Rettsstaten og diverse tilsyn.

Rettsstaten og diverse tilsyn

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar -Avisa.no – 28.05.2019

Dette med diverse tilsyn - nå i fullt fokus - som er utviklet de senere årene, synes å ha en felles ideologisk rot som nedvurderer og overkjører enkeltmenneske og tar lite hensyn til Grunnloven. Det er ikke bare Mattilsynet - som nå er ute å kjøre - men også Barnevernet, rovdyrpolitikken og nye utspill mot husdyrnæringen. For lengre tid tilbake senset en denne utviklingen ikke minst på bakgrunn av stortingsrep. Toppe som uttalte at Bv. var "et svik satt i system", tidligere leder for Sosialkom. på Stortinget, Alvheim uttalte seg mange år før dette så skarpt at fikk en med Barnevenert å gjøre så: "Så hold kjeft, skaff deg advokat og psykolog" for du vil trenge det alt. (i alt 10 pkt. hadde Alvheim)
Til slutt undres en over at denne lederen for Mattilsynet som går av - ikke har skjønt utviklingen for lenge siden. Både han og media burde etter mitt syn ha skjønt det for god tid tilbake og tatt nødvendige skritt for å gå ned i den ideologiske basis, lovutvikling og praksis - så ikke mange mennesker - som nå dukker opp i pressa - måtte lide.
Flere av ordningene bør legges ned. Bl.a. bør Mattilsynet tilbake til et normalt veterinærtilsyn som før, og Barnevernet reduseres til en ren hjelpeordning uten maktmyndighet. Det rent kriminelle hører hjemme hos politiet. God lesning videre:

Tilsyn: u-anmeldt eller ikke og folkefriheten

Av sivil. agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.10.17

I Norge begynner man å få mange tilsyn og kontrollorgan som kommer på u-anmeldte hjemmebesøk i det "gode formåls" tjeneste. Det er i ferd med å rasere grunnleggende goder og friheter - endog kanskje i strid med Grunnloven. Tap av folkefrihet ser en på en rekke områder og det tjener ikke land og folk på lang sikt uansett hva "ekspertisen" måtte mene. En fristes til å sitere h.r. adv. Alf Nordhus om ekspertene: En mann som ikke tar feil i den minste detalj - på sin ville flukt uti de store villfarelser. (etter minnet).

Tilsynene blander også tilsyn og doms- og straffefunksjon som sprer frykt og er lite tjenlig til å skape tillit og samarbeid og forandring til det bedre. Det må vel være hensikten - ikke skremme folk til lydighet? Dette gjelder delvis både mattilsyn, barnevernet, rovdyr-politikken og flere andre institusjoner. En ser av et innlegg i fagpressa at det finnes et annet og bedre opplegg i deler av oljesektoren, med varsling og samarbeid.

Men tilbake til Mattilsynet som skaper stor frustrasjon - spesielt i produksjonsmiljøet for svin på Jæren. Det er det nå satt fokus på og kontrollørene svinger u-anmeldt inn på tunet. De kommer med tilsyns-, rådgivningsmyndighet og hjemmel til å bøtelegge, så vidt jeg har forstått. Som gammel tjenestemann vet jeg selvsagt at det finnes kapasiteter som takler slike situasjoner helt utmerket, men av bønder er det flest vanlige mennesker som ikke takler det og føler seg krenket og ikke uten grunn. De har dessuten mer enn nok å gjøre under det press de i dag opplever. Og uansett hva Storting og embetsverk måtte lage av regler og bestemmelser, så finnes det i folkedypet en rettsfølelse og den har ikke så helt lite med Grunnloven å gjøre og "privatlivets fred" og respekt for den enkeltes eiendom når en trer inn på privat grunn. Privat eiendomsrett er sikret i Gr.l. § 105 "Fordrer Statens Tarv, at Nogen maae afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen." Kanskje en annen vinkel å se det under enn den vanlige, men dette og flere §§ understreker at privat eiendom er bl.a. bondens eiendom og der kan man ikke gjøre hva man vil. Tung historisk erfaring taler om bonden og frihet som en byggende og bærende kraft i landet.

De neste §§ burde vel understreke at man ikke uanmeldt kan komme inn på privat eiendom og forlange å inspisere husdyrdrifta på garden: § 102. "Huusinqvisitioner maae ikke finde Sted, uden i criminelle Tilfælde." Om ikke alt er på stell, er det sjelden snakk om def. "criminelle Tilfælde." Og når Mattilsynets folk skriver ut kraftige bøter "uden efter Dom" er man knapt i tråd med Gr.l. § 96. "Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted." Hva "pinligt" er kan en jo spørre bøndene om! Reaksjonene sier jo noe.

Noen vil nok også oppfatte neste § slik at Mattilsynets opptreden er så plagsom at man ikke orker mer, og det blir "indskrenkninger" mot Gr.l. § 101. "Nye og bestandige Indskrænk-ninger i Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for Fremtiden." Det kan sikkert vises til praksis fra andre livsområder, men en vil nok mene at ens eget hus og hjem kommer i en særklasse.

Jeg undres på hva alle disse kontrollørene ville mene om en bonde satte bom ved innkjørselen til sin eiendom og bare ga datakort til familien - alle andre måtte kalle opp eieren fra bommen og få adgang eller ikke til eiendommen - ikke ulikt opplegget man har i mange bygårder for tiden. Selvsagt er ikke dette ønskelig i et fritt, godt åpent samfunn - men det kan provosere seg fram om man ikke skjønner forskjell på det offentlige rom og friheten og trygghet man skal ha på privateiendom og at "my home is my castle." Det forstod man før!

En tror at det som vil tjene både bonden og storsamfunnet best, er at bonden får være i fred og få rådgivning gjennom sine organisasjoner, kalle opp off. rådgivning etter behov og slipp å oppleve seg som "fritt vilt" både av off. myndigheter og "natur- og dyrevernorg." som dukker opp på u-anmeldt "hjemmebesøk" både natt og dag. Bonden burde vel heller få myndig-hetenes hjelp mot de sistnevnte?

Skal man gjennomføre kontroll - så bør det dreie seg om rådgivning uten straffeopplegg. Hensikten må jo være å få til et samarbeid for å rette opp ting som ikke er i orden - og ikke krenke, skremme og presse bonden til det - noe som kan få helt andre og negative konsekvenser.

Sir Winston Churchill hadde forstått mye om den vestlige sivilisasjon og ble også "Den vestlige sivilisasjons redningsmann" da de totalitære kom til makten. Han uttalte at det hadde forundret han å se hvilken kraft det var i et folk som var oppfostret i frihet - selvsagt i motsetning til de som måtte kontrolleres og marsjerte i takt - inntil de ikke marsjerte (produserte) lenger, men satt på sine ruinhauger. Vi avslutter med ABC Nyheters oppslaget d.d.: "– Vi har i dag like mange ubebodde gårdsbruk som etter svartedauden"

Bonden, grisen og Mattilsynet

Av sivilagr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar -Avisa.no – 17.01.2018

I Bondevennen har jeg fulgt Mattilsynets (M.) operasjoner hos svineprodusentene på Jæren. (M. slutter seg inn i rekken av tilsyn som synes å ha liten basis i norsk rett.) Det har pågått en tid, men kan synes å gå mot en midlertidig kulminasjon - så det kan være på tide å kikke litt på de prinsipielle sider av saken på basis av Bondevennen (B.) - særlig siste nummer.

Jeg har merket meg at det har vært lite forståelse i spaltene for Grunnlovens bestemmelser om privatlivets fred og inntreden på privat eiendom uten varsling og tillatelse fra eieren. Riktignok har B. hatt et oppslag av en jurist som har skrevet om nyere lover fra 2003 og 2008, men de er jo lite preget av Gr.l.`s menneskeretter. M. opptreden har avstedkommet reaksjoner fra bøndene med alt fra klok og kontrollert mottagelse, til utskjelling, spytting i raseri og at eieren gjemte seg da M. kom på tunet. Så har man tatt opp dette via ledere og reportasjer etc.

På lederplass i siste nr. vises det en viss forståelse om at det kan ligge peronlige vansker o.a. bak mangler i fjøsene, men under et litt usmakelig bilde av en skrevende cowboy med trukket revolver foran grisene: ”- står ei ubehagelig erkjenning at: Svinenæringa i Rogaland har eit haldningsproblem. Rykte om ”cowboykultur” i delar av fylket, med stor produksjon og verdsmeisterfart i svingane, er kanskje meir enn berre laust snakk”. Når man ikke vet, er dette i alle fall ”laust snakk.” Så kommer det noen avsnitt med litt ros og ris – men avsluttes slik: ”Dyr har rett på godt stell, punktum”. Og det ref. til oppslag i pressa osv.

I disse tider med både svineproduksjonen og bonden under press på mange måter og nå grov trussel mot minknæringa - hadde man vel heller forventet: Bonden har rett til hensyn og RETT.

Da var det langt mer oppbyggelig å lese intervjuet med den 74 år gamle svinebonde Per Voll på s. 10 som med basis i bred erfaring fra produksjon og miljø kom med viktige innlegg om M. og deres opptreden. Bl.a. forteller han at dattera kom og strødde mens M. var på besøk, og de opplevde følgende: ”Vedkomande ytra at me nok berre strødde sidan det var tilsyn på garden. Det var rett og slett grovt ærekrenkande, seir Voll.” Dessverre vil en mene at dette ikke er ukjente opplevelser fra andre tilsyn også – og en undres om samfunnet gir skoleutdannelse, men ikke karakterdannelse og folkeskikk. På en interessant måte skildrer han hvordan forfedrene bygde opp de magre og fattige områdene til flotte garder med stor produksjon, men en næring som var på 10 000 og nå er nede i 2 000. Det sier litt om presset.

Mot slutten kommer vektige ord ”Om Mattilsynet” og ”Bønder og haldning.” Meget riktig påpeker han at M. er bygd opp med en høyst inhabil struktur som lager regler, tolker regler ”og er på toppen siste ankeinstans.” Og han sier: ” Men om M. er dei beste til å rydda opp, er han meir i tvil om.” Han etterlyser også: ”Ei meir audmjuk og medmenneskeleg haldning hjå dei som utfører tilsyn på plassen.” Hva bonden mener om hva som fungerer, ”bør i større grad lyttas til”. Han anbefaler heller at veterinærene med god faglig bakgrunn og ofte er på garden likevel, overtar arbeidet til M., noe som i flere tilsynssammenhenger bør på plass. Det bør etter min mening være folk med faglig tyngde og erfaring som kommer som rådgivere – og ikke med ”dommermakt” og botblokka på baklomma.

Avslutningsvis kommer det med tyngde: ”Men eg er svært oppteken av at i dei tilfelle der bondens helse ligg bak dyretragedien, må M. gå svært stilt i dørene. Dei skal ikkje ”henga ut” folk som ligg nede.” Med den innsikt en etter hvert har fått av diverse tilsyn – så synes de være oppbygd på en ideologisk basis som ikke det norske folk er tjent med – og vi greide oss godt uten i tidligere tider. Ledelsen må igjen få tillit til og respekt for folket og de daglige slitere som holder Norge i gang fra det intensivt drevne Jæren til de rovdyrbefengte utmarksområder i Utkant-Norge.

Tillegg, fra redaksjonen:
Vi minner om denne reflekterte saken fra bonden Kyrre Carlsen i Nordland: Det er nok byrder nå.

Rettsstaten Norge og kristenforfølgelse?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.09.17

Som sekretær i AKF og redaktør i flere sammenhenger kommer en borti en del barnevernssaker. Fortvilte foreldre tar kontakt, og etter som media bryter "muren" av "taushetsplikt - og unntatt offentlighet", begynner saker som Naustdal-saken, Glassjenta saken i Stavanger Aft.`s 64 s. m.m.fl. - oppslag som avdekker en voldsom inntrengning i de norske hjem. Barnevernet (Bvtj.) har et budsjett på ca 21 milliarder og ca 5 500 tilsatte. Men det som skremmer mer, er at Bvtj. bare med en bekymringsmelding kan sende politi til hjem og skoler og hente barna på skolen uten foreldrenes viten samt hanke inn foreldrene også. Som tidligere nestform. i skolestyret, vil jeg mene det er klart brudd på skolelovens § 1 og foreldreretten. Før forlangte rettssamfunnet en dommeravgjørelse for å kunne gå til pågripelse evt. ransaking på privat eiendom. Grunnlovens § 105 gir slikt vern, og § 102 (kikk gjerne på §§ 96 og 99) sier at kun i kriminelle tilfeller har man adgang, men med dommertillatelse. Ikke slik nå lenger. Hvor blir RETTSSTATEN av: "Lovene skal regjere, ikke menneskene". (Falsen) Dette er en utvikling som en ser på flere livsområder som bl.a. at Mattilsynet kommer uanmeldt inn på tunet - privat eiendom - med store fullmakter. Vi har merket oss noe lignende i rovdyrkampen - ikke minst hva politiet gjorde mot en bonde i Trysil. (Konf. Oppslag på hjemmesiden til Seljordsmarknaden.) Livsområdene og tap av folkefrihetene kunne mangfoldiggjøres både på individ- og samfunnsområdet/ folkestyret - og det er en uhyre farlig utvikling. Sir W. Churchill sa etter krigen at han hadde merket seg hvilken kraft det var i et folk oppfostret i frihet. Dette tydeligvis i motsetning til de som marsjerte i takt, til de ikke marsjerte lenger, men satt på ruinhaugene sine.

Men tilbake til kristendomsforfølgelse og Naustdalsaken hvor fine og gode (godt dokumentert) foreldre ble fratatt 5 barn, endog et diebarn på 3 mnd. Saken fikk voldsom publisitet i Norge og i store deler av verden. (BBC, fransk TV, Der Spiegel m.fl.) Nå har familien flyktet tilbake til Romania. Verst var det å lese at bestemoren skrev at rektor ved skolen var særlig opptatt av at hennes alvorlige kristendom kunne virke hemmende på barnas utvikling. Politiet som avhørte bestefaren - var også opptatt av bestefarens kristendom. I en annen sammenheng har en fått høre at en lærer i politiavhør i en barnevernsak hadde vært opptatt av at bestefaren hadde gitt barna en Bibel. Hva i all verden har dette med barnevernsaker å gjøre - om det ikke er i den bestemte hensikt å signalisere til myndighetene at dette kan skade barna?
Og når man ser dette i en større kontekst med rasering av Grunnlovens § 2 og den "evangelisk-lutherske" kristendom - samt at man gjennom årtier tømmer skolene for skikkelig kristendomsundervisning av barna, tegner det seg et ubehagelig bilde av forfølgelse. Resultatene lar ikke vente på seg! Dessuten er dette totalt kunnskaps- og historieløst av skolepersonell og myndigheter. Om de ikke har visst det før - så er det et faktum at den første grunnskole i Norge - "Kristi krybbe" i Bergen - ble startet av pontoppidanianere for at barna skulle lære å lese Bibelen og "Sannheten til Gudsfryktighet". Skolen går enda! Denne måtte alle barn kunne om de skulle bli konfirmert og komme videre i livet. Boka var brukt av Frikirka opp til nyere tid og var basis for Hans Nielsen Hauges forkynnelse og selvsagt de aller fleste på Eidsvoll i 1814 og de selvlærte bondehøvdinger som gjenreiste landet i frihet og velstand med Bondetinget i 1833, Formannskapsloven i 1837 da preste- og embetsstyret måtte vike for frihet og folkestyre, og i tiden fra 1836-1842 da vi fikk tale- og møtefrihet til store vekkelser da nok en bondehøvding og pontoppidanianeren, Jørgen Løvland, fikk oss fri i fred sammen med Michelsen i 1905.
Mens nå rives dette frihetens storverk og fundament som disse skapte i det nittendeårhundre av en rekke uvitende medløpere av en knallhard kjerne av ideologer som byr oss en helt ny virkelighet og virkelighetsforståelse. Jeg får avslutte med en gammel historiker her i dalen: "Syssa kan me ikkje ha det, kara." Glem heller ikke ordene til sir WC som ble "Den vestlige sivilisasjons redningsmann" mot krefter som stiger over den historiske horisont igjen.

Relatert sak:
Styrk familien og dens vern.

Toppfolk i Romania tar den norske stat kraftig i skole mht Barnevernet