Slam og annet organisk materiale som spres på matjord?


Av sivilagronom Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.11.20

Det å øke det organiske innholdet på mange jordarter er fornuftig og vi vet også at matjordlaget i mange nasjoner er betydelig redusert gjennom lange perioder. Det er flere årsaker til det, men en ser at mat ofte blir produsert på ett sted og så transportert bort fra jordene der det ble produsert og med det følger mye organisk materiale som ikke blir tilbakeført. Vi vet også at det er begrenset med vekstskifte i det moderne jordbruket – hvilket vi bør tilstrebe igjen å få til – men vi har i mange nasjoner et betydelig prispress på råvarene som ofte er underbetalt! Det går ikke å «gjøre alt riktig» på jordet om du ikke kan leve av inntekta, betale for nødvendige innsatsfaktorer, arbeidere og få en egen rimelig lønn. Presses en på råvareprisen må en enten øke arealene eller ta noen snarveier for å komme økonomisk i mål – og det henger ikke alltid sammen med god nok agronomi. Økt organisk innhold i jorda, er med på å øke bindingen av vann, næringsstoffer og bidrar til bedre agronomiske forhold generelt. Men så kommer livsstilen vår inn og ord som sirkulærøkonomi (kretsløpsøkonomi) dukker opp. Da ser det ut til at helse, miljø og det agronomiske plutselig kommer noe ned på rangstigen og en er villig til å tilføre matjorda stoffer som vi vet kan være skadelige for både mennesker, dyr og planter og vi risikerer å krasje økologien som vi alle er avhengige av.

I Sverige kom det 20.11.2020 i legeforeningens blad et kort stykket om svensk bruk av slam på matjorda deres. Vi siterer: «– 60 000 ton slam lastas ut på våra åkrar varje år. I dem finns det 38 ton antibiotika, andra typer av läkemedel, tungmetaller och så vidare, som påverkar oss alla, hur vi mår, vår fertilitet, som kan orsaka missbildningar och så vidare. Det är ett stort problem med flera dimensioner, man har inte tillräckligt bra rening, man vill bli av med slammet. Man ser också ämnen som ökar tillväxten, men det är inte värt den skada det orsakar, sa Elin Karlsson, Sjukhusläkarna.» Kilde: Motion om miljöfarlig slamspridning fick inte gehör - Läkartidningen (lakartidningen.se) Det er vel ikke så store grunner til å tro at vi i Norge har mere kontroll på vårt slam og jeg har i mange år vært av den formening at tungmetaller i slammet er målbare (de har vi kontrollen på), men vi har mye annet i slammet som det ikke måles for.

I Oslo vet vi at matavfallet fra privathusholdninger sendes til Nes på Romeriket og behandles i et Cambi anlegg (og produktet selges som biorest til jordbruket) – der det benyttes ca 132 °C og 3 bars trykk som virkningsmessig da blir høyere enn de 132 °C. Det man da ikke tar der er evt. prioner (proteiner som krever fra 136 °C og helt opp til 200 °C i noe litteratur), som forhåpentligvis hører til sjeldenhetene av vi får inn i kjøttet – det er den som gir Creutzfeldt-Jakobs sykdom fra kugalskapen. I EU mener jeg og ha oppfattet at bl.a. kjøtt ikke skal i matavfall og videre ut på jorder! Men i det norske matavfallet i privathusholdninger har vi både plante- og kjørrester fra hele verden, hvor vi importerer mat i fra og følgelig er vi på det store internasjonale smittemarkedet. EPPO Global Database gir oss en alvorlig oversikt over hva vi internasjonalt finner av skadelige organismer for mennesker, dyr og planter! Vi nevner kort at får vi inn potetkreft, ødelegger den våre potetavlinger og dens hvilesporer krever opp mot 100 °C for å inaktiveres! Matavfall fra husholdninger er, ifølge spesialister spesialavfall, og krever derfor å varmebehandles som det.
En slik 132 °C behandling av matrester fra privathusholdninger gjøres ikke i alle landets fylker – det er også de som bruker 72 °C (og produktet kalles fremdeles biorest) og med det etterlater smitte av virus, bakterier, multiresistent arvemateriale og plantesjukdommer som det er risiko for at vil kunne smitte både mennesker, dyr og planter. Mange sjukdomsfremkallende organismer overlever greit både 80 °C, 90 °C og noen > 100 °C – det er grunnen til at gjennomstekning av kjøtt anbefales bl.a. pga multiresistent arvemateriale som tåler mye. At en velger 72 °C er nok et kostnadsspørsmål og det er selvsagt IKKE i orden at Staten ikke her reagerer med et forbud og raskt bidrar med de, i nasjonal sammenheng, få kronene som skal til for å trygge den nasjonale helsen! Til og med i Beijing finner vi Cambi anlegg. Risikoen for å ødelegge våre matproduserende arealer er til stede i en nasjon med kun en selvberging rundt 40 %. Matskandaler liker få, ødelagt matjord enda færre.
Å være vitne til at staten bruker hundretalls milliarder på Covid-19 og samtidig slepper inn alvorlig smitte og aktivt legaliserer spredning av smitten i landet sier en noe om hvilken ideologi som preger nasjonens ledelse. Dette er så alvorlig, siden de er gjort oppmerksomme på dette forholdet – slik svenskene også har gjort det, at det kvalifiserer til å avsette ledelsen og få inn fagfolk, som tar nasjonale hensyn og ikke globale, til å styre dette. Matsikkerhet, mattilgang og forsvar/trygghet er det som er hovedansvars området til en nasjons ledelse – svikter de her kan ikke Folket la dem styre lengre.