Likhetens endelikt – Stortingets rettsoppløsning. Fortsatt familieoppløsning, fjerning av far, oksestasjon neste?

Likhetens endelikt – Stortingets rettsoppløsning

Fortsatt familieoppløsning, fjerning av far, oksestasjon neste?

Av sivil. agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.04.2020

Øyvind Benestad informerer i Dagen 30.03.2020 om følgende: "Åpent brev til stortings-politikerne i alle partier. Torsdag 23. april 2020 skal Stortinget debattere og stemme over diverse endringer i Bioteknologiloven. Ett av forslagene er at enslige kvinner skal få rett til assistert befruktning, noe som flere partier har programfestet. Det finnes mange og vektige grunner til å problematisere en slik lovendring. Her er noen av dem:

1. Fars betydning. Ved assistert befruktning for enslige kvinner vil sammenhengene mellom seksualitet, kjønn og forplanting, foreldreskap, barn og fedre bli enda mer uklare og forvirrende enn de allerede er. Er far egentlig nødvendig? Ikke bare i lovverk og politikk, men også i skole og barnehage, i ungdomskulturen og i media vil en slik lovendring gjøre dette spørsmålet stadig mer relevant. Ønsker virkelig Stortinget å bidra til at menns og fedres betydning blir bagatellisert og fornektet i norsk familiepolitikk og hos den oppvoksende generasjon?

2. Utfordrende for barn og unge. Hva slags belastninger vil barn og unge, og ikke minst gutter, få i deres oppvekst, identitetsutvikling og selvforståelse hvis samfunnet definerer og lovfester far som irrelevant og betydningsløs? Hvilke signaler sender dette til alle gutter og menn? Hva kommuniserer en slik familietenkning til den norske befolkning? Og hva vil det føre til av krevende utfordringer og problemer hos de tusenvis av barn og unge som ikke vil få anledning til å vite noe om helst om sin far gjennom hele oppveksten?” (Sitat slutt)

Hvis dette fortsetter, er det bare å flytte Medisinsk fakultet til Universitet på Ås sammen med Veterinærinst. som jeg foreslo for noen år siden. Vi har vandret den lange veien som Rom 1. skildrer, og menneskets identitet – selvforståelse - er blitt dyrisk med opprettelse av ”oksestasjon” med sædbanker. ”Den biologiske tidsbombe” kom rundt 1970, og jeg nevnte den i mitt foredrag ”Nå må vi våkne. Familien staten og nye lover” jan. 1978.

Nyttig og viktig påpekning av Benestad – men man underes hvor kristenfolkets ledere er i et dundrene oppgjør med disse nyhedenske tanker og lovgivning – for utviklingen har vært lang og ond. Og det er sviktende bibelsk forkynnelse og åndskraft som er årsaken til at dette vinner fram – stikk i strid med grei forklaring i Romerbrevet kp 1. Nå er det her.

Allerede i 1970 ga professor rådet på MF etter med en slags skaperordningsutredning som skulle nyttes i utlegning av bibeltekster som omhandlet forholdet mellom kjønnene. Og så begynte tåkeleggingen – mot bibelske tekster og naturretten. Organisasjonene kom sakte sigende etter.

Sjefsredaktør i Dagen, Arthur Berg, hadde bl.a. følgende å si om saken på lederplass 14. jan. 1981: "Familie- og samlivsetikken høyrer til dei felti som Geilomøtet særleg peika på. Og det er klårt at det er eit overlag viktig felt for kristen forkynning. For det vert no mobilisert enorme krefter til åtak på familie og heim, og på den "ideologien" om kjøn og kjønsmoral som Bibelen gjev oss. (Det er ca. 40 år siden)

På dette området ville det heller ikkje være rett å sega at kyrkja reint har forsømt seg. Dei fleste predikantar har nok hatt ei kjensle av at her gjeld det liv eller død på mange måtar, både for kyrkje og for samfunn.

Men det er likevel ofte ein kamp på vikande front. Sjeldan eller aldri høyrer ein nokon forkynna tankane som dei nytestamentlege "hustavlene" målber til dømes. Men med varsemd og reddhug vinn ein ikkje ein strid. I denne kampen duger berre eit våpen, og det er Guds ord. Vår "klokskap", "realitetssans" og "taktiske rett" slipar ikkje, men kan sløva den kvasse eggen som kyrkja sitt hovudvåpen har.

Akkurat på dette punktet har nemleg den fråfalne tanken vunne mange sigrar over trua sine tankar. Vi lærer å tenkja av folk som aldri har lært eller som sidan har lært seg av med, å tenkja som Guds ord tenkjer. Men vi må vinna att det vi tapte her. For brotnar den kristne tanken om familie, ekteskap og truskap, då brotnar eit viktig trusfundament, og då brotnar grunnmuren under rettstaten." - - - og vidare: "- ein av grunnane til at det har svikta for oss i slike saker, er nok den at kravet om "sentral forkynning" stundom har gjeve oss eit altfor lettvint alibi til å snakka oss frå det. Men eitkvart edelt prinsipp som vert misbruka til å tegja der Ordet byd oss å tala, må ny-vurderast so det kan ha sin adel uskadd og forkynnaren ha samvitet sitt ukrenkt." Så langt denne lederen.

En tenker at her har en forklaringen på hvorfor man ikke sendte Ordets lys inn over Frankfurternes massive herjinger i lovgivning, media, skoler og andre institusjoner i ødeleggelsen av basis for menighet og rettsstaten: den Gudskapte familien. Nehemias` ”hjerte ble sterkt av sorg – han lovede Gud å bygge en borg” rundt hjem og familien og nasjonen. Man nedkjempet de som folk var som Isakars stamme som forstod seg på tiden og visste hva folket måtte gjøre. Man kjente ikke motstanderne skikkelig - i alle fall ville en ikke vite – for det var de som sa det. Og man våget heller ikke å svinge Ordets sverd mot de snikende, fremstormende motstandere. Så er vi der vi er i dag hvor Stortinget innbys til å avsette far – for Far og Hans vilje er jo avsatt for lengst.

En avslutter med nok et sitat at A. Berg: "Domen i Børre Knudsensaki er - so lenge han står ved lag - eit Ja-ord til avkristningi av staten og av det demokratiske styringsverket. Staten har no fått juridisk rett til å gjeve lover som er i strid med Grunnlovi, med Guds lov og med naturretten. Staten har i fylgje denne avkristnings-avgjerdi ikkje lenger nokon norm å byggja på” Gr.l. § 2 fikset Giske med fl. mot Kong Haralds NEI i 2012 og flere av kristne lederes påtegning! Kun mektig frimodig forkynnelse av hva Guds Ord sier om saken og kristenfolkets oppslutning og bønn – kan snu dette ute i folket og etter hvert på Stortinget – som H. N. Hauge og hans lekfolk frigjorde Norge i den nittende århundre og bygde til slutt et MF i 1907-08 som skaffet oss mange gode prester i mange år og en rettsstat med den rette frihet og orden og bærekraft.