Tilsynsansvar av Barnevernet er kommunestyrets jobb

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 31.03.2019

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) har vært i møte dialog med politikerne i Larvik om deres tilsynsansvar overfor Barnevernet, nevnt i Østlands Posten 28.03.2019. KS har helt rett i ansvarsplasseringen og det er hjemlet i bl.a. Forvaltningsloven. Fylkesmannen i Hordaland skrev 04.12.17, i en lovlighetskontroll av Bergen bystyres vedtak i bystyresak 132.17:

«Bystyret kan selv bestemme hvordan det vil sikre seg nødvendig innsyn i den kommunale virksomheten for å utøve tilsynsansvaret sitt. Det kan derfor uavhengig av taushetsplikt også gjennomgå enkeltsaker dersom det finner det formålstjenlig, jamfør forvaltningslovens § 13 b første ledd nummer 4.» Dette gjaldt barnevernssaker, og gjelder selvsagt i alle kommuner. (Les hele «Lovlighetskontroll av Bergen bystyres vedtak i bystyresak 132.17 om kvalitetssikring i barnevernstjenesten»)

I Bergen går de nå inn og vurderer ca 10 saker og ser bl.a. på Barnevernets etterfølgelsen av Barnevernloven. Den loven er klar på mange punkter, punkter som norsk Barnevern nå har havnet i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med rundt 9 saker og 1 i Stor Kammeret for ikke å følge. Trykket fra utlandet er stort og det øker. Vi er ett lite land der angiverisystemet på dette området er omfattende og fokuset på å hjelpe familier som en familie er svært lite. Det diskuteres også i Norge hvem barna tilhører, Staten eller familien – for de som ikke kjenner slike tanker igjen slå opp ordet Frankfurterskolen. Alle totalitære ideologier angriper foreldreretten – den er klassisk, studer bare marxismen og sosialismen. Barn i dag bombarderes med perversjoner styrt fra Staten, hvorfor gjør Staten slik mot barn og så skal de plutselig hjelpe dem med «barnets beste»? De fleste tror at vold og overgrep er det som preger saker hos Barnevernet – de fleste blir da overrasket når det er foreldre-ferdigheter som topper listen. Og prinsippet er ofte at det er bedre å traumatisere en for mye enn en for lite – dvs rettsprinsippet er snudd på hodet mht hva det skulle vært i et rettssamfunn.

Det er liten grunn til å tro at barnevernet i Larvik skulle skille seg nevneverdig ut fra hvordan Barnevernet andre steder i landet drives. 150 eller flere selvmord årlig er statusen mht barn/foreldre involvert med barnevernet – tenk over det tallet. SSB har ikke fått tilgjengelig tallmateriale over selvmord i dette system siden 2009 – men det var slike tall tilgjengelig fra ca 1991-2009! Masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende team ved RVTS Sør viser at – "18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord." Traumatiserte barn sitter ikke jeg med tall på, men vi vet at hver dag i Norge tvangsfjernes 5 barn (akuttvedtak) og over en periode på 10 år blir det 1 825 barn x 10 erlik 18 250 barn, kanskje samlet rundt 9 000 familier + storfamilien, venner m.fl. (og i tillegg i dag er det rundt 17 000 fosterhjemsbarn – mange slipper ikke hjem!) og alvorlige traumer kan oppstå på svært kort tid eller i løpet av få dager med konsekvenser gjennom livet. Dette er et samfunns-gjennomgripende system, med rundt 6 500 ansatte og med budsjetter over 30 milliarder, noen bruker høyere tall om alt regnes med, som ikke er rigget for å kun ta hånd om de med et behov og hjelpe dem på en god måte - men det rammer langt lang bredere langt inn i det man vet er helt uskyldige familier. Det er ikke underlig at det er en turnover i Barnevernet mange steder på 30 % når uskyldige barn og familier behandles slik.

Dette Barnevernet som skulle verne barn er det underlig at en rekke fagfolk med livslang erfaring uttaler seg slik om:
Mangeårig formann for Sosialkomiteen på Stortinget (også dir. for Notodden sykehus), Alvheim, sa at hvis en ble kontaktet av Barnevernet, så ti still, kontakt advokat m.fl. og endatil psykolog - for det vil du trenge. Stortingsrep. og lege Toppe fra Sp, talte om Barnevernet i 2016 fra Stortingets talerstol som et "svik satt i system". Dommer Kvilhaug sa opp og skrev i 2001 at "Barnevernet knuser familiene - og reduserer livskvaliteten til barna." Landet over kommer det rapporter inkl fra Fylkesmenn som knuser arbeidet stat og kommune utfører på barn – Glassjenta saken med 84 dokumenterte overgrep fra stat og kommune er helt uhyrlig. Christoffersaken var ett stort svik gjennomført av skole, Barnevernet, politiet og kommuneansatte – resultatet ble en død gutt på 8 år! En sakkyndig måtte vel tvinge gjennom en gjenopptagelse av saken hos statsadvokaten etter at den ble henlagt 2 ganger lokalt!!! Og tilslutt ble det også gjort en hemmelig avtale med penger inne i bildet (erstatning?) mellom far og kommunen.
I BBC World News dokumentaren «Norway's Silent Scandal» som skal være sendt i over 150 land, i Norge sendt 04.08.18 på TV, der ble Tore Langfeldt intervjuet. Tore Langfeldt, psykolog og sexolog (aktiv siden 70tallet), forteller i samtale med BBC, at dette pedofile nettverket i toppen av samfunnet er så stort, at om man tar et oppgjør med dette, så vil hele systemet kollapse.... Langfeldt sier også at det på bakgrunn av dette, "er bedre å la den sovende hunden sove videre...." Bakgrunnen for at dette temaet kom opp i BBC dokumentaren var at en svært sentral person i norsk Barnevern, som satt på nasjonalt nivå og i den gruppen godkjente ALLE sakkyndige rapporter i Barnevernsystemet, var arrestert og tiltalen mot mannen inneholdt overgrepsmateriale bestående av 205 536 datafiler, hvorav 193 491 bilder og 12 045 videoer og over et tidsperspektiv på 20 år! (Hør BBC innslaget selv!) Han fikk rundt 1,5 år fengsel i Tingretten/Lagmannsretten, fikk beholde sine surrogat barn etc. Hvilke foreldre i Norge ville fått en så lav dom og samtidig beholdt tilgangen til barn!!?? Vi øyner ett system der alle kjenner alle dvs advokater, dommere, Fylkesnemdaktører, sakkyndige osv. Taushetsplikten brytes over en lav sko i skole, hos helsepersonell m.fl. for opplysningsplikten til Barnevernet fordrer at en lærer f.eks. både har grunn til å tro, det skal foreligge en begrunnelse og det skal være alvorlig før en bekymringsmelding lovlig kan sendes Barnevernet. De fleste «saker» ville blitt lagt døde om en prater med de foresatte og det er ikke hjemlet i lov at foreldre ikke kan kontaktes, men tvert i mot hjemlet at skolen «skal, i samarbeid og forståing med heimen». (Opplæringslova § 1-1første ledd) Menneskehandel og alvorlige overgrep må selvsagt ageres mot uten foreldre kontakt før bekymringsmelding – men som sagt er dette ett fåtall saker. En lærer som tror han skal hjelpe ett barn kan skade barnet alvorlig, om han ikke først gjør jobben sin for barnevernet kontaktes.

Det finnes flere saker under Larvik Barnevern som ikke tåler dagens lys – det burde og plikter kommunestyret søke å få innsikt i. Rettssikkerheten brytes og barn, små barn traumatiseres. Larvik skal være et godt og trygt sted å bo. Det er vel god grunn til at Østlands Posten fremover setter søkelyset på dette systemet og går til bunns i det, men vær klar over at det er med høy egen risiko en journalist gjør dette. Min anbefaling er å benytte en journalist uten barn og å sikre seg full skriftlig ryggdekning også økonomisk fra avisens sjefredaktør og benytte lydopptak i arbeidet. Kanskje Østlands Posten kunne være en av få pionerer på slike saker som kunne gjøre om barnevernet til en hjelpeinstans som foreldre ikke fryktet, i dag er dette noe av det foreldre frykter mest og det store flertallet som gjøre det er skikkelige foreldre.
Advokat Erik Bryn Tvedt i Sandefjord avslutter slik i Aftenposten 29.07.2016: «Det er farlig å overlate så viktige avgjørelser til et forvaltningsmiljø. Straks et akuttvedtak er fattet har barnevernet en egeninteresse i å få bekreftet at akuttvedtaket var riktig. Bare en liten del av grove feil kommer offentligheten for øre – og det kan vi takke utenlandske medier for!»