Kristen-Norges kulturelle fangenskap

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.10.2019

Her en kveld søkt jeg litt på Christianity Today og kom over denne interessante tittel: "The Church Today in Cultural Captivity". Det minnet meg sterkt om Luthers: Kirkens babylonske fangenskap.

Tar vi for oss hvordan kristenfolket fra lutherdommens innførelse i Danmark-Norge i 1537 og videre framover til Hans N. Hauges lidelsesfulle frigjøringskamp fra jordet i Thune i 1796 - til 1905 - må en undres over hvordan kristenfolket har forvaltet denne frihetsarv i begge regimenter: Folkefriheten fra 1837 til tale- og møtefriheten i 1842 - store mektige vekkelser med etablering av verdensmisjoner - til full nasjonal frihet i 1905 under et mektig åndelig vær. Det som Jørgen Løvland sa skyldtes "- dei truandes bøner."

En liten skisse av hvordan "fengslet" ser ut:

Først er basis i lovene for landet - som var muren mot hedenskapet i begge regimenter: Gr.l. § 2 som slo fast at basis for Norge var "evangelisk-luthersk". Hva er kjernen i denne basis for vår folkestyrte stat? Hva er kjernen i evangeliet: JESUS. Han er hivd ut av folkestyret som Laodikea betyr. D.v.s. at Norge er prisgitt diverse andre ideologiske åndsmakter som fyller "Det norske hus" etter hvert. Bibelens fortelling gir oss heldigvis et bilde av Jesus bankende på døren. Han vil inn igjen. Dette er krystallklart riktig for dr. juris prof. Roberstad sier i sin Kirkerett på MF at "det særegne ved norsk Grunnlov er at den er konfesjonsbundet."

Tidligere kulturredaktør i Aftenposten, Finn Jor, forstod hva som foregikk i 2008-2012 da han skrev "Kong Haralds NEI." For Kong Harald forstod det og ba Giske om å få beholde § 2 og § 4, men det meste røk - etter min mening på en høyst Grunnlovsstridig måte. Forandringer kan ikke skje i strid med Grunnlovens Ånd (§ 121), men det ble gjort.

Dette skjedde ikke minst pga en langvarig svikt i teologien i kristenfolket så åndskraften sakte men sikkert rant ut av oss - og protestene ble få og svakere og svakere. Teologene ville ikke snakke, det fikk også sterkt fotfeste i organisasjonene - men også det myndige lekfolk mistet sin myndighet i møte med alle teologene og IDEOLOGISK kraftfulle politikere som systematisk hadde fylt opp media og institusjonene våre - fra 1923 - og ganske raskt startet opp igjen etter krigen. Noe motstand var det - men fienden var kraftig intellektuelle ideologisk skolerte folk med basis i Frankfurterskolen som arbeidet på bred basis i begge regimenter for å smadre den vestlige kristne sivilisasjon - som de nå snart er i mål med. Det er det skrevet grundig om i Norge i Dag i 2012. Du finner kronikken om Frankfurterne i Kommentar Avisa.no.
Siden ca 1977-78 har jeg skrevet utallige sider i aviser og blad og holdt en rekke taler om disse farene - så det mangler ikke på informasjon hvis du virkelig vil sette deg inn i sakene ned i detalj og ta opp kampen i bønn og alvor. Du kan ikke lenger overlate til noen få aldrende frontkjemper som nå eldes og dør ut - å sikre deg og dines fremtid. Ansvaret er nå ditt. Ønsker du et lite tips om hvor du kan starte så kan du klikke deg inn på Kommentar Avisa.no i høyre stolpe og lytte til "Er det ennå håp". Ta også med deg "Ideologi og lovgivning - - ".

Kort oppsummert sitter vi nå snart innesperret i et fengsel av økonomisk tvang - i motsetning til de mange gode garder, bedrifter og handel H. N. Hauge fikk til for sine venner. Vi sitter i rammer av en rekke u-lover som det står "rettsvesen" og politimakt bak. Mange har fått kjenne dette på kropp og sinn - ikke minst ved angrepene på hjemmene av Barnevernet - familien "det første riket" – den basis vi har for rettsstaten som skulle være til for oss.

Hvorfor sitter vi som kristenfolk nå mer og mer i et nytt kulturelt fangenskap - ala det Luther omtalte som Babylonsk fangenskap. Begge regimenter - både det åndelige og det verdslige er utsatt for voldsomme erosjonskrefter på vei mot en ufri og "totalitær" stat som bl.a. prof. E. Danbolt advarte gen.sek. mot på Geilomøtet i jan. 1978.
Allerede i 1952 advarte Olav Valen-Sendstad om den kommende situasjon i Norge i heftet "Moskva Rom - 14 epistler - - " (du finner det på nettet) om endens tid på følgende måte: Sosialismen ville trenge inn i samfunnet og føre det på avveier. Katolisismen ville trenge inn i Kirken med lignende resultat: "Hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende i blant oss."

Helt til slutt skriver han: "Hold ditt hjerte, din sjel og din ånd langt, langt borte fra alle Moskvas og Roms veier. Inngå ingen allianse med dem i tanker, ord eller gjerninger. Forbli fast ved Guds ord og troen på den Herre som kom første gang i kjød og kommer igjen annen gang i herlighet. Han er jordens og folkenes, kongenes og herrenes, tyrannenes og forfølgernes dommer; herrers Herre - kongers Konge".  Det er grundig og godt begrunnet disse 14 kronikker i avisen Dagen, samlet i dette lille heftet - som du som sagt finner på nettet.

Jeg minner igjen om "Er det ennå håp" og Jørgen Løvlands "- dei truandes bøner".

H. Wergelands dikt om Grunnloven: "Hør meg despot, jeg være vil. Din pestilents så lenge jeg er til. For Norges lov i bondens hånd, skal briste dine slavers bånd."