«Hvad er dette for en,-» i dagens Norge?

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.02.21

I Bibelen hos Markus kp. 4.v. 36 ff avslutter kp. slik: "Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham. 37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. 38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? 39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. 40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro? 41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?"

Apostlene hadde allerede vandret sammen med Jesus en stund - sett Han helbrede - som også Norge har gjort i lange tider. Land og folk. De hadde hørt hans tale med myndighet - fått lignelsene utlagt og merket kraften i Hans Ord og virkning i folket. Så gikk de i båten og Jesus la seg bak i båten på ei pute og sovnet. Det blåste opp - kraftig - ja en stormvind og sjøen slo inn i båten som holdt på å fylles. Kanskje ikke rart at de ble redde - og her ligger Jesus og sover og merker ingenting? Hvorfor vekker de Han? Kunne Han ikke bare sove videre - når Han midt i uværet likevel sov. Men, nei de søkte Han, vekket Han. Hvorfor? Det måtte være noe i dypet - en gnist av tro - som sa dem at Han hadde hjelpen. Men hvordan - det visste de ikke - bare noen anklagende ord hadde de til Han da Han våknet: "Mester. Bryr du deg ikke om at vi går under"?

Likevel. Han står opp og truer sjøen. Hva i all verden driver Han på med? Taler til sjøen! Han sier endog: "Ti og vær still" - og av alle ting: "Og vinden la seg".  Erkjennelsens øyeblikk var der fremdeles ikke: " - - de blev storlig forferdet" - og spør " Hvad er dette for en,-". Ja dette gikk langt over deres forstand. Men de så jo hva de så og hørte hva de hørte - så eventyr var og er det ikke - for både apostlene og "andre båter var ifølge -".
De fikk hjelp og en passende korreks: "Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?" De hadde jo Jesus ombord: Himmelens og Jordens skaper og opprettholder - hele historikken fra fødsel, omskjærelsen, Simeon i Tempelet og dåpen i Jordan. De visste det vel?

Det tok tid og mange nederlag og opplevelser sammen med Jesus før de skjønte: Hvad dette var for en. Dette var en nyttig "skoletime" også om en ting til, og det var at Jesus var Ordet med Ordets makt: Han truet vinden og sa til sjøen "Ti og vær still". Slik kan det også i dag bli stille under og
med Ordets makt. Det har skjedd mange ganger i vår historie. Fedrene forteller om det.