Prof. Oftestad og Kirkens Grunn

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.02.18

I "Kristen sosialister og reformbevegelsen" i Dagen 01.02.2018 skriver Oftestad følgende:

"For Grl § 2 legitimerte nettopp det statlige kirkestyre man ville fjerne,-" Dette er jo feil, men er en svært vanlig feiloppfatning både på den politiske og kirkelig side og langt inn i lekmannsrekkene. Grl. § 2 ga ikke staten den makten på en rekke andre områder som de har tilranet seg - fordi de ikke innrettet seg etter RETTEN i Grl. § 2. Og teologene rotet også ofte på jakt etter makt de ikke skulle ha. Men de syntes tydeligvis at det ble puslete bare å ha Ordet og bønnene - og styre seg selv og sine menigheter vel.

Les Kirkens Grunn på dette området. Olav Valen-Sendstad som var hovedmannen bak dette fabelaktige dokumentet i møte med nasjonal-sosialismen - en av de verste -ismer Europa har stått overfor. Det er riktig forståelse av hvordan staten skal fungere over for kirken:

Kirkens Grunn kp VI. Om statskirken.

Vi erklærer: Etter Norges grunnlov og lover har statens organer en viss styrende og ordnende myndighet i kirkens anliggender. Dette betyr ikke at staten skal herske over kirken med ytre makt ut fra sine egne statlige eller politiske hensyn. Statskirkeordningen er utelukkende blitt til fordi staten har sagt at den vil tjene kirkens sak og verne om den kristne tro. Derfor er også de nevnte statsorganer etter grunnloven forpliktet på Skrift og bekjennelse. Kirken må derfor kjenne dyp uro når en mann som skal utøve kirkeadministrasjon offentlig uttaler: "Det er rigtig nok at denne verdens ting styres av Forsynet eller av en skjebne" (Ministerpresident Quislings tale nyttårsaften, se Aftenposten for 2. jan.) Bare når statens organer virker til beste for evangeliets rette forkynnelse og til menighetens opbyggelse, kan den rettsgyldig utøve sin del av styremyndigheten i kirkeadministrasjonen.

Men om vår kirke slik er forbundet med staten, er den likefullt som Jesu Kristi kirke i alle Guds saker suveren og åndelig fri. Staten kan aldri bli kirke. I sin kirkeadministrasjon må den samvirke med kirkens organer og være tro mot kirkens karakter av bekjennende kirke.

Også i det økonomiske gjelder dette. Under timelighetens kår må også timelige midler nyttes til fremme av ordets forkynnelse og menighetens opbyggelse. Derfor har de kirkelige embeter sin avlønning og menighetene sine kirkehus. Den eiendom og de verdier som kirken har, tilhører ikke staten. De tilhører den kontinuerlig virkende kristne kirke i folket. Kirkens midler og eiendom skal tjene evangeliet og menighetens sak og intet annet. - Statens organer er forvaltere av en stor del av disse verdier. Men om en forvalter spørres det om han er tro.

Vi fastholder Jesu Kristi kirke i dens åndelige frihet også under samvirke med et samfunnsstyre som ordner og verner kirken etter Guds ord og bekjennelsen.