Gud skapte ikke Synden og
døden
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit
Det er
underlig å skue flere spaltister i avisen Dagen åpent bekjenne at
døden kom inn i verden før Syndefallet i Edens hage. Det blir konsekvensen av
at de uttaler at det finnes fossiler som er eldre en ca 6 000 år. Guds Ord er
helt klart – døden kom inn samtidig som Syndefallet. I 1. Mosebok kp 3, 3 leser
vi om frukten på treet midt i hagen:
«Dere skal ikke ete av den og ikke røre
den, for da dør dere.» Umiddelbart, i vers 4, avkrefter Slangen (Djevelen) at
så ville skje! I vers 6 skjer Syndefallet og i vers 21 lager Herren klær av
skinn og kler Adam og Eva og vi ser konsekvensen av Syndefallet da dyr må bøte
med livet. Før Syndefallet var alt «såre godt!». Og går vi helt mot slutten av
Bibelen, i Johannes Åpenbaring kp 21 vers 4, er vi igjen tilbake til Paradisets
tilstand: «Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke
pine skal være mer.»
Og slik kunne vi gå gjennom Bibelen vers for vers og
dokumentere jordens alder (Lukas 11, 50), skapelsesdagenes lengde (2. Mosebok
20, 11), tidsangivelsen for menneskets Skapelse (Lukas 11, 50) m.fl.
Synet på fossilene gir oss et enkelt uttrykk for om en tror på Guds Ord om Skapelsen
eller er en del av den sekulære vitenskapen som forteller oss at Gud lyver når Guds
Ord sier at døden kom inn med Syndefallet. Det at en forsvarer motsatsen til
Bibelen Ord, gjøres kanskje fordi, en ikke vil bli ledd ut av verden eller vil
innrømme at en hele arbeids-livet har postulert feil fra kateteret – det sitter
det for langt inne å innrømme. Den kambriske eksplosjon (en plutselig enorm
kirkegård av fossiler) hopper man bukk over, den kirkegården av fossiler som direkte
peker på en enorm global flom – den flommen som i en rask katastrofe fossilerte
milliarder av organismer, en enorm flom som til slutt sto 15 alen over de høyeste fjell og som Bibelen plasserer i år 2 349
f.Kr. Mange vil huske tegningen av Oversvømmelsen (The deluge) av Paul Gustave Louis Christophe Doré, det gjør
ett inntrykk på oss mennesker å se syndes konsekvenser billedlig – der mennesker
og dyr drukner i syndefloden og Gud er Gud og mennesket helt Ham underlagt.
Alvoret i alt detter er at en fører mennesker vill og leser vi i Salme 73,
versene 11 og 18 får vi et klart inntrykk av hva som kan skje om en forlater
Guds Vei: «Og de sier:
Hvorledes skulde Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos den Høyeste?» … «Ja, på glatte
steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.»
Forsvarer man en slik millioner av år fossillære så er det i ånden fra Bibel
kritikken. Vi rammer i samme åndedrag jomfrufødselen, Jesu Oppstandelse, resten
av Guds Ord og også selve Målet til kristne - håpet om Himmelen og en syndfri
Evighet basert på Nåden i Kristus. Og ved at vi åpner opp for at Bibelen er en
bok på linje med andre bøker, hvilket den ikke er, så åpner vi på vid vegg opp
for sosialdarwinismen onde samfunnskrefter.