Rettsstaten og folkestyret, et umistelig gode

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.06.2018

Den rette frihet og orden - den bærekraftige rettsstat med basis i "evangelisk-luthersk" konfesjon (prof. Robberstad) kom på plass i Norge i1814 etter mye lidelse og kamp. Med spenntak i denne fikk vi folkestyret i 1837 og tale- og møtefrihet i 1842 og nasjonal frihet i 1905. Dette demonteres bit for bit under radaren på de fleste - mens folket dysses til ro av brød- og sirkus.

Men sak etter sak signaliserer at Norge er på kraftige avveier. Det siste skriver Arne A. Kallevik om i "Bare barnevernet - - " i Norge I Dag 22.06.18. Han omtaler Barnevernsakene (Bv.) i Haugesund og Tysvær kommuner hvor barna urettmessig er tatt fra sine biologiske foreldre. Saken er brakt for retten og til slutt avgjort i Høyesterett som har gitt foreldrene medhold. I Haugesund er to av barna returnert - men ikke det tredje. Tysvær har stoppet ved H.r., men har "fremdeles stor uro for borna." Haugesund fortsetter med anke og Bv. der er "like bekymret." Skribenten skriver at de "totalt overser de familiene som er blitt utsatt for grove overgrep med omsorgsovertagelse uten grunnlag". Bv. har grepet inn i "familienes sosiale liv, økonomi, jobbmuligheter, osv - " - - og skapt "sår" som i ettertid kanskje for resten av livet. Vi snakker her om separasjonsangst - traumatisering. Bv. forlanger fortsatt "tillit" - i motsatt fall blir det "brukt mot oss." Rådmenn og Bv.-ledere sier "de ansatte gjør jobben sin".

Etter min mening en grotesk og fullstendig uakseptabel situasjon - og dessverre en av mange ikke ulike rundt om i Norge. Og de store spørsmål er: HVORFOR VÅGER kommunale tjenestemenn og kvinner å trosse H.r`s avgjørelse. HVA er nå galt i rettsstaten som gjør dette mulig. Og HVORFOR har Norge nå 8-9 saker for internasjonal menneskerettsdomstol - endog en sak i "The great chamber", absolutt høyeste instans hvor bare en av flere tusen saker havner - og bare de som har stor prinsipiell betydning for hele Europa?

Nå vender jeg tilbake til innledningen om våre norske fundamentale friheter.

1. Forankringen i Gr.l. § 2 er ødelagt og det bibelske menneskesyn som er det sentrale der for rettsstaten. Følgelig en avledet rettssikkerhet - som før krevde en dommeravgjørelse for å bryte inn i norske hjem - og bare i "kriminelle tilfeller" (Gr.l. § 102) er stort sett tilsidesatt og etter "bekymringsmelding" (angiver-stat) fra div. institusjoner til Bv. Så kan Bv.-ledere (ofte en ung dame med liten livserfaring) rekvirere politi til å gå inn i hjem, skole, barnehager etc. og arrestere foreldre, barn og føre dem til avhør hos politiet. Barna tas ofte bak foreldrenes rygg (foreldreretten krenkes). Dette avstedkommer for eks. to politimenn løpende etter en vettskremt 12 åring på Ås og en rekke andre traumatiserende situasjoner.

2. Norge styres etter folkesuverenitetsprinsippet - altså folkestyret - ikke embets- eller elitestyre. (1837) Tidligere red. av Fast Grunn og en sentral mann i Norsk Luthersk Misjonssamband, redaktør Handeland, skrev i Fast Grunn nr 3/1949:
"Et avkristnet folkestyre vil ikke kunne stå i lengden, for det eier ingen annen åndelig grunnvoll å bygge på enn kommunismen og de andre diktatursystemer har: mennesket og mennesketanken. Og i kraft av en større brutalitet og indre konsekvens vil diktaturet alltid vinne over et demokrati som har forlatt sin egentlige grunnvoll." Et annet sted omtaler han folkestyret som et "umistelig gode."

Tidligere stortingsrep. Torstein Slungård (V) skrev i Nationen da Ny kommunelov kom. Vi står ved et ”ideologisk veiskille”. Videre sa han: "Forslaget til kommuneplanutvalget innebærer at kommunene kan avvikle de politiske organer som skal følge kommunens løpende virksomhet. Resultatet vil være en voldsom maktkonsentrasjon hos administrasjonen og noen få heltidspolitikere fra de store partiene. Man forveksler retten til mer lokalt selvstyre med ødelagt lokalt folkestyret"! (Nationen 07.08.1991.)
Nå er de fleste folkestyrte kommunale utvalg nedlagt, og rådmennene har fått massive fullmakter. Det ser vi klart ved at flere ordførere sier at de har ikke annen innflytelse på bv.-saker enn å bevilge pengene - for saken er "unntatt offentlighet" og underlagt "taushet." Ansvaret ligger likevel på ordfører og rådmann. Heldigvis ble systemet tatt hull på av Moltu, v.ordf. i Bergen bystyre. Vedtaket ga rett til innsyn i sakene for de folkevalgte. Vedtaket ble godkjent av fylkesmannen, men likevel er det en lang vei å gå.

3. Krenkelses lovgivningen er en annen farlig sak som selv krenker ytringsfriheten. Men det får vi komme tilbake til. Her tar vi bare med et siste helt avgjørende punkt.

4. Først HVOR - hvilken ideologisk basis - ligger til grunn for denne oppløsningen av hjemmenes, foreldres og barns menneskeretter? HVOR henter Bv. og rådmenn ryggdekningen fra for å trosse Høyesterett - og kjøre videre for egen "maskin" i rettsstaten Norge? Hvilke makter i byråkrati og politikk gjør at de våger dette - som etter mitt syn burde sende dem rett til rettssalen med straffedom, i minste fall dom om "uforstand i tjenesten." Hvorfor skjer ikke dette i disse og en rekke urettmessige overgrep og traumatisering av barn og foreldre, alt selvsagt til "barnas beste." Her burde det nedsettes en uavhengig og kvalifisert gruppe av jurister, psykologer og dyktige lekfolk - og avdekke og røyke ut de ideologene som driver på med denne "kulturelle terror". Kanskje man kunne bruke et passende utvalg av de 250 ekspertene som har sendt bekymringsmelding til statsråden om Bv.