Forståelse og bruk av det profetiske Ord

i relasjon til Esaias 43 om falasha-jødene,
Etiopia og Egypt

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.11.21

Når verden kun tenker i makt, krig og seier i store konflikter som nå på Afrikas Horn igjen - bør Guds folk se hva Guds Ord sier om saken. Men først noen ord om hvordan Bibelen sier vi skal lese og tenke.

Først vil jeg understreke noe prof. C. Fr. Wisløff sa en gang: Jeg vil ikke bli uvenn med noen troende venn p.g.a. uenighet om forståelsen av profetiene. (Etter minnet)

Dernest minner jeg om et Ord fra profeten Malakias (3,16) om Herren som lyttet til og noterte når brødrene taler sammen. Begge deler er viktig: at Herren følger med i drøftingene og veileder ved Ånden (Åp. 19,10: " - - For Jesu vidnesbyrd er profetordets ånd." Det er altså Skaperen av himmel og jord og Frelseren - Jesu Ånd som også er "profetordets ånd.") - og at det blir talt sammen på en god måte ut fra Skriften. Da blir det lys over mange dunkle ting.

Så er det grunnleggende viktig at det er Skriftens lys (2. Pet. 1"¹⁹ Og dess fastere har vi det profetiske ord, som ("I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, (ikke alle steder) inntil dagen lyser frem og morgenstjernen (Jesus) går op i eders hjerter, ²⁰ idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; ²¹ for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd" ) altså Ordets lys som kastes inn over sentrale ting som skjer i tiden.( Vi har Ordene om Issakars stamme som: 1. Krøn.12,  32, "- av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; - De var slikt folk. De kom til David på flukt for Saul. Jesu refset fariseerne som var gode meteorologer - men ikke forstod tiden og at det var profetordet - den lovede Messias de forfulgte. Og vi har Paulus`s ord i Rom. 13, 11: "Og dette gjør vi da vi kjenner tiden, - -" og en rekke andre steder som sier oss at vi må kjenne tiden.)

Husk også på at Gud har åpenbart oss alt vi trenger og Han vil gjøre på jorden. Hør bare: Amos 3,7 når han sier: "⁷ For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. ⁸ Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere?" Da måtte de tale!

Og disse profetene i GT drev på med det som omtales slik av Peter til et forbilde for oss:  1. Pet.¹⁰ Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, ¹¹ idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; ¹² for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen - dette som englene attrår å skue inn i. ¹³ Derfor, omgjord eders sinns lender, vær edrue, og sett eders håp fullt og fast til den nåde som blir eder til del i Jesu Kristi åpenbarelse!"

Videre kan det ikke nok minnes om at man må tale sammen om KONKRETE ting som skjer i tiden ut fra Guds Ord og ikke spekulere om fremtiden og være upresis om historien og nåtiden. Man burde ha problemer med flere av domsordene bl.a. mot fremtidens Israel - om de er før Fredsriket eller på slutten. Det er vanskelig å skjønne at Israel er samlet for å ødelegges - i stedet for å gjøre en stor gjerning ut fra "Davids falne hytte" Ap.gj. 15 og Amos 9,11 ff.

Vi gjør vel i å huske at Ordet er gitt slik at vi skal skjønne dem når de stiger over den historiske horisont og dets konkrete oppfyllelse når det skjer og bli oss et "lys på et mørkt sted" inn i tiden :

Så er det ikke gitt oss slik at vi kan si nå kommer det, så kommer det osv., det rene skjema og system. Vi skal skjønne at tiden nærmer seg - slik at det ikke kommer overraskende på Hans folk, men vi er rede. Det er gitt oss, men ikke "dag og time." "Men det aller viktigste - og hvorfor Ordet er gitt slik - er for at vi skal trøstes og styrkes i troen (løfte hodene for forløsingen stunder til) og holde oss våkne og bedende.

Forventingen skal være himmelrettet - ikke som en fluktreaksjon fra en onde verden - men for at vi skal styrkes i håpet og troen til striden her nede - uansett hvordan utviklingen blir om vi rykkes opp eller må gjennom. "Når himmelen blir nær og kjær og yndig, da bliver Herrens hær i striden myndig." Ikke glem at millioner av trosbrødre lever i tider som minner sterkt om uhyggelige endetider. Mange talte også om Hitler som antikrist osv.

Når dette er sagt og fastholdt - så prøver vi å følge dette i fort-settelsen over Esaias kp.43 som har gitt meg mange og sterke opplevelser.

Men først viser jeg til den store hovedartikkel om "De to hovedlinjer - - - -" (Jødenes samling til Sion - og Antikrist`s oppbygging av det globale riket) som ble trykt i LYS sep./des. og lagt ut på AKF/YouTube i 2021. Deretter prøver jeg å tenke litt omkrig Esaias kp. 43 som jeg altså opplevde sterkt og konkret i 1974/75 i Etiopia.

Jeg landet på Bole flyplass i Addis Abeba 12. sep. 1974 - samme dag keiseren ble tatt, senere henrettet av Mengistu personlig - og et flere tusenårig keiserdømme gikk under. Amdom Aman stod i spissen sammen med Atanafu og Mengistu. Sistnevnte drepte også Aman etter avstemningen om de skulle starte krig mot Eritrea og jødene kom mellom, og det hastet med å få dem ut. Jeg var 35 år og hadde lest masse fag, hadde bakgrunn fra misjon og lest mye gjennom tidene også om det profetiske Ord, men visste ikke mye om Etiopias historie. Misjonstillitsmann Magerøy hentet meg, og vi hadde en kopp kaffe på misjonsstasjonen sammen med et par karer fra Voice of the Gospel. De ville gjerne vite hva Magerøy mente om at keiseren var tatt. Han svarte meget diplomatisk at Nixon ble kjørt bort i et flott helikopter - mens keiseren i ei rusta VW. Det påkalte smilet, men alle forstod.

Etter noen dager var jeg på en lengre tur i Vestre Synoden - inn til Vollega - med en kollega av meg fra Universitetet på Ås: Eigil Sanna. Nyttig å se på hans prosjekter. Men han satte meg på sporet av profetien om Josef og de 7 magre og fete år i Egypt. Jeg var ikke klar over at det hadde sammenheng med tørke-/regntid i Etiopia og store utslag i Blå Nilen og matproduksjonen i Egypt. Meget interessant.

Så bar det sydover til Awasa Synode kontoret for den sydlige synoden i Mekane Yesus kirken. De dekket et område stort som Norge syd for Trondheim. Jeg var tilsatt som Develop off. og skulle bygge opp og utvikle kontoret - samt lage utviklingsplaner for de tørke- og sultrammede områdene helt Syd i Etiopia. Det ble mye reising over både Sidamo og Konso områdene med tomotorsfly med sentrale folk fra Addis til Moyale, 14 dagers tur med Provins Adm. Shalleka Teferra og hans adm. - en mektig mann. Turen gikk helt til Tertelle, Moyale og over viddene til Negelle. Småfly over store områder med Gustav von Rosen - en legende av en svensk adelsslekt. Fløy med både far og sønnen, Erik. Så svære naturødelagte områder helt inn til Omofloden mot Sør-Sudan. Lutfattige unådde områder - som skrek etter både åndens og håndens innsats. Nå er kineserne aktive i Omofloden med 3 store demninger.

Vel hjemme igjen i Awasa ble det mye lesning og skriverarbeid for utarbeidelse av to større planer for områdene jeg hadde fartet over, et fyldig utviklingsnotat for Konso området - samt en god del lesning av fagstoff. Og skrivningen tok sin tid for en nordmann som ikke var alt for godt bevandret i fagengelsk. Imens strømmet grusomme revolusjonsmeldninger inn gjennom mange kanaler. Og som politiker prøvde en å forstå sannhet og løgn og se sammenhenger også ut fra Guds Ord. Som bekjent er sannheten den første som drepes i krig.

Men det var noe på kontoret som tidlig fanget min oppmerksomhet.
I 1971-72 hadde araberne startet en oljeboikott, og Etiopia bøyde av og stengte sin israelske ambassade i Addis okt. 1973. Bl.a. en av kontorpultene havnet på mitt kontor. Som Israel venn og opptatt av profetiene startet det en viss undring i tillegg til samtalen om Blå Nilen og Josef som sikkert lå i bakhodet. Dette sviket mot Israel og pulten varslet - sa meg noe, men hva?

Så en kveld jeg satt jeg i min lille leilighet og leste Bibelen og var kommet til Esaias kp. 43. Jeg ble på underlig vis gjennomrystet. Det var ikke mange ved Synode-senteret som var så direkte opptatt av stat og samfunn som jeg var, som tidligere politiker og 2. v. mann til Stortinget. En misjonær hadde før jobbet i et Dep i Norge og var interessert i politikk. Nå så og hørte jeg episode etter episode i en nasjon i revolusjon, blodbad og full oppløsning. Jeg ble rystet over utviklingen i samfunnet og prøvde å forstå. Hadde det noe med Es. 43 å gjøre? Jeg snakket bl.a. med en misjonær om Es. 43, men han stoppet bare ved "I er mine vitner" v. 10 - og det var vi jo alle, men dette Ordet varslet meg om noe langt mer som jeg ikke visste eller hadde kunnskaper om. Teologer var det og, men jeg var ikke vant til at de var så opptatt av det profetiske ord - selv om jeg hadde en rekke andre nyttige samtaler med dem om kveldene, bl.a. Norvald Yri på Tabor. Han kunne de store interessante kirkepolitiske linjene, men her dreide seg som andre linjer.

Tiden gikk, men en dag - nærmere bestemt den 4. juni -75 dumpet Vårt Land inn døra på senteret. Der så jeg plutselig en firespalter av jødevennen red. I. Haddal om at de etiopiske jødene (falashaene) var godkjent som jøder etter "Law of Return" og med støtte i en 1400talls rabbiner i Egypt og skulle få reise til Israel. Det var sjefsrabbiner Ovadia Josef som tok beslutningen. Jødene kom i trefninger i N-Etiopia og måtte reddes.

Da gikk lyset opp for meg over profetordet i Esaias kp. 43. Og etter hvert som en har fulgt utviklingen der ute og senere hjemme - ser en at dette er en meget sentral profeti som spenner over et langt tidsrom og svære hendelser:

Esaias. kp. 43.

Sefanja har også sterke Ord om hjemsendelsen av jødene i 3, 9 ff. men vi samler oss
om Es. 43 som stoppet meg.

Frykt ikke sier Jakobs Skaper

"Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. ² Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; ³ for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. ⁵ Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. ⁶ Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, ⁷ hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. " 

Kommentar.

Frykt ikke Jeg - Herren din Gud skal ta deg gjennom alt dette og hjem til Israel. Så grep Guds Ånd dem og de kom fra sine hjemsteder i Gondar ved Tanasjøen, kilden til Blå Nilen med ca.85% av vannet til Nilen. Som en liten rislebekk begynte det, men økte på som en stri elv av jøder til Bole flyplass og massevandring langs Blå Nilen til Khartoum og så hjem. 1. De første 750 ble tatt ut fra en liten flyplass i Gondar i 1975. 2. Operasjon Moses kom i 1985 og fikk ut over 10 000 jøder. 3. Operasjon Solomon kom da Mengistu regimet kollapset, og 14 000 ble tatt ut ved en stor luftbro på 36 timer. 4. I 1999 kom de første murajødene ut selv om det var en del uenighet om det i Israel. 5. I 2002 ble 20 000 brakt i sikkerhet i Israel. 6. I 2003 under Gulfkrigen ble ytterlige jøder reddet fra Etiopia. 7. Og nå synes de siste 8 700 murajøder reddet ut, og jeg er redd at da vil dommen over de nevnte landene fortsette som Guds Ord taler om det. Nå er i alt ca. 150 - 180 000 i Israel. De er reddet ut av undertrykkelse og den første revolusjonen - men tunge skyer trekker opp over Etiopia og Egypt. En gigantisk oppfyllelse av eldgamle profetier og løfter fra ca. 750 år f.Kr.

Men det er profetier som gjelder samlingen av jøder "Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. ⁶ Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, ⁷ hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort." Altså en sentralprofeti av verdensomspennende dimensjoner. 

Så følger det voldsomme domsord mot Etiopia og Egypt som tydelig har sammenheng med utløsningen av jødene. Hele folkeslag blir gitt i stedet Guds folk. Etiopia var kommet over på feil side i 1973/74 da kommunister inntok landet med 15 000 cubanere, og i oppgjøret om Israel befinner Egypt også seg som leder i den muslimske verden. Utviklingen fortsetter med Renessansedammen (Esek. 29 (som Terje Tvedt nevner i sin bok om Nilen s. 37) og Esaias 19) og stor splittelse, krig og sult som sprer seg til amharregionen også p.g..a. uklok opptreden overfor Tigrayfolket - semittene som alltid hadde styrt Etiopia, nå ble skjøvet ut. Men nå synes Tigray å vinne over sentralmakten, og Nobelprisvinneren må flykte av landet. Arme land og folk. Egypt raser i angst p.g.a. at vannet og flommene i Blå Nilen kontrolleres av etiopierne, og de frykter for sine liv. Det rustes på begge sider med sikte på dammen - som Trump antydet at egypterne kunne bombe, noe som er en tvilsom affære. Ryker dammen, går det totalt galt med Egypt. Avstengning evt. annen tørke kan også utslette Egypt på det grusomste. Egypt - den sentrale muslimmakt blir omgjort til en ministat.

Jammen jødene er jo ikke frelst

"⁸ For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!" 

Kommentar.

Nei, nettopp. De er ikke frelst, og det er mye synd i Isarel - men slik viser Gud Sin enorme allmakt og plan med dette blinde og døve folket. Alt er av nåde - alt er av Gud i tidens fylde. Han samler disse villfarne fårene tilbake til Sin gjerning i Davids gjenreiste hytte. Og i.o.m. samlingen - et mektig vitnesbyrd. Ikke det minste rart at verdens frafalne og ugudelige nasjoner - raser og prøver å stoppe Guds planer. Men bare dette eks. burde være mer enn nok til å forklare dem at Gud er til og gjør det Han vil når Han vil og hvo Han vil etter det åpenbarte Ord. Sak. 3,9. Han samler Sitt folk "blinde, døve" ja vel - men Herrens tid er inne.

Hvem kan fortelle og vitne om en slik Gud?

"⁹ La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hvad de tidligere har spådd! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! /" 

Kommentar

Neida - ikke en eneste avgud kan vise til slike gamle løfter - flere tusen år gamle løfter - som oppfylles i dag. Bare les i profetene der de gjør narr av avgudene som er laget av stein og tre og gull - og ikke kan gå og tale - og gjør dem som tilber dem like elendige.

Men Jakobs og Israels Gud, Han gjør det, Han sier - fordi Ordet sier at "Ordet var Gud. og tok bolig i blandt oss." Når du leser Guds Ord, også profetiene, er det Gud som er subjektet og du som blir talt til og bør høre etter og se hva som skjer. Nei, avgudene har ikke noe å fare med. De taler ikke og aldeles ikke sannhet!

Din Skaper gjør jødene til et mektig vitnesbyrd

"¹⁰ I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / ¹¹ Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. ¹² Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. ¹³ Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort? ¹⁴ Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige:

Kommentar

Ikke glem det lille "forat" - selve hensikten: at det er ingen Gud hverken før eller siden. Det er heller ingen frelser. Og "I (jødene) er mine vidner, -". Ja, det er jo innlysende at jødefolkets forløsning og hjemreise fra Etiopia - er et mektig vitnesbyrd som står fjellstøtt uimotsagt. Det er noe underlig med jødene sier dr. theol. T. Boman, deres historie er preget av store Guds gjerninger de skal huske. "En gjernings spor seg preger mer enn tusen ord." Men Ordet som gjerningoppfyllelse forkynnes for hele verden og kan ikke fornektes

Dere husker vel utfrielsen av Babel?

For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst. ¹⁵ Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge.

Kommentar

Daniel las profetiene hos Jeremias, og der stod det at jødene skulle utfries om 70 år. Nå var tiden kommet, og Daniel ba. Kong Kyros kom og inntok det uinntagelige Babel - ved å stenge av Eufrat og sendte soldatene under den mektige bymuren. Babel falt, og jødene fikk reise hjem. Ikke glem Herrens Ord og Hans inngripen. Det gjelder både jødene og oss hedninger.

Dere har vel heller ikke glemt utgangen av Egypt?

¹⁶ Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann, ¹⁷ som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de -: ¹⁸ Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!

Kommentar

Hør nå mitt folk i Etiopia - når dere nå skal på vandring gjennom både «ild og vann", husk hvilken trøst det er å huske på det dere skulle huske hver "pass over" -utgangen av Egypt. Et under så stort at det aldri må glemmes av dere. Nå skal de sterke minnene om fedrene styrke jødene til vandringen - akt ikke på fortiden - frykt ikke - sku fremover.

Nå skal Jeg gjøre nye mektige undre

¹⁹ Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. ²⁰ Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. ²¹ Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.

Kommentar

Nå skal jødene ut av Etiopia, og de skal få oppleve noe nytt. Mange er kommet til Negevørkenen - hvor dette bokstavelig skjer: "Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. ²⁰ Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. ²¹ Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris."

I 1985 fikk jeg et stipend av min fagforening for å se på gjenreising av "semiarid" land. Så reiste jeg rundt bl.a. i Negev og så hvordan ørkenen ble drevet tilbake, og det ble skapt livs-grunnlag av mat, råstoffer og miljø til å leve godt i. Negev utgjør 60 % av Israels landområder og gir plass til stadig flere jøder fra øst, vest, syd og nord. Og jo, falashaene og deres hjemkost er mektige forkynnere av Herrens pris.

Men Jakob du som fikk navnet Israel - tenk over hvem du er

²² Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! ²³ Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. ²⁴ Du har ikke kjøpt mig Kalmus for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. /"

Kommentar

Frafall og forfall og utdrivelse til alle verdens hjørner ble din lodd og en lang og lidelsesfull lengsel etter å komme hjem til Israel. Slik hadde de levd under trange kår som "fremmede" i årtusener. Disse falashene (fremmede) hadde de gamle jødiske skrifter og las dem trofast og lengte tilbake til Sion. Så skjer det - konkret og etter løftene! Ikke for deres skyld, men for Guds skyld alene.

Hør nå evangeliet Israel du "Davids falne hytte". Du er gjenreist "¹⁷ forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren,-" Ap.gj. 15. Gud har ikke forkastet Sitt folk.

Es. 43, "²⁵ Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. ²⁶ Minn mig, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / ²⁷ Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; ²⁸ så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.

Kommentar

Men nå - kun på Guds plan og nåde alene - samler han Sitt blinde og døve folk forat de skal bli samlet og inntatt av evangeliet om deres Messias. Du har ingen rett - den har Jeg er alene, sier Herren. Men du er mitt folk som nå skal fortelle min pris og være et vitne ut over jord som ingen kan motsi. Jakob - du er et gjennomtresket folk, overgitt til de forferdelige lidelser - men nå er "Jeg Er`s" tid inne.

Nå er de etiopiske jødene - falashaene (de fremmede, ja i Etiopia) stort sett borte fra Tana-området og Etiopias høyland. Guds folk er reddet og hjemme i Israel og ikke fremmede lenger. Men de voldsomme domsordene over Etiopia og Egypt er ikke fullt oppfylt, selv om Etiopia gjennomlevde harde revolusjonstider fra 12. sep. 1974 -og ille nok nå er noe nytt forferdelig på gang. De Ordene må ikke må glemmes. Salme 68 taler om de utrakte hender til Herren - og det har skjedd. I millioner er etiopierne kommet til tro og blitt frelst (Salme 68) , men domsordene tyder på at de utstrakte hender kan sige mot jorden når helvedes krefter på nytt får tak i denne viktige og vidunderlige nasjon som en kunne håpe ble det evangeliske fyrtårn i et oppvåknende Afrika. (Størrelse som Frankrike, hele Tyskland ++ og like mye kraftressurser som Norden osv og over 100 mill.)La oss derfor be for at de opprakte hender ikke må synke- at Etiopia gjennom disse store trengsler kunne bringe evangeliet videre i Afrika om Gud ennå gir tid - som denne gjenreisningen av Davids hytte tyder på. Be særlig for Syd-Etiopia og åndens og håndens arbeid der at de må få kraft og ressurser til å utbre evangeliet mot Voito, Omo og Syd-Sudan. Store u-nådde og lutfattige områder. En kunne også be fram et videre samarbeid over grensene mot Kenya og Tanzani så Øst Afrika kunne bli et sterkt brohode for evangeliet til Afrika.

Vil du vite mer, så lån deg "Etiopia i Bibelen" av P. A. Bredvei. Først Kinamisjonær, hvor min svigerfamilie
møtte han. Da Kina ble stengt, ble han mangeårig misjonær i Etiopia.

Til venstre Haddals artikkel i Vårt Land. Bredveis bok til høyre – fra 1961.