Høyesteretts Rett til å være Uavhengig Statsmakt

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.02.2020

Maktfordeling i en nasjonalstat er et av de bærende retts-prinsipper. Grunnen til det oppsto ved tidenes morgen, samles all makt på en person eller i et organ vil det over tid utvikle seg korrumperende forhold, Retten dør og urettferdigheten regjerer.

Maktfordelingsprinsippet, er et politisk-juridisk prinsipp som innebærer at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

I følge snl.no ble prinsippet om maktfordeling lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet i «Lovenes ånd», som kom ut i 1748. Montesquieus utgangspunkt var observasjonen av at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». Han foreslo derfor å la makt stanse makt, eller balansere makt. Dette anbefalte han ble gjort ved at de tre naturlige statsoppgavene ble lagt til uavhengige organer:
- lovgivningsmakten måtte legges til en folkevalgt forsamling
- den utøvende makten til Kongen (nå regjeringen)
- domsmakten til domstoler sammensatt av personer valgt ved loddtrekning blant folket
og for kort tid

Norges Grunnlov har følgende punkter: B. «Om den utøvende makt», C «den lovgivende makt» og D «Om den dømmende makt».
Grunnloven er Høyesteretts rettesnor og Grunnloven er rett av 1. rang, dvs den er lex superior (trinnhøydeprinsippet, fra lat. "høyere lov") over alle andre lover i landet. Andenæs 1998 s. 25, jfr. også s. 10, forteller oss: «Grunnloven er den høyeste rettskilde, ikke bare i den betydning at den i konflikttilfelle går foran andre rettskilder, men også ved at den er grunnlaget for gyldigheten av de øvrige rettskilder. Det er grunnloven som fastsetter hva som skal til for at det skal foreligge en gyldig lov. En kan si at lovgivningen utleder sin gyldighet av grunnloven.»

De 20 faste Høyesterettsdommerne kan da selvsagt med Grunnloven i ryggen følge Grunnloven og føle seg helt uavhengig i sin dommergjerning fra den utøvende og lovgivende makt i Norge. Uavhengig av både Stortinget, regjering- og statsadvokater. Høyesterett skal også påse at Stortinget følger Grunnloven, altså ved forfatningssaker!

Men er domstolene uavhengige i Norge? Advokat Erik Bryn Tvedt skriver i Sandefjord Blad 16.01.2020: «Men domstolene har aldri blitt bemannet av uavhengige dommere. For å bli dommer i Norge må du vise lojalitet til statsapparatet: Det begynner med ordningen med dommerfullmektiger som lojalt støtter staten i sin karriere og ender opp med Høyesterett som stort sett er bemannet av lojale dommere som bygger sin karriere på loyalitet til staten.
Slik er det ikke i andre demokratier. Det er svært viktig å utvikle selvstendige domstoler. Dommere bør være på valg, slik at folket kan velge hvem som skal kontrollere staten. Det skal ikke være som i Norge at regjeringen utpeker dommere eller utpeker de som skal foreslå dommere. (Den norske stat er den mektigste i verden - i ingen andre land eier og kontrollerer staten så mye).»

Slik som vår konstitusjon er oppbygd kan Høyesterett som Uavhengig Statsmakt, med Grunnloven i hånd, selv ta tilbake sin uavhengighet – det venter vi i spenning på vil skje og det vil tjene dommerstanden til stor ære inkl de 20 dommerne i Høyesterett!