Foreldreansvar og flertallsmakt

Av Jørgen Høgetveit (tidl. n.form i skolestyret), i www.Kommentar-Avisa.no – 22.03.21

I avisen Setesdølen for 16. mars har "Ja til fire dagers skoleuke" foreldrene gitt klart uttrykk for hva flertallet av foreldrene i kommunen ønsker for barna sine. De sier: "Men 69 % av foreldrene i kommunens spørreundersøkelse ønsker å beholde dagens ordning."
I Skoleloven § 1-1 står det i innledningen om: Formålet med opplæringa. "Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen,-" (Uth./understrek. av undertegn.)

Selv om det fra en rekke radikalt og delvis annet hold hevdes det samme som Tone Strømøy lektor i ped. ved Høyskolen i Oslo og Akershus (Bok: "Oppdragelse mellom frihet og grenser") skrev i Agderposten juli 2016 i forbindelse med en barnevern sak: "Husk at barna i Norge ikke tilhører foreldrene , da de er et felles anliggende i landet vårt der alle rundt har felles ansvar".
Vel, her er det ikke mye igjen av "My home is my castle". Dog vil en fremdeles regne med at de aller fleste regner med at foreldreretten er fundamental og avgjørende i debatt med skolemyndighetene. Man kan ikke med politisk flertall tvinge foreldre mot deres vilje når Skoleloven sier "skal". Her er flertallet for gammel ordning, da burde politikernes konklusjon være grei - under forutsetning av at mindretallet kan være med på det. Om det ikke lar seg gjøre å bli enig, er ikke samarbeidet gjennomførbart og foreldreretten gjennomførbar. Andre løsninger må finnes.
Man er inne i helt fundamentale frihetsspørsmål i en folkestyrt nasjon: individ/familie - stat. Staten tar allerede for mye av tiden til foreldrene og familiene. Familien må få mer tid for seg og barna. Tidsklemma er hard nok for familiene. Videre drift mot heldagsskole er ikke til barnas og familienes beste.

En husker fra en kraftig debatt om en annen sak i Foreldrerådet for en del år siden, at det skulle skrives en uttalelse til media. Sentralt i gruppen var fru I. Juvastøl - senere v.ordf. - som med kraft gjentok: Foreldreretten først og størst.

Hvis ikke den blir opprettholdt, også i denne sak - har vi slått inn på farlige avveier i en folkestyrt nasjon. Og hvis mindretallet likevel skulle ønske 5 dagers skoleuke - er den eneste løsningen for å ivareta foreldreretten å danne en ny friskole - selv om det går ut over fellesskapet. Fellesskapsarenaen i hjemmet er viktigere enn på skolen. Vi kan ikke bevare fellesskapet uansett mindretall eller flertall - til å delta i et fellesskap som i praksis (for eks. 4 dagers skoleuke) eller av innhold som strir mot foreldrenes sam-vit. Det ser man tydelig med den identitetspolitikken som nå innføres og foreldre som tar barna ut av skolen (bl.a. i Lillesand) p.g.a. at de læres om flere enn to kjønn og bruk av ordet "hen".
Da må en finne andre veier å ivareta respekten for familien, foreldreretten og barna på. Nevnte ektepar valgte friskole da de ikke møtte forståelse hos skolens ledelse. Friskoler og hjemmeundervisning er bl.a. løsninger mange foreldre velger nå. Vi har hatt en "eksplosjon" i etablering av friskoler de senere årene - delvis under kraftige protester. Lar man ikke familiene i fred med respekt for selvstyring av deres liv og hverdag - skal man ikke undre seg over oppblomstring av friskoler, hjemmeundervisning og den demografiske utviklingen m.m.