Fredsmannen
Løvland og "dei truandes bøner"
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 31.05.2025
I flg. misjonshistorikeren Oskar Handeland fra Flystveit i
Åseral stod Jørgen Løvland haugianerne nær hele livet. Løvland vokste jo opp
under sterk innflytelse fra haugianersenteret ved Fennefossen som ble etablert
i ca 1804 og hadde store åndelige og kulturelle ring-virkninger.
Etterhvert ble Løvland en sentral politiker i Kristiania og
endte opp som statsminister i Sverige og tok de første trefninger med kong
Oskar om Norges frigjøring.
Men det sentrale en vil nevne nå i dette som mange oppfatter som førkrigstider
- er fredsskaperen Løvland og hans planlegging før og opptreden under Karlstad
forhandlingene i 1905. Jeg har en rekke brev fra hans hånd om de forhandlingene
som vitner om en fast forankret personlighet som ville fred og frihet. Sentrale
folk i Kristiania mente at det var Løvlands planlegging som rent
menneskelig sett førte til fred. En episode med en general er interessant
i den sammenheng.
Løvland spør generalen om det er noen mulighet for å slå svenskene.
Generalen mente ja. Løvlands reaksjon var at det var det han fryktet - for
stormakten Sverige ville aldri finne seg i et slikt evt. nederlag, og vi ville
ha elendigheten gående. (etter minnet) Løvland tenkte frihet og fred!
Uansett møtte han som Norges første utenriksminister i Karlstad under
statsminister Michelsens ledelse. Der møtte også den svenske statsminister og
utenriksminister Hammarskjøld (far til senere Dag Hammarskjøld, leder av FN).
Troppene stod oppmarsjert på begge sider av grensen - klar til å slakte
hverandre. Forhandlingene spisset seg til. Løvland tok opp klokka og la den
på bordet. På spørsmål hvorfor - svarte han. - Jeg vil merke meg det nøyaktige tidspunktet
for krigsutbruddet. Så løsnet det litt.
De delte seg i to bl.a. Løvland og landshøvding Hammarskjøld, som var den
klokeste, mente Løvland. De talte sammen og kom etterhvert inn på mødre og
koner som satt hjemme i angst og gråt for sine menn. Da løsnet det, og så kom
freden og friheten.
Slike modne menn er det som trengs i dag også, menn som virkelig vil
fred. (Løvland ble senere leder av Nobelkomiteen i mange år.)
Vi må heller ikke glemme festen og feiringen som den flotte Michelsen (ateist,
advokat og stor skipsreder med en minnestøtte ved Bergen som troner mot
skyene). Med festen godt i gang kommer det fra Michelsen: "Vi gjorde vi
godt vi karene i Karlstad". Da kommer det fra Løvland: "Eg skal
seia deg det eg farr. Det var ikkje me karane i Karlstad , men dei truandes
bøner som redda Noreg i 1905." (etter minnet)
En bønnehær for Norge og Norden trengs også i dag - for i 1914 gikk det
forferdelig galt. Da utbrøt Løvland: "Gud hjelpe, dei hev mista
vitet og Vår Herre," Og britenes utenriksminister skuet ut over London:
"Nå slukkes lysene over Europa."
Det ble en grusom tid, som på mange måter la grunnlaget for den 2.verdens krig - som jeg enda husker litt av fra min barndomstid på Høgetveit.