Prof. Oftestad og Kirkens Grunn
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 08.02.18
I "Kristen sosialister og reformbevegelsen" i Dagen 01.02.2018 skriver
Oftestad følgende:
"For Grl § 2 legitimerte nettopp det statlige kirkestyre man
ville fjerne,-" Dette er jo feil, men er en svært vanlig feiloppfatning både på den
politiske og kirkelig side og langt inn i lekmannsrekkene. Grl. § 2 ga ikke
staten den makten på en rekke andre områder som de har tilranet seg -
fordi de ikke innrettet seg etter RETTEN i Grl. § 2. Og teologene rotet også
ofte på jakt etter makt de ikke skulle ha. Men de syntes tydeligvis at det ble
puslete bare å ha Ordet og bønnene - og styre seg selv og sine menigheter vel.
Les Kirkens Grunn på dette området. Olav Valen-Sendstad som var
hovedmannen bak dette fabelaktige dokumentet i møte med nasjonal-sosialismen -
en av de verste -ismer Europa har stått overfor. Det er riktig forståelse av
hvordan staten skal fungere over for kirken:
Kirkens Grunn kp VI. Om statskirken.
Vi erklærer: Etter Norges grunnlov og lover har statens organer en viss
styrende og ordnende myndighet i kirkens anliggender. Dette betyr ikke at
staten skal herske over kirken med ytre makt ut fra sine egne statlige eller
politiske hensyn. Statskirkeordningen er utelukkende blitt til fordi staten har
sagt at den vil tjene kirkens sak og verne om den kristne tro. Derfor er også
de nevnte statsorganer etter grunnloven forpliktet på Skrift og bekjennelse.
Kirken må derfor kjenne dyp uro når en mann som skal utøve kirkeadministrasjon
offentlig uttaler: "Det er rigtig nok at denne
verdens ting styres av Forsynet eller av en skjebne" (Ministerpresident
Quislings tale nyttårsaften, se Aftenposten for 2. jan.) Bare når statens
organer virker til beste for evangeliets rette forkynnelse og til menighetens opbyggelse, kan den rettsgyldig utøve sin del av
styremyndigheten i kirkeadministrasjonen.
Men om vår kirke slik er forbundet med staten, er den likefullt som
Jesu Kristi kirke i alle Guds saker suveren og åndelig fri. Staten kan aldri
bli kirke. I sin kirkeadministrasjon må den samvirke med kirkens organer og
være tro mot kirkens karakter av bekjennende kirke.
Også i det økonomiske gjelder dette. Under timelighetens kår må også
timelige midler nyttes til fremme av ordets forkynnelse og menighetens opbyggelse. Derfor har de kirkelige embeter sin avlønning
og menighetene sine kirkehus. Den eiendom og de verdier som kirken har,
tilhører ikke staten. De tilhører den kontinuerlig virkende kristne kirke i
folket. Kirkens midler og eiendom skal tjene evangeliet og menighetens sak og
intet annet. - Statens organer er forvaltere av en stor del av disse verdier.
Men om en forvalter spørres det om han er tro.
Vi fastholder Jesu Kristi kirke i dens åndelige frihet også under
samvirke med et samfunnsstyre som ordner og verner kirken etter Guds ord og
bekjennelsen.