Tørken er alvorlig i Nord-Europa inkl Norge

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.06.2018

Tørke i jordbruket regnes ofte å begynne å bli alvorlig etter 4 uker, etter 5 uker blir det mere kritisk, så kommer krisen og katastrofen følger etter. Temaet kan ikke utfyllende dekkes inn av noen få linjer her, men nå kan ordet katastrofe benyttes uten overdrivelse for mange som trenger å høste vinterfôret til dyra sine – førsteslåtten ble betydelig under 50 % for mange og graset har sluttet å gro og gulner pga vannmangel. For noen betyr det at det lille vinterfôret en fikk snart må fôres opp og en går tom for fôr og etter hvert blir nødslakt en virkelighet. Selv de som har vanningsanlegg til grønnsaker og noen til korn sliter, fordi vannbehovet er svært stort og kunstig vanning over så lang tid tærer på de menneskelige krefter og det koster kroner og kunstig vann gir ikke samme jevnhet i fukten på jordet som regn. Dårlig spiring, ujevn spiring gir utfordringer med både avlingsnivået til høsten og kvaliteten. Flere har også stor gjeldsbelastning og kostnadsnivået på mange innsatsfaktorer har økt mye siste få åra – og de fleste får inntektene sine på høsten etter at store investeringer er gjort i løpet av vinter og vår. Produksjonen av såkorn rammes også nå - og våre naboland der vi normalt kjøper såkorn ved mangel er også rammet. Såkorn lagre har vi ikke, heller ikke matvarelagre. Vi er en nasjon som lever fra hånd til munn. Advarsler har det ikke manglet på.

Det som bekymrer en mest, i tillegg til de enkelte menneskelige lidelser, er de store klimasvingningene – de indikerer problemer med vannbalansen i økosystemet. I Nord-Norge har det vært svært vått og kaldt i år. Vi vet at store arealer internasjonalt er avskoget og det gir utfordringer i bl.a. de store vindsystemene som også påvirker nedbørsbildet. I den sammenhengen er ikke jordkloden veldig stor og den kan påvirkes. Det heter at ”Da vi ble troløse mot himmelen, forrådte vi jorden.” Det ligger en Evig visdom i de ordene. I gode tider glemmer vi Vår Skaper og i dårlige tider får Han skylda – men kanskje er vi der nå at alvoret går opp for noen og det er det alvorlig grunn til - for Norge har legalisert flere folkesynder som Lover i full motsetning til Guds Ord og i fullt Skaperopprør.

Vår første utenriksminister, statsminister i Stockholm i 1905 og en førende i fredsforliket i Karlstad sa det slik da ateisten og statsminister Michelsen uttrykte: ”Vi gjorde det godt vi guttene i Karlstad”. Da kom det fra pontoppidaneren J. Løvland: ”Eg skal seia deg det eg farr, det var ikkje med karane i Karlstad, men dei truandes bøner som redda Noreg i 1905”. Burde bedehusene fylles med bønn om «Godt og tjenelig vær» nå…Vi kan be om det - Gud rår. Job (i Job kapittel 38) ble en gang spurt av Herren: «Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden? Kan din røst nå opp til skyen, så en flom av vann dekker deg? Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til deg: Se, her er vi? Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet? Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem, når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?» Job ble liten i møte med sin Skaper – men det gikk meget godt med Job til slutt!

Tenker man praktisk førstehjelp så vil noen ha mulighet for å sende noe dyr på utmarksbeiter, for de dyra som kan benytte dette bør det tilstrebes – for noe fòr finnes der – evnt. rovdyr bør staten raskt gi fellingsløyve på. Hvorfor kan ikke skoleungdom, fra f.eks. 13 år stille opp og gjerde, med en kompensasjon fra staten. Det er ikke bare i utlandet nødhjelpen nå trengs. Sverige, Danmark – ja Nord-Europa tørker. Produksjonen av bl.a. melk rammes nå. Mange kornbønder har allerede avskrevet kornhøsten og noen arealer kan høstes som fòr til dyr – det er ett tiltak – flere er i gang med det. Å prate med naboprodusenten og diskutere tiltak er veldig fornuftig! Kontakt også dine lokale fagfolk på jord- og landbruk – der kan det sitte god kompetanse som kan bidra til gode innspill. Og legge ett visst press på lokale politikere slik at de presser på innover på nasjonale pengesekker kan være nyttig.

Råd som ofte brukes når en kommer hardt ut å kjøre økonomisk er å forsøke å organisere gjelda si på best mulig måte i samråd med regnskapsføreren – det er til ingens fordel om en bedrift går konkurs, da taper normalt alle kreditorer. Ved behov kan en god akkordløsning gi en ett handlingsrom som gjør at kreditorene får en del igjen.

At staten, i juni, tydelig nektet bønder å opprette fondsordninger til bl.a. å investere i vanningsanlegg og til grøfting er jo intet mindre enn en skandale som vitner om null innsikt i den nasjonale forvaltning av våre felles ressurser som vi er avhengige av og lever av. En kunne forvente at både regjering og Storting i en sådan stund satte seg sammen og raskt utformet en bærekraftig strategi, blottet for politiske kamper, for å hjelpe de som er rammet – ikke bare for bøndenes del men for alle innbyggere i Norge. Jeg er ganske sikker på at de kommunale landbruksforvaltninger og Fylkesmannens landbruksavdelinger har gitt tydelige signaler for status på tørken i det ganske land inn til myndigheten i hovedstaden. Det er store behov for økonomiske garantier og støtteordninger langt utover den klimabetingede katastrofeordninger for jordbruket som har et tak på kr 750 000,- per kulturgruppe og med en skyhøy egenandel på 30 %. Noen er i katastrofen og flere vil følge etter om det ikke kommer nok regn nå. Bønder er selvstendig næringsdrivende, men de tar en stor risiko på vegne av
5,2 millioner nordmenn. Nå står handlingen for tur også fra hovedstaden!