Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.04.24

Her en morgen hørte jeg faktisk NRK debatterte barnetallet og demografien i landet. Jeg trodde det igjen var den berømte "elefanten i rommet", at nå hadde beistet brutt seg ut - ikke minst p.g.a. store problemer med arbeidskraft i en rekke livsnødvendige sektorer. Før har "elefanten" labbet rundt, og nesten ingen gadd høre på oss - selv toppfolk. Den krasende lyden i samfunnet av tunge føtter registrerte man knapt. Vi hadde jo masse innvandrere, men nå begynte problemer å dukke opp. Norske barn skrantet mer og mer. Ikke kunne de leksene heller - og innvandrerbarna hadde en helt annen folkeskikk enn det vi forventet. For få og for lite kan de, uansett hvor de kommer fra.

Ikke en gang sentralbanksjef Skånland - som jeg siterte i en artikkel i 2001-gadd man høre på: Her i Norge i Aftenposten 11. september 2001 sa han at kombinasjonen av eldrebølgen og lave fødselstall vil skape alvorlige finansielle- og realøkonomiske problemer i de fleste europeiske samfunn, også det norske. Han refererer til to perioder, en fra 1970 til 1990 og en fra 1990 til 2030.
Skånland sier at i den første perioden kunne man møte eldrebølgen med en sterk vekst av befolkningen i arbeidsdyktig alder, samtidig som en økende del av disse, særlig kvinner, gikk ut i arbeidslivet. I neste periode blir det ingen annen vekst i yrkesbefolkningen enn den som kan tilskrives innvandring. Og jeg ref. videre:

- Dette meget alvorlige perspektiv skyldes at fruktbarheten har gått ned fra 2,8 i 1960 til 1,75 20 år senere, noe som på sikt ikke kan holde befolkningen oppe uten innvandring. Skånland sier at de sviktende fødselstallene vil gi oss problemer innen helse og privat sektor. Videre viser han til at vi kjenner til flere historiske eksempler på at folketallet har gått ned. Men at en hel folkegruppe som den europeiske er i ferd med å forvitre, som et resultat av enkeltmenneskers egne valg med hensyn til barnefødsler, er noe fundamentalt nytt. Skånland forteller at også de politiske, sosiologiske og kulturelle temaene er langt viktigere, men dette ligger utenfor hans kompetansefelt. Det er jo klart at hele innvandringssaken reiser slike spørsmål. (Nå er tallet ca 1,4.)

Vel, det var i 2001, og nå skriver vi 2024 og vasser midt oppi problemene med underskudd på skikkelig arbeidskraft i skole- og helsevesen m.fl. Hva er det som gjør øregangene så potte tette - på samfunnsområde etter samfunnsområde - til samfunnslivet vårt bryter sammen. Er det umulig å forstå at samfunnets fundament og basis er familien og hjemmet og at mors hjemmeARBEID skaper store verdier og er helt avgjørende viktig for vår felles framtid.

Kom ikke å si at det ikke er sagt ifra - når enda sentralbanksjefen rolig og nøkternt skildret framtiden vi vil møte, og nå har vi den her. Det merkelige er at landbruket som produserer maten vår - behandles på omtrent samme måten til vi sulter. Lite arbeidskraft og lite mat. Det kan ikke bli så mye verre av dette vanstyret! Ikke får man opp kornsiloene heller som man har skravlet om i årevis. Man synes handlingslammet! Uten bønder og mor/barn bryter Norge sammen.