Kvinnemakt i Barnevernet
Av Jørgen Høgetveit,
i www.Kommentar-Avisa.no – 23.02.2020
Artikkelen drøfter H.r. behandling av tre barnevernsaker på bakgrunn av
EMD-dommene som har gått Norge i mot. Og dette må tas på det dypeste alvor av
H.r., for det dreier seg om et rettsvesen som - ikke bare i Bv.-saker - er
i ferd med å oppløses som vi ser det på en rekke områder. Det gjelder
overlevelsen av selve rettsstaten.
Imidlertid er ikke tiden inne til å se på den rettslige siden av saken. Det
får vente til vi ser hvordan H.r. opptrer og i påvente av hva
Menneskerettsdomstolen gjør med den kø av saker fra Norge som venter på
behandling i Strasbourg. I denne omgang skal vi sette søkelyset på kvinnerepresentasjonen
- eller som J. Dahl skriver: "Systemet preges av tung kvinnedominans i
alle ledd, fra utdannings-institusjoner og forskning til studenter og
praktiserende relevante yrkesgrupper."
En har vært obs på dette helt siden en leste boken til fru Hammeren "En
mor i Bjugn" hvor hun tar et rasende oppgjør med alle de
maktkvinnene i etatene som herjer med mann, barn og hjemmet hennes. Lenge
har en senset at denne voldsomme inngripen i norske hjem av kvinner var styrt
mer av følelser enn av rett - og dermed skadet grunncellen i samfunnet og
traumatiserte tusenvis av barn og foreldre. (Opplevelsen å bli fratatt barna
sies å være verre enn å bli fengslet selv.) I Bjugn saken ble som kjent 37
menn, anklaget og alle ble frikjent. Prof. Andenæs - en av de fremste jurister
for norsk rettsvesen - skrev etterpå i Aftenposten at barneavhør førte ofte
til justismord. Prof. Brøgger med sin vide antropologiske bakgrunn, var en
av de få som våget å heve sin røst i Aft. mot massehysteriet som reise seg i
Bjugnsaken - antagelig med dype ideologiske røtter.
I nevnte artikkel skriver Julie Dahl videre under overskriften:
"Kvinner med makt i alle ledd
Siden 1992 har norsk barnevern vokst til å bli en tosifret milliardpost
i statsbudsjettet, og systemet er kvinnetungt i alle ledd.
SSBs oversikt over andelen kvinner i ulike
studieretninger viser at nesten 80 % av studentene ved helse- og sosialfaglige
studier er kvinner. Ved lærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er
kvinneandelen 75 %, mens den ved samfunnsfag og juridiske fag er 63 %. Det
innebærer at alle ledd i norsk barnevernkjede, inkludert offentlige varslere,
hovedsakelig er kvinner. Et kjønnssegregert vurderingssystem skal ivareta
beslutninger som rammer og endrer liv for alltid. Det bør være et rungende
varsku for alle, ikke bare for de som er opptatt av helhetlige vurderinger i
avgjørelser om omsorgsovertakelser og samvær.
Ikke minst bør fedre engasjere seg i fenomenet, da det mannlige
perspektivet ofte tilsidesettes med henblikk til morspresumpsjon, altså den
foreldede, motbeviste ideen om at mor er viktigere for barnet enn far, i
systemet.
Documents kommentar artikkel om kvinnetung
regjering pekte på det samme fenomenet som gjør seg gjeldende i norsk
barnevern; med utgangspunkt i fem-faktormodellen skårer kvinner høyere enn
menn på personlighetstrekket nevrotisisme. Det gir seg til uttrykk i et
barnevernssystem der bekymring tillegges større vekt enn beskyttelsesfaktorer.
Med en tanke om at barn tåler svært lite før de tar skade, vil nevrotisismen
gi seg utslag i at normaladferd tolkes som bekymringsfull. Fordi nevrotisismen
gjør kvinner mer utsatt for ubehagelige følelser, overføres disse følelsene i
for stor grad til tolkningsrammene de forstår barns adferd utfra. Samtidig
vil kvinnedominansen kunne føre til en konsensus om at det er bedre for barna å
slippe vonde følelser i omsorgsomgivelsene sine. Dette kan gi en falsk
forståelse av at akuttplassering er bedre for barnet, noe det ikke finnes
faglig belegg for å hevde.
Offentlige meldere er oftest kvinner med sosialfaglig eller pedagogisk
bakgrunn, i og med at det oftest er helsestasjoner, barnehager og skoler som
melder bekymring. Melderne hensyntar i liten grad faktorer som medfødte
lidelser og diagnoser som kan gi akkurat samme symptombilde som omsorgssvikt.
De melder til barnevernet dersom de er bekymret for barnet, og unnlater å
melde utelukkende ved mistanke om omsorgssvikt. Jurist Bente Ohnstad
presenterer sine funn i Fontene etter å ha gått gjennom flere hundre
henvendelser fra familier som er blitt meldt til barnevernet.
– Jeg hadde ikke trodd at det var så mange som misforsto reglene, sier
Ohnstad til Fontene. Hun sikter til at mange sender bekymringsmeldinger til
barnevernet uten å vurdere hvorvidt de egentlig har rett til å bryte sin
lovpålagte taushetsplikt. – Utgangspunktet for behandling av
personopplysninger er taushetsplikt. Det gjelder for alle som får tilgang til
personlige opplysninger som for eksempel ansatte i barnehager, skoler og
helsevesen. Meldeplikten er et unntak fra taushetsplikten, men da må de
lovbestemte vilkårene for å sette taushetsplikten til side være oppfylt,
opplyser juristen. Når meldingene først når barnevernssystemet, møtes de
av kvinner med samme forståelse av adferdsbeskrivelser. At miljøet utløser
bekymringsfull adferd, er selve grunnstenen i det sosialpsykologiske
vurderingsapparatet. Rettssikkerheten til familier som møter
barnevernstjenesten kan derfor ikke sies å være ivaretatt godt nok.
Endringsbehov
Det er behov for systemendring, og Høyesteretts åpne dører bør være en
påminnelse om at barnevernet bør sees grundigere i kortene, både av regjering,
eget departement og pressen. Lukkede dører i barnevernssaker er mer til risiko,
enn til beskyttelse for familiene som utsettes for en kvinneelite av
sammenfallende konsensus. " - - - " Dommene samsvarer likevel med et
akutt behov for helhetlige tanker om barns beste i norsk barnevern, og er et
viktig korrektiv til et system som har fått leve og vokse i en lukket
tidskapsel uten tilstrekkelig korrektiv." Sitat slutt. (Uth. og understrekt
av undertegnede. Se også et par av fremmedorda
forklart til sist.)
Som en oppsummering som jeg ser det utfra arbeid med disse
problemstillingene siden ca 1974: Et ektefødt "barn" av
Likestillingsloven - krumtappen i resten av de familieoppløsende lovene - som
nå også er på vei til å oppløse rettsstaten og skade barn og foreldre.
Avslutningsvis en liten historie som illustrerer saken: Jeg husker en
liten gutt som hadde fått en litt vel spontan omgang av mor - som harmdirrende stilte
seg foran henne med beskjed om at slik ville han ikke ha det. Det skulle
være slik far gjorde det. Han sa hvor grensene gikk på forhånd (lov og
rett) - noe han da tydeligvis følte trygt og ville forholde seg til.
* Fra ordboka:
Nevrotisisme, et av fem grunnleggende personlighetstrekk som
alle mennesker trolig har i større eller mindre grad. De som skårer høyt -
"bekymrer seg lett", ofte negative følelser, frykt, sinne
osv.
Presumpsjon, innen jussen, antagelse når man ikke kan bevise det
motsatte. Begrunnelse basert på sannsynlighet.