Israel og fremtiden

Av cand agric Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.09.24

Det er mange konkrete tekster i GT om Israel, som per i dag ikke har skjedd. Det har vi også i NT. Som vi vet henger GT og NT sammen og Er Bibelen og den er Guds innspirert/innåndet.
Når det gjelder profetiene er det slik at de skal vi skjønne når de skjer. En profeti kan ha flere betydninger, som også omhandler flere tidspunkt – derfor skal vi være varsomme
med å sette dem i kronologisk rekkefølge, om ikke det er helt klare Skriftsteder som belyser dette.
Vi skal ikke gjøre dette temaet så komplisert, men notere oss noen Skrift Ord som gir oss mye informasjon om noen av Fremtidens konkrete hendelser der Israel, Guds eiendomsfolk som Gud har Sin Frelsesplan med og med dem for verdens misjonen, er involvert.

Abram fikk Ord fra Herren på fjellet Elon Moreh (ca 50 km nord for Jerusalem) – der har jeg sett utsikten i fra, den er vidstrakt i alle retninger fra ca 800 meters høyde. Herren gav der Abram landløftet til jødene til Sitt land. Abram (slo leir ved Sikem (der lå Jakobs brønn),
1. Mosebok 12, 6–7) og fikk se utover sitt jordiske løftesland fra Elon Moreh som ligger ved Garisim- og Ebalfjellene.

At jødene igjen ble samlet i 1 Nasjon i 1948 var oppfyllelsen av profetier og et under i seg selv – etter 2 000 år i diasporaen – så ble de etter profetiene igjen samlet (det pågår enda, også fra Norge), fikk sitt språk tilbake og deler av sitt geografisk angitte landområde.

Går vi til Mika 4 leser vi følgende: «Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder; og folkeslag skal strømme opp på det. Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.»
Ser vi Tusenårsriket her (hvilken tidsperiode er fri for krig ellers på jorden?), da det også står Skrevet at Djevelen skal bindes i 1 000 år og så løslates, og så går det mot slutten for denne konkrete jordklode. I en periode som også omtales slik, i Esaias 65, 20:
«nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.» Vi kommer til en periode i verdens historien der man fremdeles dør, men alderen øker betydelig igjen, slik står det Skrevet. Før Syndefloden ble folk svært gamle, dette er ikke da – i Himmelen lever man Evig – dette er heller ikke da. (Hvor man skal plassere trengselstiden og Opprykkelsen, er jo tema for seg selv – men ikke tema her.)

Leser vi Sakarias 8, 23, helt konkret: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med dere; for vi har hørt at Gud er med dere.»

Så har vi også en sak i Sakarias 12, der vi leser at alle verdens nasjoner skal samle seg mot jødefolket i Israel og det er i forkant av at hele Israels Folk skal få se Kristus som han er. Les Sakarias 12, vers 10 om jødefolkets omvendelse.
Sakarias 12, 2-3: «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.»

Skal jødene bli verdens kjent for sin naturhusholdning? Vi leser at en «plantning» vil bli dem til namkundighet. Esekiel 34: «Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. Og jeg vil la en plantning vokse opp for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån. Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud.»

Jeg har sett starten på denne namkundighet med egne øyne. Jødene i Israel bor også i et land med 5 klimasoner, der de driver forskning på bekjemping av jorderosjon, re-skoging av ørkener, jordbruk i ørkenen, og vannhusholdning - med gode metoder. All denne kunnskap eksporteres i dag til land i økologisk nød – dem er det ikke få av. Israel har sine fagfolk i USA, Afrikanske land, Kina, naboland i Midtøsten osv. Deres kompetanse er etterspurt, for at de som spør skal overleve! Dette vil vi se øke på – ikke minst i tusenårsriket, som Mika konkret omtaler.
En ettermiddag på en forsøksgård ved Ein Avdat i Negev ørkenen skulle jeg og flere grille middag – og der dukket det opp studenter fra campus Sde Boquer (der hvor David ben Gurion er gravlagt med sin kone, Paula) – det var 15 kinesere, folk fra Argentina, USA, Europeiske land m.fl. De var der på kortere og lengre kurs for å lære bærekraftig naturforvaltning.

Verdens Nasjoner skal være forsiktige med å tråkke på Israelsfolket – det leser vi om i 1. Mosebok 12, 3 – «Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne; og i deg skal alle jordens slekter velsignes.» Det gjelder den dag i dag.

Avslutningsvis:

“ ²² Og Herren talte til Moses og sa: ²³ Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn: ²⁴ Herren velsigne dig og bevare dig! ²⁵ Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! ²⁶ Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred! ²⁷ Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem.” (4. Mosebok kapittel 6, 22-27.)