - som jeg ikke husker nå. Nok et møte ble avholdt som undertegnede ikke deltok i - men slutten på det hele var at Setesdals Meieriet - som det minste i landet - drev videre i beste velgående - mens Meieriet i Kristiansand ble nedlagt. Styringa er sentral og i mindre grad størrelsen.
Oppskrift: smått er godt, men tåler selvsagt ikke avskalling og omlegging av den ene produksjonen etter den andre.

Nå bør Tine roe seg ned og la det som fungerer, få arbeidsfred - og heller tenke over hvordan de skal komme seg ut av fadesen med metanhemmere. Ikke bare er Meieriet miljøskapende for landbruket, men har selvsagt en betydelig beredskaps betydning for flere områder i det indre Agder.

Ps.: Uroen førte til at flere av oss mente vi trengte alternative tanker. Roel ordnet med kontakt til Tønder ved tyskergrensa. Vi fylte opp bussungen min med meierifolk, bønder og politikere og ble vel tatt imot. Det var 16 bønder som var lei av å bli innkalt til sentrale store årsmøter, fylt opp av god middag, for så halvt i døs være med på vedtak de ikke hadde kontroll på. I Tønder kjøpte de et nedlagt meieri og bøndene styrte nå alt og det gikk helt greit. Meieribestyrer trasket rundt og doserte for oss i hvit frakk og tresko og holdt en åpen og god linje for dialog og spørsmål. Situasjonen deres - repliserte en i vårt følge - var ikke ulikt hva man opplevde i Norge. Noe å tenke på?

Fakta
Tine Meieriet Setesdal produserer årlig rundt 500 tonn. Det tilsvarer 1 million halvkilospakninger! Regner vi 100 grams pakninger er vi tett på 1 pakning til hver nordmann.

Sortimentet er slik: Kviteseidsmør, ekstra saltet Setesdalssmør, økologisk smør, kryddersmør (sesong), kuvertsmør, Ryfylkegome, rømmegraut, laktosefritt smør og pluss litt annet småskala og testproduksjon.

Det skal være svært gode HMS-tall og nær 10 000 dager uten skade med fravær, lavt sykefravær, stabil arbeidsstokk som kan både anlegg og produkter, høy og jevn kvalitet, knapt reklamasjoner og det leveres gode tall og anlegget skal være kostnadseffektivt. Det fortelles også at de 10 ansatte har en flott stå på vilje, på meieriet som ligger i den naturskjønne Setesdalen.