Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.04.2020
I
flg. min fremmedordbok betyr minister en tjener.
Dagens ministre er stort sett en del av et
statsråd som er valgt av folket for å tjene folket. Og skal man tjene
folket, må det skje på sannhetens og lovens grunn. Falsen sa det: Lovene
skal regjere - ikke menneskene. Og sannheten må bygge på fakta - i alle
de grunnleggende forhold menneskelivet leves under. Forholdet til Gud - som i alle
fall fedrene regnet med og som fikk kraftig gjennomslag i Gr.l. § 2 m.fl. Så i
forhold til natur og ting som også reguleres av div. sektorlover. Og endelig i
forhold til medmennesker i familiene, menighet og samfunn.
Svikter rettskilden - kilden til sannhet og rett -
styrer folkets tjenere - ministrene og dets portofølge (Dep.) - oss på
avveier - mot et liv med stadig mindre bærekraft og fremtid - før vi
ender i kaos og sammenbrudd. I slike situasjoner er det ofte ropet på "den
sterke mann" oppstår - noe store grupperinger i dagens Norge sikkert ikke
ønsker. For "kunnskap skal styre rike og land" - og det må være en
sann kunnskap bygd på fakta innenfor de nevnte tre relasjoner.
Fedrene som skapte Grunnloven, var seg klart bevisst at de sentrale bærende
fakta var det de nedfelte i Gr.l. § 2 "evangelisk-luthersk" rett.
Prof. Knut Robberstad (tilsatt i Justisdep.) skriver i sin Kirkerett -
forelesninger på MF at det særegne ved norsk Gr.l. er at den er
konfesjonsbundet. Der var rettskilden for de grunnleggende fakta om
menneskelivets rett i de tre hovedrelasjoner.
De ideologiske grupperinger som startet opp rundt 1880 og fremover, var
sentralt opptatt av å fjerne denne basis - og maktet det i 2012 da Gr.l. § 2 og
4 m.fl. ble forandret mot kong Haralds klare ønsker. Tidligere kulturred. i
Aft., Finn Jor, skrev "Kong Haralds, Nei" som klart dokumenterer
hvorfor kong Harald ikke ville ha basiskilden for norsk samfunnsstyring endret.
Der var kilden for den rette frihet og orden i vårt folk - som ga retning til
alle de andre sektorlovene som Stortinget skulle fortsette å bygge opp og
ministrene skulle tjene folket etter.
Men det fantes som nevnt et folk som ville noe annet -
og de voks i makt og innflytelse. Jeg skriver ikke mer om dem her - for jeg har
skrevet metervis om dem i andre sammenhenger. Men jeg never den italienske
kommunisttenker Gramsci som lærte Frankfurterne - de revolusjonære - om
den "lange marsj gjennom korridorene" for å innta institusjonene og
utvikling av de "politisk korrekte" og metodene for å vinne
maktkampen. De har nå en betydelig makt i Dep., og ministrene som skal tjene
folket - blir ofte et lett spill for å tjene byråkratene med et "ja vel
statsråd" - og forer statsrådene med feil fakta og fører tjenesten på
ville avveier til folket er i dyp nød.
Kun betydelige person-ligheter makter å stå på rett grunn da. Den vei vi nå er
inne på, er ikke fedrenes vei - de som bygde Norge opp til fred og velstand.
Vår første utenriksminister Jørgen Løvland sa det slik da 1.v.k. brøt ut:
"Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre." Så kan enhver tenke
videre selv.