Vindmøller, penger og internasjonalisering

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.03.2019

I 1996 var det et større el-møte på Evje. Energiverkene var der og NVE, samt en god del bønder. Saken gjaldt ny 40 meter høy overføringslinje fra Holene til kysten rundt 20 mil (Brokke I og II). Bøndene skulle gi grunn, jeg møtte som jordbrukssjef i Nedre Setesdal. Det ble en masse prat om hvor viktig det var å forsterke forsyningen til kysten og byene. Kystlinja var for usikker osv. På bordene lå noen store kart med streker til England og Kontinentet. Som gammel politiker var jeg obs på at det forgikk store omveltninger på el-fronten og at mye nå pekte mot internasjonalisering av Norge og våre ressurser. 

Norge var mørkt og kaldt og trengte lys, varme og energi til arbeidsplassene sine. Det ble ordnet med fellesinnsats med skattepenger mellom kommunene. Høye demninger ble reist, tunneler skutt ut, overføringslinjer trukket og svære turbiner montert. Etter hvert ble en selvforsynt med kraft til befolkningen for omtrent selvkost. Styring: sikring av nok vann i vannbassengene for en sprengkald vinter eller tørr sommer. Litt småkraftverk i tillegg, og vi hadde sikker el-forsyning av ren kraft. Ett opplegg som var gullkantet og selvsagt måtte omgjøres til A/S så kapitalen fikk tak.
Mange kommuner var naive og solgte store deler av aksjene sine. Heldigvis beholdt vi her på Agder flertallskontrollen sånn noen lunde. Men Kristiansand så seg bedre tjent med kultur, solgte aksjene og bygde Kilden kulturhus, og noe blir kanskje brukt til kunst i kornsiloene som var tømt for korn i ett kaldt og mørkt land med lite matproduksjon.

Så er vi tilbake til Evje og kartene. Da det ikke kom noen forklaring på strekene, spurte jeg om de betydde norsk strømeksport og at Ola Nordmann fikk dårligere og dyrere strømforsyning. Da sendte de fram en ung dame som svarte noe bla, bla. Jeg gjentok spørsmålet med samme resultat og konkluderte med at da ble det dårligere og dyrere. Det var jo innlysende med svære kabler til utlandet med helt andre strømpriser og i nevene på de som ville maksimalisere merutbytte på folkets arvegods.                                            
Og slik utviklet det seg med et helt annet kjør av vannreservene våre. De tappet magasinene når det var mye penger å tjene og kjørte returkraft fra atom, gass- og kullkraft og vi fikk smarte forklaringer om hvor godt det var å ha kabler når Norge var i underskudd. Mens priser og nettleia gikk en vei: oppover.
Skvalpekjøring drev man på med og pumpestasjoner med billig kraft brukte en så en kunne bruke vannet på nytt. Ikke særlig miljøvennlig.

Det ga selvsagt ikke nok kraft og inntjening når en først hadde fått smakt på mulighetene. Nå måtte våre heiarealer utnyttes til vindkraft om det miljømessig smadret tusenvis av km², og grunneierne ble lovet "gull og grønne skoger" med alle bivirkningene som kommer etter hvert. Etter rapporter å dømme ble det lite både av dyreliv og det grønne - mens utbyttet til de som lot kapitalen breie seg på arealene sine, bittert måtte innse at de var "lurt" som en utrykte det. Noen grunneiere sier nå NEI.

Vindkrafta skal være så ren kraft, ja men den har mange sider ved seg som ikke er "ren" som man ikke snakker om - samt at den selvsagt er ustabil. I tillegg: blir det lite netto etter 25 år - hvem skal rydde monterfundamenter o.a. Som det ikke blir nok utbytte av dette, har hele folket fått smartmålere så kraftselskapene kan beregne høyere priser når forbruket er høyt ved morgendusjen og middagskoking. Vi du ha billigere strøm, må du legge om livs-rytmen og noen kjører elektriske apparater som vaskemaskin o.l. på natta og branner oppstår og tar liv. Men enda verre er det at flere og flere reagerer helsemessig på strålinga fra de smarte pengeprodusentene i el-skapene.

Toppen på pengejaget så vi da kraftspekulanten Aas, i Grimstad, gamblet med 3 ganger Agder energikraftmengde og tapte 1,3 milliarder. Gjeldsforhandlingene får vel inn noe, men resten blir fordelt på kraftkundene i Norden. Men dette var da granngivelig folkets ressurser man gamblet med?

Det utvikler seg etter hvert et helhetsbilde siden 1996 som ikke er hyggelig å observere når en tenker på hvordan kommunene med folkets skattepenger sikret befolkningen i et mørkt og kaldt land noen viktige områdefordeler og noe ekstrakraft til foredling av råstoffene våre på egne arbeidsplasser. En utvikling som ikke er til folkets vel uansett hvordan retorikken lyder. El-sølvet vårt er satt i spill og skal koste folket dyrt, og nå trekkes store naturverdier i dansen rundt "gullkalven."

Relatert sak:
Kraft- eller styringskrise?