Frankfurterne i mål med identitetspolitikken?

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.02.21

Jeg sakser fra redaktør Hans Rustads artikkel på Dokument.no 26.01.21 som supplerer godt innlegget om "Identitets politikk - og kulturrevolusjon" som du finner på AKF/YouTube www.Kommentar-Avisa.no . Dette er identitetspolitikk - hvor de river alt fra "identiteten" - "jeg er" - selvsagt i forhold til Gud, men og av alt skapt kjønn, til familien og til nasjonen. Bare les klippene under. Et voldsomt Skaperopprør. Det er Frankfurternes gamle oppskrift fra Frankfurt am Main i 1923 hvor siktemålet var å rive den vestlige sivilisasjon som de hatet av flere grunner. De startet i basis. Det har utviklet seg fra "politisk korrekt" kulturkritikk til kulturrevolusjon. Det ufattelige er at mange av pastorer og lederskap ellers i media og politikk lite skjønner av dette ­ - mens - som red. Selbekk i Aft. d.d. sier - at store deler av lekfolket skjønner mye av den politikken som foregår. De vil ha Skaperkultur. Situasjonen folket versus eliten er klassisk fra Jesu tid, til H.N. Hauges tid og til dags dato.

"Biden har det travelt med å ødelegge USA. Det kan ikke gå fort nok"

"Det Biden taper i alder, tar han igjen i radikal politikk. Eksekutivordrene spys ut i rasende fart, og ikke bare raserer Biden Trumps resultater, han raserer USA i samme slengen. Hvis målet var å ødelegge USA, kunne ikke Biden vært mer effektiv.

Hvor kommer dette raseriet mot USA fra? USA bygger på eksepsjonalisme, at nasjonen er et unntak i historien som har klart å forene mennesker fra hele verden til å bli amerikanere.

Demokratene har lenge slått inn på en kurs som sier at det ikke er noe eksepsjonelt ved USA. Obama fikk spørsmål om det i begynnelsen av sin første periode. Hva var eksepsjonelt med USA? Obama svarte at alle nasjoner er eksepsjonelle i egne øyne. Dermed avsverget han det unike ved å være amerikansk.

Obama kom fra en radikal bakgrunn i Chicago som var åpent antiamerikansk.

Identitetspolitikken sprenger forestillingen om nasjonen og reduserer innbyggerne til en gruppe mennesker som er like. Det er det stikk motsatte av å være amerikansk.

Amerika bygger på tre prinsipper: Libertye pluribus unum - av mange én); In God We Trust. Til sammen danner de en amerikansk treenighet.

Demokratene har lenge ført en antiamerikansk politikk. Nå er den blitt revolusjonær, den utfordrer kjernen av USA på alle plan."   - - - "Men er ikke dette den samme politikken som føres i Vest-Europa? Når Erna sier at aner tilbake til 1200-tallet ikke gir henne noe fortrinn fremfor nyankomne?

Europas nasjonalstater er bygget på et annet grunnlag enn USA. Vi har ikke vært noen smeltedigel. Vi har vært homogene, og nettopp denne homogeniteten har vært forutsetningen for tillitssamfunnet og velferdsstaten. Det er helt riktig at tilliten kom før velferden. USA hadde en brattere bakke og måtte kreve av nyankomne at de la bort sin tilhørighet og ble amerikanere. Avsvergelsen av denne patriotismen betyr slutten på United States of America. USA kan ikke overleve som en hippiestat, men Biden akselerer tempoet som om han vil ødelegge så mye av det gamle USA at det aldri kan reise seg igjen." - - - " Han har opphevet forbudet mot transer i forsvaret og idretten: For første gang står klassiske feminister frem og sier at dette er et angrep, ikke bare på kvinneidretten, men på kvinner generelt. De skal nå invaderes av menn som sier de er kvinner, i garderober, på toaletter, på idrettsarenaer og i militæret. Homofile og lesbiske ber om at det blir slutt på å bruke LQBTQ-betegnelsen. De stiller seg ikke bak kravene som rammer dem selv. Samtidig går Biden inn for at barn helt ned i åtte års alder kan få skifte kjønn, og det lages tv-program og bøker som nærmest oppfordrer til å finne den skjulte identiteten som mann i en kvinnekropp, eller omvendt. Dette er nihilisme satt i system som bryter opp samfunnets grunnbestanddel: kjernefamilien."

Ta en ny runde med min YouTube nevnt over om "Identitets politikk -" og for så vidt "Nå må vi våkne - Familien, staten og nye lover" fra januar 1978. Og gjerne "Politisk korrekthet - totalitær kulturmarxisme" fra 2012.