1. Søndag i advent - teksten etter andre rekke fra 1977

Messias kom og begynner sin forkynnergjerning i Nasaret

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.11.21

1. Søndag i advent - teksten etter andre rekke fra 1977

Kanskje litt overraskende - men ikke så unaturlig er dette teksten i 2. tekstrekke i advent fra 1977 som handler om Jesu start på Sin frelses- og forkynnergjerning. Han begynte den etter at Døperen Johannes var avlivet etter ønske fra en hevngjerrig kvinne og en gjengift konge som Johannes hadde talt sannhets Ord til. Nå var veien ryddet av "Veirydderen" Johannes, og Jesus kunne begynne sin gjerning. Det var jo derfor han kom julenatt som den andre Adam for å åpne en frelsesvei og forsone oss med Gud. Det er en vidunderlig tekst - noe utvidet - og lyder:

"¹⁶ Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod opp for å lese for dem. ¹⁷ Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken opp, fant han det sted hvor det var skrevet: ¹⁸ Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, ¹⁹ for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. ²⁰ Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øyne festet på ham. ²¹ Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører. ²² Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. ²³ Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! ²⁴ Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. ²⁵ Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, ²⁶ og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. ²⁷ Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. ²⁸ Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, ²⁹ og de stod opp og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. ³⁰ Men han gikk midt gjennom flokken og drog bort." 

Nå kan du tro de spisset ører - for han stoppet midt i en setning som fortsetter: "en hevnens dag fra vår Gud,- -", men det siterte ikke Jesus for det var ikke Hans gjerning da - men noe han skuet inn i og gråt for - da Han senere red inn i Jerusalem og gråt over byen fordi de ikke aktet på sin besøkelsestid - da de hadde Messias i sin midte - men skrek Han til døden og fikk Han korsfestet, og fornektet Hans oppstandelse og Himmelfart.

Men dette var en under - ja et fantastisk budskap for deres ører: "Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, ¹⁹ for å forkynne et velbehagelig år fra Herren."

Herrens salvede med et slikt mektig, ufattelig budskap om Herrens Ånd, om nåde, frihet og det glade budskap for de undertrykte - fanget i fallet og syndens og den ondes snarer. Og så stoppet Han - og snakket ikke om "hevnens dag" - for de som satt midt oppi romernes under-trykkelse og elendighet. Kunne dette være den lovede Messias? Men i stedet for å høre etter Ordet fra deres velsignede profet Esaias og la det få rom - tro på alt de allerede hadde hørt om Jesu gjerninger - så falt de tilbake til sin høyst "realistiske" jordnære tanker: «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de." Så måtte de få det svar til sinnet som talte sant om dem: 
"Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! ²⁴ Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. " De ville ha tegn - ville ikke lytte til Sannhetens Ord - forutsagt av profetene for mange hundre år siden. Så fortsatte Jesus å fortelle dem om hvordan profeter og budskapet ble og blir mottatt av jødene på hungerens tid under Elias da han hjalp enken i Sarepta, og de spedalske i Israel ble ikke hjulpet - men krigeren fra Syria: Na'aman. 

Da tok raseriet de utvalgte som ikke ville høre etter - heller ikke Jesusbarnet i Betlehem som etter Ordet ble født i Davids stad, ville synagogen og makteliten høre om - så gikk det da som nå:

^"28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, ²⁹ og de stod opp og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. ³⁰ Men han gikk midt gjennom flokken og drog bort." Ikke engang dette store under at Jesus midt i den rasende hop, på kanten av stupet, ikke hadde noen makt over Han - ga dem det minste signal i fakta og fra profetiene at her hadde de med den lovede Messias å gjøre.

Det er mye å lære av den adventstekst i vår tid og til vårt folk som stenger han ute av både kirke og skoler og endog i det militære på kanten av storkonflikter.

La oss feire Jul omkring krybben og Jesusbarnet og takke Gud inderlig for at Han ikke overlot kloden - deg og meg - til den endelige undergang - men kom til oss "arme små" og elsket oss "så at Han gav Sin enbårne Sønn, for at vi ikke skulle fortapes, men ha det evige liv".