"Strand Lobben and Others v. Norway"– knusende og svært alvorlig dom mot Norge.

"Strand Lobben and Others v. Norway"– knusende og alvorlig dom mot Norge

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.09.2019

Norge v/regjeringen ble dømt i en tvangsadopsjonssak 27. mai 2019 og dommen ble forkynt 10. sept. 2019 i Strasbourg.
Domsavsigelsen kom fra Storkammeret (Grand Chamber), som er Den Europeiske Menneskerettighets domstols (EMD) ankeinstans, og er på nær 100 sider. Norge ble domfelt på brudd på Den Europeiske menneskerettighets Konvensjon (EMK) artikkel 8. Bruddet var mot Trude Lobben og mot hennes sønn. Flertallet på 13 var mot mindretallet fra Norge, Danmark, Finland og Slovakia. Slovakias regjering var for Lobben. Saken ble meldt inn for EMD i 2013. En Storkammersak skal skape presedens for Europa og danner da et rettsgrunnlag fremover, en etablert rettskilde for 830 millioner mennesker i 47 land.
Det er sendt en tilbakeføringsbegjæring og Norge er pliktig etter EMK art. 41, «reparasjonsplikten», og starte tilbakeføringen av Trude Lobbens sønn. Etterlever ikke Norge dommen kan saken bringes inn for Ministerkomiteen (EMK art. 46) og dermed løftes helt til topps politisk i Europarådet og en diplomatisk krise kan bli Norge, som medlem, til del. Europarådet kom i juni 2018, etter en granskning av det norske barnevernet (bl.a. Naustdal saken), med en knusende resolusjon av det norske barnevernet.

Under her har vi korte utdrag fra menneskerettighets jurist Marius Reikerås sin presentasjon av dommen, i Del 1 og Del 2 på Facebook 13.09.2019.
Del 1: https://www.facebook.com/marius.reikeras/videos/10156345069591875/?t=8
Del 2: https://www.facebook.com/marius.reikeras/videos/10156346012101875/?t=3

EMD nevner i dommen:
Det var et inngrep i familien Lobbens liv ved å tvangs adoptere Lobbens sønn. Og et inngrep under EMK art. 8. Så har dommen vurdert: Har inngrepet basis i lov? Var inngrepet nødvendig i et demokratisk samfunn? Har inngrepet et forholdsmessig formål?

Så går EMD inn i materien:
Regjeringsadvokaten sier at EMD ikke har noe med indre norske forhold å gjøre. EMD sier at situasjonen i 2011/2012 må sees i sammenheng med hva som skjedde tidligere – dvs helt tilbake til sønnens fødsel i 2008.

Så kommer dommens premisser, i store trekk:

1. EMD er tydelige på at en omsorgsovertagelse er et midlertidig inngrep som skal avsluttes så raskt forholdene ligger til rette for det. Dette mener EMD burde være klart for samtlige doms nivåer i Norge inkl Høyesterett. EMD mener Norge saboterte samværsprosessen som skulle danne rammen for tilbakeføringsprinsippet.
6 av flertallsdommerne presiserer ytterligere: Myndighetene har opptrådt kynisk. Norge hadde aldri til hensikt å tilbakeføre barnet. Systemet hjalp aldri mor til å bedre sin kapasitet for gjenforening.

2. Det forelå i 2011/2012 ingen oppdaterte sakkyndigrapporter, de var gamle og Tingretten benyttet da gamle sakyndigrapporter. Om Drammen Tingrett: Uansett hvor god omsorgsevne Trude Lobben måtte vise i 2012 – hadde Tingretten uansett ingen intensjon om å tilbakeføre Lobbens sønn!

3. EMD stoler ikke på norske myndigheter. EMD stoler ikke på regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds ord om at det var fare for guttens liv og helse. De kan ikke se det er fremmet noe tilstrekkelig bevisgrunnlag for at gutten var særlig sårbar. (Gutten var frisk og sunn, ble nevnt av 3 dommere i hoved-forhandlingen i Kammeret i EMD (dom 30. nov. 2017) før ankesaken.)

Konklusjonen, oppsummert:
Fylkesnemnd, Tingrett, Lagmannsrett og Høyesterett har krenket EMK art. 8 mot Trude Lobben og mot hennes sønn. Fylkesnemnda (forvaltningsorgan) og norske domstoler – ville ikke ha en tilbakeføring, men en tvangsadopsjon uten rettsikkerhetsgarantien Trude Lobben og hennes sønn hadde krav på.

Dommeren fra Litauen nevner videre i dommen at systemet er dysfunksjonelt og rammer mange i Norge ikke bare Lobben. Og man skriver at flere land i Europa har statsborgere i Norge som holdes i fangenskap mot landenes vilje av Barnevernet. Så langt Marius Reikerås.

**********

Så bør vi minne oss selv om FNs menneskerettighetserklæring Artikkel 16, punkt 3:
«Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse.»

Videre minner Marius Reikerås oss på følgende på hans Facebooks side 15.09.19:
«Etter EMK Artikkel 41, Riksrettsinstituttet og ansvarlighetsloven, skal det ha konsekvenser når man bryter menneskerettene
og Grunnloven.» Se også egen feed fra Reikerås under her. Når det gjelder Grunnloven sikter han til Grunnlovens § 92 og 102.