Artikkelen nedenfor
stod i juni nr. av LYS 2018.
Det
var ikke en vanlig anmeldelse av professor Terje Tvedts bok "Det
internasjonal gjennombrudd," men en meget interessant bok av en på ytre
venstrefløy som gjennom sin forskning på realiteter tydeligvis har begynte å se
at noe utvikler seg i fullstendig gal retning. Fremdeles har han ikke
fått kontakt med de haugiansk - kristne tanker som bygde det Norge som nå er
til forfalls, men han skjønner i alle fall en god del av demonteringen som
Frankfurterne og 68-erne har drevet på med i mange tiår uten noen synderlige
reaksjoner på disse som har overtatt norske institusjoner i det stille og under
radaren på de fleste.
De nye radikale generasjoner - noen også vokst opp i kristne
misjonssammenhenger - er med på det store det HUMANITÆRE MULTIKULTURELLE
FREDSPROSJEKT - i sporene etter haugianerne til Ueland til Jørgen Løvland og
misjonsfolket til "verdens ende", men nå aldeles frikoble fra Gud og
Fredsfyrsten. De nevnte forfedre skapte ekte fred - noe disse folkenes
prosjekter ikke er i nærheten av hverken nasjonalt eller
internasjonalt. Jeg synes boken - og mye av det andre stoffet jeg
har lest av han - danner et godt grunnlag for slike refleksjoner.
De som nå står opp mot han i store artikler i pressen - synes jeg faller i den
grøfta som de mener Tvedt har gått i: Sortering i de historiske fakta som
bekrefter hans teorier. Enkelte av de synes jeg fusker i faget når de bl.a. med
få ord tar Løvland og misjonen til inntekt for å vise at Tvedt tar feil - og
samtidig viser at de har lite sans nettopp for disse historiske fakta som
skapte det Norge som man nå bryter seg løs fra og sender Norge - ikke mot et
gjennombrudd til noe bedre - men et solid sammenbrudd midt i pengeflommen.
Jørgen Høgetveit
Fra kristen velstands- og misjonsnasjon
– til humanitær gudløs stormakt og universell multikultur-isme
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 12.10.2018
En har
nå pløyd gjennom det meste av prof.
Terje Tvedts (T.T.) bok ”Det internasjonale
gjennombrudd” og andre bøker av hans hånd. Noe har jeg lest to ganger.
Sammen med de lange artiklene i Dag og Tid (omtalt før) begynte det å danne seg
noen lange linjer og mønstre som er meget interessante. Mye bakgrunn hadde en
fra før - og anelsene bekreftes med den omfattende lesningen. Men skikkelig
klart ble det ikke før jeg nå las TT`s lange oppsummerende artikkel i Dag og
Tid 6. april 2018.
Dette
er ikke en vanlig bokanmeldelse av nevnte bok,
men mer refleksjoner bygd på det rike tilfang av beskrivelser og sammenhenger
om hva Norges nyere generasjoner har drevet på med i innland og utland i fra
ca. 1950-60 etter gjenreisningsperioden i det nittende århundre (1796-1905) og
Gerhardsenperioden etter 2 v.k.
* * * * *
Konklusjon: Da de nye utdannede,
frafallsgenerasjoner, ideologisk styrt, fikk makt - ikke minst i embetsverket
- skjøt det hele fart. Deres norske politikk ble "Globalisering av
nasjonalstaten" (s. 216) og gikk videre ut på ombygging og påvirkning av
sentrale livsområder som selvdefinert "humanitær stormakt" og
"godhetstyranni". (Mye finner du i Familiemeldingen 1974) De ville
være freds- og nasjonsbyggere i inn- og utland på basis av de
"universelle menneske-retter" de mener skal være nærmest en ny
verdensreligion. Basis i Gr.l. skulle avvikles. Alt løsrevet fra Gud! Da
makta var vel på plass, startet forandringen av Norge. De gikk ut i verden og
samtidig strømmet ikke minst muslimene inn i Norge. Man
trengte
jo arbeidskraft etter som foster-drapene økte og demografien gikk gal vei.
Etter alt jeg har fått med meg gjennom et langt
liv som misjons-mann, byråkrat og politiker, og etter å ha lest boken til
T.T., konkluderer jeg med at nevntes virksomhet er en avkristnet og dårlig
kopi av arven fra Hans N. Hauge til Jørgen Løvland, de store nasjonsbyggere,
lov-skapere og fredsskaper fra 1905 og deres videre bygging i samarbeid med de
store vekkelses-forkynnere og bevegelser i Norden og til "verdens
ende". De arbeidet ut fra Norden, "Det fredelige hjørne av
Europa." De gamle skapte frihet
og tillit verden rundt som mange av etterkommerne har "snyltet på."
Og på tross av en enorm oljerikdom og et vel oppbygd land oppnådde de lite -
for i motsetning til fedrene bygde de på "sandgrunn" av liberal
teologi og ødeleggende Frankfurterideologi som har gjennomsyret alle
institusjoner i titalls år.
På s. 271 i Tvedts bok skriver han:
”En elite kan—som den
italienske politiske filosofen Antonio Gramsci påpekte - ta kontrollen over et samfunns
intellektuelle liv ved rent kulturelle midler, ved å sette dagsorden gjennom å
avgjøre hvilke tema som er relevante, redefinere og
bestemme begreper, og ved å forme honnørord og skjellsord. ” Slik dannet man en
ny humanitær politisk enhet med sine maktstrategier.
Selv om artikkelen er lang, er det kun ei
skisse av et uhyre omfattende og vidtfavnende tema. Les T.T. selv og tenk. Nå
tømmes kirkene, org. svekkes, og de multi-kulturelle storbyggene i
milliardklassen skyter opp. Hele
sivilisasjoner undergraves. Etter dette
er budskapet klart: Norge vend om!
* * * * *
Det
er et interessant fenomen i tiden at en
rekke kjente og godt utrustede personligheter fra langt ute på venstresida –
har begynt å skjønne at her er det noe riv ruskende galt på gang i det norske
samfunn. En utvikling av en kultur uten bærekraft og avvikling av
grunnleggende friheter. Noen danner egne media som Lurås i Resett, Rustad i
Dokument.no m.fl. på sosiale media. De terger på seg restene av
Frankfurterskolen (68-ere) som nå trodde alt var vel bevart og kunne hvile
på sin ”laurbær” med et erobret samfunn rensket for
kristendom, og en kirke kjempet inn under deres ideologi og en praksis løsrevet
fra Skriften. Alt ble nå ok med multireligiøse og
multikulturelle menigheter og en
lovgivning med basis i universelle menneskeretter like til "verdens
ende", og en rekke tilsynsmakter og politimakt skal få skikk på folket
helt inn i de norske hjem. Friheten blir en saga blott - for den akademiske
elite visste og vet alt så meget bedre enn folket – den "gemene hop".
Vi ser jo hvor lite man bryr seg om folkets røst i EU-, i Acer saken o.m.fl. og
arbeider med FN til "verdens ende".
Folkesuvereniteten avsettes!
Nå skulle vi ikke lengre oppdras i ”den kristne
forsakelse og tro” og til ”gangs menneske” – for det visste eliten –
ekspertisen - så meget bedre hva som var til vårt nasjonale og internasjonale –
og ikke minst barnas beste – som de nå tok hånd om med alle midler.
Nasjonalstaten og ”det første riket” med lovgivende,
dømmende og utøvende makt i hjem og familie som staten før bygde på og tjente -
ble sanert og statsmakten erobret oss gjennom alle institusjoner. De synes å
skulle skape et UTOPIA verden ikke hadde sett maken til. Vi var til for staten
og det UTOPIA som skimret over horisonten.
Men
så var det enda en – også fra venstresida
– og endatil fra Bergen og Vestlandet som studerte og grov seg ned i de store
linjer og søkte helhet og sammenheng – og luktet litt på røttene ned i den
gryende utopi med verdens-vide visjoner som utviklet seg. Hans analyser virket
utfordrende på makthaverne uten at man helt fikk grep på hva T. Tvedt var ute
etter. Han arbeidet som forsker, drev med gransking og beskrivelse og
presentasjoner, mer enn vurderinger og konklusjoner. Men disse avsløringer
kunne få folk til å se, tenke selv og skjønne det katastrofale spillet som de
radikale har bedrevet i noen titalls år siden ca. 1950-60 tallet og endog før
det. Folk kjøpte boka i bøtter og spann. Mange kunne begynne å tenke historisk
sammenlignende fra for eks 1796 H.N. Hauge og de som
Arne Garborg i "Trette menn " sa hadde bygd Norge og ikke Wergeland.
De som virkelig løftet Norges fattige fra Barnevandringene (1830-1910) og
oppover i motsetning til hva man ser av lønninger etc. i dag til de som sier de
har "de fattige" på agendaen. Dag og Tid trykte lange solide
artikler. Men venstresida murret i korridorene og media – de skimtet også ting
mellom linjene venstresida ikke likte – og T. Hylland Eriksen m.fl. pratet i
vei som vanlig. De opplevde nok sin agenda som "humanitær stormakt"
utfordret med nasjonalstat etc. (se s. 226 og reflekter over Ap.gj. kp. 17)
Tittelen
på boka er altså: ”Det internasjonale
gjennombruddet” og den siste Dag og Tid artikkelen heter ”Intellektuelle
og det internasjonale gjennombrot.”
Man
stopper umiddelbart ved ordet ”gjennombrudd”.
Hva er det man bryter seg ut av og gjennom og hva kom man inn i med
den nyskapende "norske modell"?
T.T. gir oss veldokumenterte glimt inn i ”nokre
sentrale endringsprosessar.” TT går også grundig til verks og skildrer ikke
bare gjennombruddet – men i aller høyeste grad også sammenbruddene som står i
kø fra det nasjonale til innvandring og demografi og det internasjonale med den
"norske modell." Den lite
dannede – men høyt ut-dannede eliten som kjørte dette løpet i Norge til mange
land – blir skildret.
De opererte endatil i land som deres fedre fra det gamle Norge – som de brøt
seg løs fra – hadde arbeidet i som misjonærer og skapt tillit og nå var
døråpnere for de "humanitære". Nå skred de ut i verden som en ”humanitær stormakt” - noe som riktignok bleknet rundt i
verden når man ble kjent med Barnevernets operasjoner i Norge som ble
internasjonalt beryktet. De stilte som
global fredsskaper med masse penger, makt og endog jagerfly som i Libya, hvor
de la grunnlaget for masseutvandringene. De jobbet hardt både i Sri Lanka,
Afrika og Sør-Amerika og luktet på flere andre utviklingsland. Inn i topp godt
betalte internasjonale stillinger kom de seg også, og gjorde sin ideologi
gjeldende. De holdt seg selvsagt godt inne med de "stakkars
palestinerne" må vite, mens de langt mer fredselskende jødene fikk en
høyst stemoderlig behandling. Også i dette området fløt de i starten på gammel
tillit til Norge. Det ekstra triste er at Kirken og delvis org. rotet seg inn i
dette globale arbeidet, kirken og org. heldigvis i mindre grad så vidt jeg
forstår. Som nevnt, tømmes kirken, trues med rivning, kaos sprer seg og
verdslige kulturhus skyter opp samt masse utenlandsk finansierte moskeer. Nå er
vi på vei til "det store VI og OSS" Støre har talt så ivrig for i
flere sammenhenger når han taler om Norges fremtidige identitet. (s. 236) Man
skulle tro at DNK hadde et ord å si om teologien til muslimene når de åpnet sin
favn mot dem - men nei de talte om at vi er Abrahams barn alle sammen! (s.
212-213) Da var den vestlige sivilisasjons redningsmann sir W. Churchill
uttalelser om islam av et helt annet reddende og opplysende kaliber. Samme kan
en si om gen. Allenby`s innsats i 1917.
Men dette var jo etter min mening ikke noe annet enn et gudløst og feilslått
forsøk på å utvikle videre arven fra fedrene som bygde Norge fra Hans N. Hauge - med frihetsbasis i Bibelen for kristenliv, nasjonalt
liv (Gr.l. §
I bistanden skulle de riktig demonstrere hva deres Gudløse ideologi,
akademiske innsikt og oljepenger kunne utrette. Langt mer enn det puslete
misjonærarbeidet og maktesløse misjonærene hadde vært og skapt så ”lite” etter deres vurdering. Og skulle man samarbeide
med misjonen, måtte man sørge for at ikke pengemakta ble ”misbrukt”
slik at traktorer ble brukt i evangelisering osv. Dette på tross av Gr.l. § 2
som klart fortalte at Norge da var forankret i ”evangelisk-luthersk”
basis – konfesjonsbundet. (prof. Robberstad.) Pinlig for de som var på jakt
etter det mulitreligiøse og multikulturelle menighets- og samfunnsliv – ja
globale utopiske fredsriket, men sant var det likevel.
Bondevik reiste jo til muslimene med KRL-faget og mente at dette kunne man
enes om – men det ville selvsagt ikke muslimene. De vil minst like selvsagt
ikke bytte ut sin kultur med vår som de synes er svært forfallen – nei, sharia
er langt bedre enn norsk og anglo-amerikansk kristenrett som menneskerettene
bygger på. Nå innbilte man seg at man kunne lage menneskerettene – riktignok
uten Gud – til en universell ideolog som kunne gjelde i hele verden.
Selvsagt det rene tøv og teoretisk hjernespinn uten forankring i vår historie
og virkeligheten. Som TT sier. ”I heile perioden var
det nesten ingen som drøfta kva det
hadde å seia for politikken at
menneskerettane i realiteten var eit vestleg sivilisasjons-produkt.” I
AKF/Krossen Media har vi den utmerkede bok: ”Kampen
om menneskerettene” av S. Opdahl som ble skrevet ikke lenge etter krigen.
Mannen har oversikt, utsikt og historisk innsikt- som synes å mangle totalt hos
de utopiske globalister og selvutnevnte altruister.
Hva
ble så resultatet for denne Gudløse ”humanitære
stormakt” med den ”norske modell” med
de universelle menneskeretter som brøt seg ut av den "gamle
norske modellen” og innbilte seg å kunne skape en "ny norsk
modell", en utopisk
verdensorden av nasjoner i fred og med et slags fellesskap i religion og
kultur?
Først nevner jeg at Aftenposten for en god del år siden
la opp et løp med NORAD som skulle dekke alle de prosjektene de arbeidet med.
Et av de mest påkostede reportasjeprosjekt. Resultatet av u-hjelpen ble så
elendig at de skrinla alt sammen etter et stort arbeid, uten offentlig-gjøring.
Mye av bistands og fredsarbeidet har gått helt galt fordi de ikke forstod at
den vestlige sivilisasjon hadde sine klare dype røtter - primært i Jerusalem og
ikke i Rom, Moskva eller Frankfurt. Litt om dette forklarte sosiologen
O.M.Klausen dem allerede i rapporten om fiskeriprosjektet i Kerala for mange år
siden.
Boka
til TT. har disse kapitlene med
mye dokumenterte detaljer som jeg selvsagt ikke kan gå i detalj med, men som
klart dokumenterer mye av dette ”sammenbruddet”
av den "norske modell" som det heller kan kalles:
Forord: Det internasjonale gjennombruddet.
I.
Da Norge møtte verden
a.
Utviklingshjelp som nasjonalt prosjekt b. En ny sekulær statsreligion c. Norge
i verden og utviklingens uendelige letthet.
II.
Da verden kom til Norge og Islam kom
a. En
homogen nasjonalstat til multikulturelt land b. Da islam kom til Norge c. Den
norske stat og det "store vi".
III.
Det humanitære politiske kompleks
a. Det
internasjonale gjennombruddets elite
Kort
sagt kan man heller snakke om et utbrudd og fornektelse av norsk kultur og arv og et storstilt sammenbrudd – langt mer
enn et gjennombrudd med den "norske modellen" til noe bedre enn det fedrene startet
opp. Det kunne man heller utviklet videre om man hadde hatt ydmykhet nok til å
forstå og respektere hva fedrene hadde utviklet nasjonalt og internasjonalt, selv
om det selvsagt ikke var fullkomment. De hadde mulighetene kommunikasjonsmessig
og finansielt, men de synes å ha glemt at de Gudforankrede nasjonene i Norden
er blitt kalt ”Det fredelige hjørne av
Europa” etter at det ble gjenoppbygd av fredsskapere på luthersk haugiansk
basis av lite utdannede, men gudledede menn og kvinner. Det er den
protestantiske verden som igjen og igjen - på tross av skavanker og til dels
grove feilgrep – har fått til mer menneskeverdige velstands nasjoner og fred
enn det som vokser frem nå.
Avslutningsvis håper jeg på at flere og flere av de venstreradikale som
begynner å sense katastrofen som stiger over den historiske horisont vil kaste
seg over - med respekt og på en
sannferdig måte – den ufattelig store arven vi har fra fedrene, fra 1517/1521
som vi nylig feiret, til 1537 til 1796, 1814 og 1833, 1837 og 1842 og munnet ut
i 1905 til en stadig god vokster på basis av lover med en rett frihet og orden
- ikke u-lover. Det var folk som "tok sin Gud i sinn og satte livet
inn" for å hjelpe sine og sin neste. Et minimum er å vite hva disse
årstall disse folkene opererte i og har betydd, og hva de kan bety igjen om man
begynner nytenkning fra deres virke både ute og hjemme. Men først må det hovmod som preger elitene, innrømmes
- og de Gyntske utopier skrinlegges og man må begynne å lytte til
visdommen fra historien, arven og bondevett og folkevettet. Uten god historie
forankring går det alltid galt. Man vet ikke hvem man er, hvor man kommer fra
så en kan stikke rett kurs fremover og hvor en vil hen. Søker man arven og
visdommen der - kan man igjen komme i kontakt med Han som gir håp for tid og
evighet.
P.s.:
De som vil sette seg grundigere inn i den ideologiske tankeverden som danner en
god del av denne utviklingen, kan kjøpe heftet "Fra Skapertro til
Frelsertro" som skisserer hvilke krefter som har vært virksomme i
nedrivningen av vårt gamle Norske frihets og velstands
hus - og som skaper den "rønna" av ufrihet vi tvinges inn i nå,
og man vil ha verden med inn i, endog mot deres vilje.
Boken,
ja flere av bøkene til T.T. er virkelig nyttig og informativ lesning og skulle
ha vært langt grundigere sitert og omtalt enn her - men la dette være en
appetittvekker for et dybdedykk i hva de har gjort og gjør med fedrelandet vårt
til hjelp om Gud enda gir tid.