De GRØNNE og ødeleggelsen av den kristne sivilisasjon.
Frontalkollisjon med dem i Sternsaken - nå har de makta i Tyskland.

Av Jørgen Høgetveit, www.Kommentar-Avisa.no – 22.12.2021

Die Grüne var en av artiklene som var i materialet som elevene fikk presentert i undervisningen på Evje og Hornnes ungdomsskole på 80tallet. Psykolog Gustav Mjåland anså den så representativ for ideologien at han skrev et lengre avsnitt i Sternboka om saken. Siden har jeg fulgt kulturrevolusjon og kulturterror til Frankfurterne rimelig nøye - og ser at de nå er kommet til makta i Europas mektigste stat: Tyskland. Typisk nok har Claudia Roth blitt "grønn" kulturminister og utenriksministeren er også "grønn" Annalena Baerock.  Og "Document.no" skriver: "Tysklands nye kansler vet ikke om han er mann eller dame."  Så nå kan vi ventet oss det meste fra et nytt totalitært vanstyre mot hele den "judeo-kristne arven og jødene vi fikk den fra.

Katastrofene Aft. skrev om 17. juli 2021 s. 7 lyder: "Når myndighetene nærmest ber naturen herje" - - ser en "De Grønne ligger an til å bli valgets store vinner" i Tyskland. Derfor finner en god grunn til å repetere tidligere artikkel om den saken som kan ha en viss aktualitet i Norge og vår felles framtid. God lesning. Rudi Dutcke var stifter i Tyskland - Marcuse leder for kulturopprøret i USA. Noen benevner partiet grønt utenpå og blodrødt inni. Norge arbeider tett med Tyskland om energi, i E.U. o.a.

* * *

Først litt bakgrunnsstoff: Miljøpartiet de Grønne (MDG) kan en - etter mitt syn - ikke se bort fra har en betydelig inspirasjonskilde i Die Grüne i Tyskland som nå har fått en betydelig makt i tysk politikk og samfunnsutvikling. Partiet som ser ut som ”en melon, grønn utenpå og rød inni.” (Ystebø) Partiet ble behørig omtalt i Sternboka (se under) av psykolog Gustav Mjåland, og har stor interesse i dag ved sin nevnte sterke vekst og De Grønnes fremvekst i Norge. (Konf. Stortinget. 11. des.)  Partiet ble startet av Rudi Dutcke i 1983 - 68er lederen som ble skutt i Danmark og døde ca. 10 år senere p.g.a. skadene. Det ufattelige er - som du kan lese i innledningen under - hvordan lærerkreftene, også Lektorlaget (Undervisningsforbundet) og Lærerlaget skrøt av Stern som demokratiets vokter etc. - og så var Sterns sjefsred. Henry Nannen gammel SS-offiser fra Balkan med god kontakt til det store nazimiljøet i Argentina og kollega Sassen som laget store intervjuer med Eichmann ("Jakten på Eichmann")  i tankene om ”Det tredje riket”. De hadde godt håp om å moderer synet på Hiter og gjenreise riket. Adenauer tilsatte jo en del gamle nazitopper fordi de var så dyktige i kampen mot bolsjevismen! Wiesental mente det var dette miljøet som sørget for at Hitlers falske dagbøker ble produsert i Øst-Tyskland - for å moderere synet på Hitler - og Nannen offentliggjorde i Stern. Han laget verdens største medieskandale da det ble avslørt. Det underlige er at venstresida i Norge omfavnet Stern - som helt fra 1917, 1923 har vært inspirert av Frankfurterne - kunne falle om halsen på den katolsk- fascistiske nazismen i Stern med sin menneskeforakt. Hele dette totalitære Europa er verdt et dypdykk i deres ideologi og kamp mot den protestantiske frie verden. (Johnson mener EU gjenreiser Hitlers byråkrati) Men tenker en etter så forakter de både kristendom, deres menneske-, familie- og samfunnssyn og det som følger av det. I flg. prof. Skodvin fordeler ikke politikken seg til h. og v. langs en line - men på en sirkel der representantene for det frie folkestyret befinner seg på toppen - og alle typer totalitære befinner seg på bunnen uansett dyp politisk farge. Menneskesynet er avgjørende, og Stern hadde "grov og sjofel pornografi, det rene griseri" T. Austad daværende formann for Stortingets Kirke- og Undervisningskomitè 

Men så til De Grüne i Sternboken s. 88 ff.

ÅNDSKAMP l SKOLE OG SAMFUNN STERN-STRID

ved pykolog Gustav Mjåland

Avertert i Utsyn slik: ”Leste du omtalen av denne bok i Utsyn 12.5.85? «Utrolig full av seriøs, solid og vederheftig fakta-kunnskap» (Odd  Sverre Hove, Utsyn). «Denne boken bør leses av alle som overhodet er interessert i skolens og våre barns fremtid» (Reidar Paulsen, Dagen). Anbefalinger på bokens omslags sider av rektor Ole Øystese - Norsk Lærerakademi, Finn Jarle Sæle - Dagen og statsråd Kåre Kristiansen."

 "Generalsek. for norsk Lærerhøgskolelag, Lars Wormedal. Han vurderte Stern som "svært tjenlig i tyskundervisningen i ungdomsskolen. Bladet er preget av samfunnsmessig engagement og nøkternhet." Wormedal fant det rosverdig at Haugland i en presset arbeidssituasjon hadde tatt seg tid til å tilrettelegge dette tilleggsstoffet. Selv ville han ikke hatt betenkeligheter med å legge dette bladet ut i en klasse. Og han hadde heller aldri hørt motforestillinger mot Stern, hverken fra lærere, elever eller foreldre.

Generalsekretærens uttalelse er meget urovekkende, særlig fordi stillingen innebærer betydelig innflytelse i oppsedingsspørsmål. En mener generalsekretærens uttalelse bryter med skolens målsetting. "Ich bin gegen den Schüffelstaat" (Jeg er imot snusstaten) står det i Tom Hauglands bearbeidde Stern-opplegg. Utgangspunktet er en artikkel om De grønne, en politisk protestbevegelse som oppnådde sitt gjennombrudd i Vest-Tyskland i 1983. Et medlem av forbundsstyret fikk spørsmålet; "Er du en statsfiende?"

Svaret som ble gitt, var følgende: "Ja. Staten er en fiende av befolkningen. Vi har ikke noe valg. Staten tvinger oss inn i fiendskap."

En av de nordmenn som har et visst kjennskap til disse statsfiendtlige kreftene fra innsiden, er presten Øivind Foss. Han skriver i en avisartikkel om De grønne: "Bevegelsen består med få unntak av et sammensurium av mer eller mindre kaotiske krefter fra dogmatiske marxist-leninister (som har oppløst sine egne grupper), nymarxister, venstresosialister, pasifister, religiøse grupper, anarkister og hjemløse protestgrupper av ulik farve." Det er agitasjonen fra disse gruppene som ble trukket inn i undervisningen ved Evje ungdomsskole, l lærerens norske oversettelse står følgende: "At en slik uensartet flokk kan øve slik tiltrekning på så mange velgere, burde egentlig de store partiene oppfatte som et alarmsignal. Framfor alt føler unge mennesker seg ikke mer h|emme i de store partiene. Innen det trege partiapparatet blir   politiske mål så godt som aldri nådd. Og de gamle partiene er gjennomorganisert ovenfra og nedover, samtidig som lederne er lite innstilt på å høre på grasrotas ønsker. Strauss, CSUformann har selv sagt: "Programmet, det er jeg," og forbundskansler Schmidt har også sagt at han i nødsfall ville kunne regjere mot landsmøtevedtak.

Slik umyndiggjørelse av partimedlemmer skal ikke mer forekomme blant "De Grønne". Deres slagord er: "Vi representerer oss nå sjøl. Velgerne blir oppfordret til å fremme sine krav, enten de krever flere gang- og sykkelveger eller vil hindre byggingen av en ny motorveg, ha nytt samfunnshus eller hindre byggingen av nye atomkraftverk."

Som grunner til at de unge velger De grønne nevnes i undervisningsopplegget bl.a.: Die Politiker sind nur noch Roboter (Politikerne er bare roboter). Die Parteien machen die Städte kaputt (Partiene ødelegger byene).

Aftenpostens korrespondent, Nils Morten Udgaard, beskriver De grønne slik; "Viktige deler av den grønne bevegelse godtar voldsbruk mot gjenstander og mot representanter for en "livstruende" stat som aksepterer, f. eks. atomvåpen og atomkraft. "De grønne" er også skeptiske til parlamentarismen og det representative demokrati . ..... Flere mindre kommunistiske grupper, som ikke har noen chanse til å vinne frem i tysk politikk på egenhånd, har sluttet seg til og arbeider aktivt blant "De grønne" - som tillater et dobbelt partimedlemskap."

l undervisningsopplegget fra Evje beskrives det utenomparlamentariske arbeid slik: "De ser sitt utenomparlamentariske arbeid som det viktigste. Hvordan det kan arte seg forteller Olaf Dinné i Bremen: Om kvelden sperrer han regelmessig av gata med blomsterarrangementer. Sammen med beboerne vil han dermed hindre biltrafikken. "Da vi satte ut blomsterkassene første gang, diskuterte man på et krisemøte i politiet om man skulle storme blomsterpottene eller ikke", forteller Dinné .

Slike aksjoner angår nettopp de unge velgerne som ikke mer er tilfreds med forholdene li forbundsrepublikken, og heller ikke ser muligheten for forandring. ..... 40%  hevder at de ofte ikke finner noen mening med livet. For mange er derfor "de Grønne" et alternativ til de partiene som har sittet i tiår med makten og skapt dagens elendighet."

l en reportasje i Aftenposten uttaler en av dets ledere, Petra Kelly, at hun ikke tror på ekteskapet: "Jeg er ikke gift og kommer aldri til å gifte meg. Hvorfor? Jeg tror ikke på ekteskapet og på familieliv i tradisjonell forstand."

En annen av De grønnes ledende medlemmer i Forbundsdagen var den pensjonerte general, Gerd Bastian. Etter en tid meldte han seg ut av partiet fordi en kommunistisk strømning hadde tatt makten. Det må være rimelig å stille spørsmål om agitasjonen fra De grønne lar seg forene med norsk grunnskoles verdier som toleranse og kristen oppseding.

La oss se hva Mønsterplanen sier om den saken: "Av førearbeida til grunnskolen går det fram at skolen må

byggje  på visse grunnverdiar, og at desse verdiane omfattar kristen tru og moral, dei demokratiske idéane og vitskapleg tenkjemåte og metode. Slike grunnverdiar må naturleg nok vere eit kriterium når ein skal velje stoff. Skolen må gjennom lærestoffet gjere elevane kjende med desse verdiane og gjere sitt til å gje dei praktisk meining. Skolen har eit medansvar for at grunnleggjande verdiar i vår kulturtradisjon vert førte vidare til nye generasjonar." (Mønsterplanen s.27).

En kan vanskelig se at undervisning om De grønne fremmer disse grunnverdier. Ett er sikkert. Politisk nøytralitet er ikke dette undervisningsstoffets varemerke. De grønne er overbeviste om at demokratiske institusjoner som politiske partier og det representative statsstyre ikke duger. De har en følelse av at "dette går ikke lenger". En del av dem godtar voldsbruk mot sin egen stat, som de anser som livstruende. Situasjonen omkring disse unge i dagens Tyskland kan minne om tiden omkring Hitlers maktovertagelse. Også den gang føltes et tomrom. Man så seg om etter noe nytt. Demokratiet dugde ikke lenger. Og følgende er viktig å være klar over: Det var ikke nødvendig å være jødehater og rasist for at Hitlers propaganda skulle finne grobunn. Da ungdommens uro og frustrasjon nådde opp til et visst nivå, ble de et lett bytte for ekstremistisk politisk agitasjon og propaganda. Vår egen tids norske ungdom trenger ikke agitasjonen fra De grønne - aller minst bør dette bli deres møte med den obligatoriske grunnskole."