Ideologisk krig om kontantstøtten

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.06.21

SV, Ap. og Venstre synes å ville ha mest mulig lik rett til dagens kontantstøtte til mor og far ved barnefødsler. Totalt uavhengig av at det er mor som har den biologiske belastning av å bære fram, føde og amme et barn. Vel og bra at de vil knytte faren til barnet - det taler også profeten Malakias om der han i det siste kp. i Gamle Testamentet taler om å vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerte til fedrene - så ikke Gud skal komme å slå landet med band. Så dette er en alvorlig sak også for oss kristne. Men saken løses ikke på denne måten med å la ideologien, feminismen som innerste kjerne i sosialismen, styre. Den styrer familiepolitikken og prøver å gjøre kvinnen LIK mannen. Det har de selvsagt fra sin ideologi, og vi kjenner det igjen fra opprøret i den franske revolusjon i 1789. De stjal ordene "Frihet i sjelen, likhet for Gud og brorskap mellom mennesker" fra kirken og gjorde det om til "Frihet, likhet og brorskap" som har kuttet Gud og resulterer i at både likhet for Gud forsvinner og dermed det Gudskapte LIKEVERD. Brorskapet går samme veien til solidaritet: samhold mellom like-stilte.

Når kvinna ikke lenger blir respektert og får fullt likeverd med mannen SOM KVINNE, ja, da må hun bli lik mannen på flere og flere områder for å oppnå LIKEVERD. Etter hvert ser vi samfunnet omformes til det oppstår et stort "ubehag i kulturen" som de fleste kjenner er naturstridig, men ikke forstår og/eller vet hva de skal gjøre med. Så ser vi konsekvensene på livsområde etter livsområde - inn i fullt kjønnskaos og nasjonalt kaos. Hun skvises ut av sine hjem med barna som ifølge. prof. Mika er hennes lyst, hun opererer bort sin kvinnelighet, hun blir tvunget inn i posisjoner som hun kanskje ikke ønsker osv. osv. Og sluttresultatet kan vi avlese på en rekke samfunnsstatistikker i skilsmisser, problemer med barn og unge som ikke får en rotfestet identitet, og sist, men ikke minst, BARNETALLET synker i Norge og hele den vestlige sivilisasjon til langt under overlevelsesnivå på 2,1 barn pr. fertil kvinne. Nå er vi på 1,48.
Så kunne man tilføye en rekke andre statlige innblandinger i familiene, bl.a. Barnevernet er ikke som en hjelpende morshånd - men politimakt trampende inn i de tusen hjem og skaper traumer både hos familien, barna og fratar mangt et hjem lyst til å skape nye i en slik verden. Bv. operer med årlig ca 60 000 bekymringsmeldinger i et folk som føder ca 54 000 pr. år. Her er mangt som må av-ideologiseres og sees i sin store, vide og historiske sammenheng om Norge skal få flere barn og en felles nasjonal framtid. Likestillingen avvikler kvinna, familien og Norge om de nevnte forstår det eller ikke.