Er folket dumt - eller ledelsen som tror det?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.05.21

Vi har en rekke eksempler i Bibelen og historien på at eliten (boblen) virrer seg inn i sine tankebaner og tenker at deres tanker er de rette og beste for folket - også for barna. Men folket mener noe helt annet - og viker unna, lider i taushet og prøver å innrette livene sine så godt de kan. Men eliten forfølger dem inn i den minste detalj - jo lengre makta rekker - endog inni hjemmene - vår "trygge borg". De SKAL høre på oss - for vi vet best hva som er godt for folket - uten å spørre folket.

Nå er det bare det at i et folkestyre gjelder folkesuverenitets prinsippet - dvs. at makta utgår fra folket - om eliten forstår - eller bryr seg om det - eller ikke. Og makta skal ikke misbrukes - men brukes med rettferdighet og etter rette og sanne lover. Stygge trekk i forvaltningen i dag tyder på det siste har utviklet seg langt bort fra det noe som Graver riktig påpekte i Morgenbladet nylig. "Syssa kan me ikkje ha det, kara" - sa en gammel nå avdød historiker her i dalen. Og når folket ser at eliten "ikkje skjønar før vi svelt", heller ikke vokter nasjonen vi skal bo i med et forsvar som tar vare på hjem og barn - samt finner på mye annet livsfjernt - da vil en bl.a. ikke lenger sette barn til verden. Uten mat, forsvar og frihet til å tale og møtes - får hver ta vare på seg selv så godt en kan. Frihet og liv er ett skrev en dikter under2. v.k. - Så går den norske skuta til bunns - som den styreløse Helge Ingstad - forsvarets praktskute.

Men det var dette med den bibelske og historiske dokumentasjon da. Her kommer den i korte trekk:

Profeten Jeremias gikk først til eliten og regnet med at de ville høre. Men nei! Så gikk han til folket i ca.50 år med makta i helene og forkynte Herren Ord Men makta herjet med han, "tåreprofetene." Kastet han i brønnen, satte han i arrest - inn til dommen kom. Og den lille flokk som var igjen, kom og spurte hva Herren mente nå - for det ville de høre på. Budskapet var: ikke flykt til Egypt. Men det var nettopp det de gjorde og tvangstokt med seg profeten. Det også gikk selvsagt galt.

Profeten Amos - en skarpskodd, uredd gjeter. Gjetere var David og Jørgen Løvland og.  Godt å ha bakkekontakten i orden. Slåss med bjørn hadde de også gjort, det ga mot. Etter at Amos hadde hatt en del runder med makta sa makta til Amos: "Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, (merk alliansen) og lot si: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot dig midt i Israels hus; landet kan ikke tåle alt det han sier. ¹¹ For så har Amos sagt: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt land. ¹² Og Amasja sa til Amos: Gå din vei, du seer, fly til Juda land og et ditt brød der; der kan du være profet! ¹³ Men i Betel skal du ikke mere holde på å profetere; for det er en kongelig helligdom og et rikstempel." (kp.7.) De følte tydeligvis en uro - fyren kunne jo ha rett. Best å få han taus og langt bort, man kunne aldri vite om Ordene hans slo til.

Lofthus fra Moland prøvde seg på et opprør i den rettferdige saks tjeneste - men mislyktes. For makta satte han i jern på Akershus, og der døde han i 1797 året etter Hauge kom. Bibelen nevner at man skal vokte seg for menneskene - de er ikke ufarlige - og særlig de med makta.

H. N. Hauge - også en bondegutt - som Gud brukte da han grep inn i Norge - ja i hele Norden. (Gudina og Kagawa studerte Hauge!) Hauge gikk også først til eliten. De måtte jo forstå hva som var rett og galt og veilede folket. Det ble det ikke noe av - heller bråk. Så gikk Hauge til folket - mil etter mil - og folket hørte og fulgte, og det gjorde makta også på sitt vis. Makta ble redd og mobiliserte usannheter i mengder - og presteskapet fulgte makta - eller omvendt. Men folket lyttet og las, og Norge ble gjenreist åndelig og materielt - noe vi meget motstrebende bygger på den dag i dag. Vi må jo feire en slik mann - men ikke for mye åndelig takk. Omtrent som med Løvland - Norges første utenriksminister - men alt for åndelig etter maktas smak. (Dessuten var han fra en heigard og snakket målet.) Men siden Norge ble fri i fred i 1905, og Løvland var Norges første utenriksminister - måtte man koste på seg en biografi og en byste utenfor UD - og så sende han i glemselens hav igjen som de undres over i "Norges statsministre", som Løvland også var. 

Til slutt. For mange år siden hadde jeg forvillet meg inn i hoved-staden - hvor jeg sjelden ønsker meg. Jeg satt i et Dep. og ventet på et møte. Litt unna satt det en liten fremadstrebende ung flokk og drøftet politisk taktikk så vidt mine den gang skarpe ører hørte. Bl.a. nevnte de en mann som var en slik "folketaler". Det var tydelig at det var ikke eliten i Dep., og denne som fikk folket med seg, han var farlig, han. Kan man - så "tar man ned" slike folk så fort det lar seg gjøre. Vi har jo makta, og vi skal bruke den - for vi vet best - og folket skal følge oss!