Satser biskopen på Dep. og kollegaer?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.08.2019

Biskop Sommerfelts reaksjon på Alf Magnus preken i kirken på Tomb i Østfold overrasker ikke det minste. Han er solid plassert innenfor tradisjonen av DNK`s angrep på frontkjempere i Guds rike fra Hans Nielsen Hauge i (1796 -1824) til Ludvig Nessa (i Borg) assistert av Børre Knudsen i kamp mot fosterdrapene i Norge. (Odd Sverre Hoves bok om Nessa er opplysende.) Dette har igjen solid tradisjon tilbake til biskop Kristian Schjelderup (f. 1894 d. 1980, biskop i Hamar) som fikk Dep. med på å avvikle helvete det nå strides om. Går man tilbake til N.T. og Jesu tid, så var det igjen makthungrige prelater, livredde for sine posisjoner og maktstyring i lojalitet mot Rom. Med den historiske bakgrunn in mente, de senere utspill mot Nessa og nå Magnus i H. N. Hauges fylke - samt Stortingets lovgivning - ikke minst Likestillingsloven - kan man vente seg en meget trist og ubehagelig utvikling. M.a.o. må dette stoppes med solid, frimodig forkynnelse forankret i Guds Ord, bønn og handling i samsvar med rett frihet og orden. "I anelsenes mangel, har fyren med hornene sitt beste angel". (Ibsen)

At biskoper og lover avviker fra Den Hellige Skrift - er det for så vidt ikke særlig grunn til å debattere - det er bare å lese innaboks hva A. Magnus har sagt og sammenholde det med teksten han talte over - og biskopens mer eller mindre aggressive tåketale - etter min mening med tilpasning til det "politisk korrekte" og tidligere Dep. uttalelser om helvete og fortapelsen i Schjelderup-/ Hallesbystriden. Da har man tegningen. Nå er forøvrig saken ryddet opp i på mange sider i media.

Det som er minst like interessant, er et lite historisk overblikk over hvordan prester og biskoper oppførte seg mot den Gudbenådede Norges Luther og redningsmann: Hans Nielsen Hauge fra Tune i Østfold. Historien har en tendens til å gjenta seg - og kan signalisere hva som er på gang? Spesielt interessant i denne sammenheng - rene Skriften på veggen - er at biskopens angrep rettes mot en av de fremste nålevende H. N. Hauge kjennere i Norge (A. Magnus) og i Østfold. De gamle prelater drev på med noe av det samme - riktignok med verre ordbruk - men lojal mot den feudale under-trykkende samfunnsmakten i Norge - som gjerne var med på å la makten gå foran retten i den avsluttende rettssak mot Hauge. Han ble dømt etter Konventikkelplakaten som ingen straffeparagraf hadde - etter 10 års ruinerende fengsel. Rent, brutalt justismord - som ikke minst var godt bakket av prelatenes brutale ordflom til Kongen av Danmark. Den skal vi se litt på. Den forteller mye:

Dr. theol Sverre Norborg skriver i sine to mektige Haugebiografier følgende om prelatenes brevskriving i bind II s. 69: "Så kom innberetningen fra Norge. Noen var så brutalt ærekrenkende at glemselens slør bør få hvile over brevskriverens identitet. Et verre skybrudd av hat kan norsk embetshistorie ikke fortelle om." På s. 70 oppsummeres det med slike ord om Hauge.: "svermer, folkebedrager, den største skurk Norge noensinne hadde frembrakt blottet for all sann og edel kunnskap," osv. osv.  Beskrivelse av den mann som lekfolket elsket og fikk bibelsk forkynnelse av samt masse god folkeopplysning om landbruk i en sulten og fattig nasjon, start på sosialvesen - undervisning, retten osv. osv. Han la basis for det nye Norge som den akademiske verden ikke skjønte det minste av og ville stoppe med alle midler.

Her er et eks. skrevet av sogneprest Erich Leganger på Stange i Hedmark prosti. I flg. idéhistoriker T. R. Gundersen (på nettet) en av "Norges mest lærde og vel ansette embetsmenn sommeren 1804. Den sommeren ble hundrevis av embetsmenn i Norge bedt om å skrive rapporter om vekkelsen i landet, og sende dem til det mektige kanselliet i København." Flommen fikk umiddelbar virkning for at "kanselliet høsten 1804 bestemte seg for å gripe inn mot haugianerbevegelsen en gang for alle."
Presten skriver: "Ikke gjør jeg Hans Nielsen Hauge den Ære at kalde ham en Sværmer og Fanatiker i Ordets heele Forstand, thi hos mange av disse Fanatikere har man funnet det Ædleste Hjerte og den redeligste Hensigt. Nei, jeg anseer ham meget meere for en listig og Aandelig Partiegænger, der, efter at han har utstuderet Bondens og den taabelige Almues svage Side, benytter sig af den til sin Fordeel . .( . . . ) Han er tillige en lumsk Foræder, som søger hemmeligen at Opløse Stats-baandet, at gjøre Sund Fornuft Foragtelig, og at neddysse den Menneskelige Aand i hellig Dorskhed, slik at han gandske kan dreje og vende denne Aand efter sine egennyttige og rovbegjerlige Hensigter." At verden ligge i det onde - vet vi - men hvorfor skal igjen og igjen teo-logen i offentlig skrud prøve å skandalisere og avsette folkets og barnets sanne hjelpere fra Jesus, til Hauge til Nessa og Børre m.m. fl.? (mer s 306-7.) 

Som sagt innledningsvis - er det en viss grunn til å frykte at disse signalene fra Østfold og dessverre flere andre steder, med den historiske bakgrunn, samfunnsmessige og ubibelske utvikling i Norge - kan vi se for oss en svært traumatisk utvikling om den ikke blir stoppet i begge regimenter.
Skal Norge reddes igjen, er det nettopp bibelsk, kraftig, frimodig forkynnelse vi trenger, en statsforvaltning som retter seg etter "evangelisk-luthersk" rettskilde og orden (Prof. dr. jur Robberstad og "Kampen om menneskerettene", S. Opdahl) som vi hadde (Gr.l. §2) og hjelper folket. Folket har etter hvert fått nok, ja, mer enn nok av en stat som ikke lenger synes til for folket med en "elite" som har snudd tenkningen helt på hodet i relasjonen til Gud, medmennesket og naturforvaltningen. En helhetlig og praktisk forkynnelse som vil folket vel og som i hjerte, tenkning og praksis virkelig gir: "Alt for Norge". Lekfolket har store talerstoler og lokaler - der samles vi og taler sannhet med hverandre - om prelatene slamrer kirkedørene i ansiktet på oss som på Hope i 1906.

Relatert stoff:

FRANK-furternes innmarsj i Norge