Samvirke begynte sånn

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.01.2020

Det begynte i de harde 20-30 åra - ja de var harde. 1/4 av gårdsbruka gikk under hammeren. Da samlet bøndene seg i samvirker - ikke A/S hvor kapitalen var nesten enerådende - for å hjelpe hverandre gjennom trusselen mot hjem og familie, liv og helse.  Det ble slakteri- og mjølkesamvirke og flere andre i nesten hver kommune - og bøndene satt i styret og styrte selv. Men de skaffet seg en sekretær etter hvert - og administrasjonen vokste og fikk makt - og dirigerte mer og mer - på diverse sinnrike måter "ja vel, statsråd" - sammensetningen av styret, sentralisering - med lange utredninger, saftige lønninger, osv. Makta glapp ut av hendene på bøndene. Som prof. Borgan fortalte oss: Enhver organisasjon tenderer mot å bli et mål i seg selv. Og slik ble det og blir det - også i Nortura med Otta som konsekvens - om ikke A/S - så konsern hvor den lille bonde ikke har noe særlig mer å si. Endog en bondehøvding på Jæren meldte seg ut i protest mot overmakta for noen år siden! Brukertallet går ned, og Norge mister bærekraft for folket.

Vi oppleve slike "truende skyer" også i Nedre Setesdal mot Norges minste meieri - men viktig nok for dalen. En utmerket meieribestyrer drev godt - men det var ikke godt nok for sentralmakta. De ville legge det ned fordi det måtte ca 7 mill i investeringer til, og bøndene skulle få bedre utbetaling for mjølkeliteren. Det var ikke måte på. "Blårussen" stod fram på produsentmøte og fortalte oss det. Nå visste en del av oss at en nylig rapport fortalte at det var det meieriet i best teknisk stand i Agder og Telemark. Det hadde best utbetalingspris til bøndene. Vår gode bestyrer fikk lov å uttale seg med den gode opplysning at med renovert utstyr så ble investeringene fattige kr 750 000. Da satte "blårussen" seg.

Ordfører, bestyrer, undertegnede og folk sentralt fra tok oss en tur til Tønder i Danmark hvor det ryktes at ca 16 bønder hadde meldt seg ut av den store enhet. De var lei av store møter, foredrag, fortellinger og kraftige middager før de slapp til orde - halvsøvnige og lite fikk sagt. Som sagt, de meldte seg ut, slo seg sammen og styrte nå alt selv, og det gikk strykende. Bestyrer marsjerte frem og tilbake i hvit habitt og tresko. Vi lyttet med glupende interesse - og én ytret med et glimt i øye: det hørtes riktig velkjent ut. Så kjørte vi bussungen min hjem igjen - med livsmot og sterke tanker.

For å gjøre en lang historie kort: Det ble ingen nedleggelse av TINE Meieri Setesdal - som enda er Norges minste meieri - og går så det griner med smådriftens mange fordeler. I 2018 fikk meieriet Innovasjon Norge sin Bygdeutviklingspris 2018 Aust-Agder. Så kanskje Otta burde ta en grundigere kikk på framleggene fra sentralt hold, tall kan sees fra mange synsvinkler. Er det intet nytt å finne, så fortsetter en utviklingen av nytt slakteri til en klar advarsel til de voldsomme sentraliseringskreftene som helt har glemt at de var "kalv" en gang og trengte samhold og samarbeid både i oppgang- og nedgangstider. Folkereisningen omtalt i Nationen i dag, tyder på at folket kan få det til.

Og du bonde, glem aldri at det er du som har naturressursene, kunnskapen om din gård og arbeidskrafta og dermed produksjonen og produktene som folket må ha for å overleve. "Det blir aldri upopulært å eta."  Det vi ser nå, er det en kar sa til meg for mange år siden da vi drøfta rovdyr: slik går det når byen skal styre landet. Det må det bli slutt på.                          

Tidl. jordbrukssjef i Nedre Setesdal.