Langsiktig, sinnrik avvikling av norsk land-bruk og nasjonens bærekraft.

Av sivil agronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.03.23

I mange år - godt 30 - har jeg som jordbrukssjef hatt god utsikt til landbrukspolitikk og forvaltning.
La oss begynne med følgende planlagte opplegg. Fra Dep. visdomshold skrev de nemlig i 1992 i ”Kulturlandskap og Jordbruk. Virkemidler rettet mot kulturlandskapet i Norden":
”I de neste 10-20 årene tyder mye på at kulturlandskapet i Norden står foran store endringer. Dette skyldes særlig at store jordbruksarealer kan bli tatt ut av drift. Avhengig av rammebetingelsene for det nordiske jordbruk vil mellom 10-50 % av dagens oppdyrkede areal kunne tas ut av jordbruksdrift. Det betyr mellom 9 og 45 millioner da dyrket jord, eller en til fem ganger Norges totale dyrkede areal.”

Jaha: RAMMEBETINGELSER på det ene området etter det andre som har pekt i retning av: nedbygging av landbruket og utfasing av bønder og deres matproduksjon og bærekraft av folket.

Arealenes produksjon de vil redusere:

Produksjonen på arealene, med god forvaltning som gir mat og råstoffer, er det som bærer det meste av den økonomiske aktiviteten i verden. I Norge produserer bare saueholdet ca 13% ( ca 23 mill. kg) av vårt beste og reneste kjøtt i et land med stigende underskudd av kjøtt og melk og en sulten verden med store kornunderskudd og naturødeleggelser. Eggehviten av kjøttet tilsvarer noe bortimot Norges kystfiske, og målt i fòrmengden ca. ¼ (ca 800 000 da) av Norges kornareal. Nå skal man endatil gi oss nye kostholdsråd som peker i samme retning. Godt er det at to norske toppforskere fra Nibio og en svensk trekker seg fra dette "fagrådet".

I dag arbeider mange forskere ute i verden med hvordan vi skal kunne utnytte beitegraset bedre – fordi det er den siste store proteinkilden for folk – når mye av det andre svikter. Det er det stort sett bare dyremulen og drøvtyggermagen som kan gi oss. Det blir ikke enkelt å få til om rovdyrene skal fortsette å herje. Og jeg vil nødig være assosiert med rovdyrentusiastene når underskuddene melder seg for fullt i steinrøysa vår her nord.
I tillegg opprettholder denne unike beitekulturen det vakre og velpleidde kulturlandskapet som gjør det trivelig å bo i landet med en særlig spredt bosetning. ”Du kan leve lenge uten skjønnhet, men du lever ikke godt”, sa den legendariske red. A. Berg. Og skjønnheten er en ting, men enda viktigere er fremkommeligheten som reduseres kraftig langt til fjells p.g.a. gjengroing og nå de påståtte klimaendringer. Med mye store rovdyr i landskapet blir også bruken av utmarka kraftig redusert fordi folk rimeligvis er redde for eget liv og helse.

Videre advarte den svenske biologen Ingløg - som fikk Nordisk Råds pris for sin oppgave om norsk beitekultur for noen år siden - kraftig mot ødeleggelsen av den norske beitekulturen. Han påpekte at 50 % av planteartene befant seg i skogene og 50 % i beitelandskapet. Der befinner også en rekke av rødlisteartene seg – og de også vil forsvinne med beitekulturen, hevdet han.

Prof. Nedkvitne på Ås sa - da den nye rovdyrpolitikken kom - at om den ble gjennomført – ville ca 50 % av Norges beste beiter gå tapt for beitedyra i landet.

Dette var en oppsummering av de viktigste sider av hvilken betydning utmarka – 97 % av landet vårt har - rett eid og forvaltet. Dette gir uvegerlig perspektiver over hva som skjer i landet vårt nå. Spredt eierskap - godt sikret i Grunnloven.

Jeg laget en tittel til tidligere gen. sek. Dagfinn Drabløs i Sau- og Geitealslaget som het: ”Bygde-Norge uten bufè og beiter”. Han talte på et stormøte på Evje og syntes tittelen var drastisk, men mente at den aldeles ikke var urealistisk. Det ville skje. Når man så kobler bort de beste praktiske naturforvaltere – bøndene - fra utmarkas fotosyntese samt drøvtygger-vommas utmerkede produksjonssystem – som har tjent oss godt i tusener av år – så er det ekstremt dumt og spesielt i den tiden som nå utvikler seg. Men er det bare dumt? Så må vi i stedet til å fylle atmosfæren med CO₂ med langtransportert kjøtt. En annen sak er at selv om vi har penger – så lenge det varer – krakk tendensene dukker stadig opp – er det likevel ikke sikkert at andre nasjoner vil selge oss mat som de selv trenger.

Og som om ikke dette er nok, kommer vindmøllene durende både mot folk og dyr - endog uten konsesjon - og båndlegger store beiteområder både for husdyr og vilt.

Da landbruks statsråd Øyangen kom til makta godt 1990, fikk vi Øyangen milliarden ved salg av kornlagrene. Den skulle gå til attåtnæringer og utelukkende det. Ikke ei krone fikk vi overføre til tradisjonelt jordbruk. Hadde jakta på basis i norsk landbruk begynt? Ikke minst var vekstnæringene i skuddet hvorav utmarksnæringer med turisme og skogbruk var i fokus. Det skulle kompensere for den kraftige nedtrappingen av jordbruket som Bygde-Norge nå skulle gjennom. Altså, glem ikke: Fra Dep. visdomshold skrev de nemlig i 1992 i ”Kulturlandskap og Jordbruk. Virkemidler rettet mot kulturlandskapet i Norden: ”I de neste 10-20 årene tyder mye på at kulturlandskapet i Norden står foran store endringer. Dette skyldes særlig at store jordbruksarealer kan bli tatt ut av drift. Avhengig av rammebetingelsene for det nordiske jordbruk vil mellom 10-50% av dagens oppdyrkede areal kunne tas ut av jordbruksdrift. Det betyr mellom 9 og 45 millioner da dyrket jord, eller en til fem ganger Norges totale dyrkede areal.”
Slike rammer er man helt bevisst i god gang med å skaffe Bygde-Norge bl.a. ved hjelp av rovdyrene i det siste "nye kostholdsråd",  men også en rekke andre virkemidler. Nedleggelse av 3-4 000 bruk i året vitner om det. Men hvordan skal det være mulig å bo og utnytte potensialet i utmarka, spesielt til turisme, men også skogsdrift, når skogene fylles opp med farlig rovvilt, og storviltet samt jakthundene blir spist opp av rovdyrene. Rovdyrene trenger endog inn i fjøsene og bomiljøet som vi har eks. på.

Statsminister Per Borten og tidligere fylkeslandbrukssjef Trygve Haugeland fra Lyngdal var de første som laget en ressursmelding i Norge. Borten anså en slik kartlegging av naturressursene så viktig at han nevnte den i alle sine nyttårstaler til folket. De mente begge at det ”kunne bli skjebnesvangert” for en nasjon ikke å ha oversikt over naturressursene for mat- og råstoffproduksjon. De anbefalte opprettet et Naturressursdepartement. Siste dagen Borten var statsminister, overleverte det bredt sammensatte Haugelandutvalget Ressursmeldingen. Bratteli tok over, og ikke lenge etter laget Ap et Miljøverndepartement – som Haugeland aldri ville akseptere var hans ide. Dette Dep. med sine folk og ideer sammen med sitt Direktorat i Trondheim og Miljøvernavdelinger på fylkene er det nå som plager Bygde-Norge uten folkevalgt styring. Det viser hvor retten og Norges basis i folkestyret har tatt veien.

Embetsmannsveldet ble avviklet i Norge fra Bondetinget i 1833 ved bl.a. O.G. Ueland (han med Bibel og Grunnlov) og Formannskapsloven av 1837. Makten ble flyttet til folket i frie valg. Det er på tide at folket ut over bygdene kaller sine folkevalgte inn på teppet og foreholder dem hva Grunnloven sier om menneskevern, rettsvern og de menneskerettene som er listet opp der fra § 96 og utover med basis i § 2 (slik den var før 21. mai 2012)) og det menneskesynet.

Det vi nå har drøftet, er dypest sett en dyp kulturkonflikt – en kamp mellom det gamle bygde-Norges tenkning og forvaltning og verdier, og den som stammer fra en urban «økologisk» tenkning med flere ideologiske røtter som ikke lenger setter mennesket som Skapt av Gud, i sentrum, men har et helt annet menneskesyn. To forskere i NINA – Olve Krange og Kjetil Skogen sier: ”Rovdyrkrangelen - - viser bygdefolks kulturelle motstand mot sentralmakten. - - ”Folk mener de blir behandlet på en nedlatende måte. Sett fra deres synsvinkel er rovdyrdebatten (som forutsetter vern av rovdyr) et typisk eksempel på den urbane middelklassens bestrebelser på å korrigere og forme ”vanlige folks” holdninger og praksis.” De omtaler det som et forsøk på ”barneoppdragelse” mot ”Folkelig erfaringskunnskap som er underordnet kunnskap produsert vitenskapelig” - - - og der ”tas folkelig kunnskap bare unntaksvis på alvor”. Nationen.no 29.10.2007.

Men etter hvert ble det flere kulturkollisjoner mellom "Oslo-eliten" o.a., nå sist samene som rep. for ur-befolkning med sin beitekultur. Og det oppgjøret slipper "eliten" og deres virkelighetsoppfatning ikke så lett unna. Denne hensynsløse avviklingen av sterke bærekraftige kulturer i vel planlagt angrep over titalls år - gjør at man knapt kommer unna at dette er en ideologisk "kulturkrig" som pågår.

Det er betydelig motstand både ute og hjemme - og da er det tross alt håp.