Bondehets fra Bondevennen?

Av Lars-Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.03.2018

 

En følger noe med på flere utspill i mediene om manglende dyrevern på norske gårdsbruk. I Rogaland skal ALLE grisebruk besøkes av Mattilsynet og medietrykket er stort. Samtidig krever vanlige nordmenn inkl de ansatte i Mattilsynet, departementene, Storting og Regjering billigere mat i Norge. Og med den billige maten følger selvsagt en umulig situasjon for den norske bonden mht å kunne konkurrere med import fra flere land der lønningene er betydelig lavere enn i Norge, der dyrevelferden ofte også er dårlig og med den effekt at nedlegging av norske naturressurser i en verden i sult blir resultatet. Dette nevner, disse som ønsker billigere mat, lite om når de allikevel fortsetter å presse bondestanden. En bonde sa det slik: «Det er nok byrder nå.» (Se link nederst i saken.)

 

Ille er det også når bondens egne medier bommer alvorlig på saken og foreslår å overvåke dyra døgnet rundt og samtidig bryte norsk lov. Bondevennen har et slikt forslag i sin leder den 9. mars 2018, sitat: «Kva med web-kamera i fjøset, slik at forbrukaren til ei kvar tid kan følgja med? Mykje tyder på at Open gard-arrangement ikkje lengre er nok. Dette må landbruket tole. Det skulle eigentleg berre mangle. Mange vil vita korleis maten dei puttar i seg har hatt det.»

En slik overvåking inne på egen eiendom er vel i strid med det meste av norske lover og menneskeretter. Skal vi dra dette i en bredere setting burde vi da også kjøre en slik webkamera løsning inn på kontorene til Barnevernet, Politiet m.fl. fordi det er sterke mistanker og også betydelig med beviser for at der foregår det ulovligheter relativt ofte. Redaktøren av Bondevennen burde kanskje ha et kamera på sitt kontor som også kunne fange opp skjermbildet på PCen, fordi en vet at i flere norske redaksjoner har en ikke rent mel i posen. Enhver nordmann er vel skyldig inntil det motsatte er bevist, synes Bondevennens redaktør å skrive? Meningspåvirkning, som her redaktøren bevirker, er «mat» for sjel og tanke, som mat er for kroppen! Dette svært lite gjennomtenkte (?) forslaget om full overvåking, som sågar betales av bøndene selv i sitt organ, kan en tenke sitt om hvorfor det kommer på trykk og om det er plassert der av en grunn…

Bondevennen skulle være et saklig organ med saklige argumenter og som de selv i samme artikkel påpeker er det flere forhold i så henseende - så hvorfor Bondevennen i stor grad ikke heller utdyper dette er mer en underlig, det skrives: «Føresetnadane for å koma urbane dyrefrigjerarar i forkjøpet er gode. Norsk landbruk har svært strenge dyrevelferdskrav. Dyrehelsa er god. Mattilsynet, førstelinja mellom bonden og omverda, dokumenterer langt fleire tilfelle av godt dyrehald enn av dårleg. Bøndene er kompetente og omstillingsdyktige og har sterke medspelarar i samvirke, fagmiljø og industri. Maten dei lagar er i verdsklasse. Og, ikkje minst, landbruket har høg tillit i folket.»

 

I tillegg skriver Bondevennen greie moment som også burde fått overskriften! «Den undervurderer også det faktum at eit fåtal bønder er delskuldige i at dyrevernarane har ein jobb å gjera.» «Samstundes har næringa all grunn til å styrke definisjonsmakta over kva god dyrevelferd er og skal vera.»

 

Norge i dag var bygd og fundamentert på en maktfordeling som nå i stor grad er borte i samfunnet, domstoler, Storting og Regjering er i mange tilfeller ett samrøre – som underminerer Retten vi som innbyggere er helt avhengige av. Svinebonde Per Voll, nevner i et tidligere nr av Bondevennen, at f.eks. Mattilsynet er et organ uten tilstrekkelige organ rundt seg som etterser at de driver etter Loven. Mattilsynet er også bygd opp med en høyst inhabil struktur som lager regler, tolker regler og er på toppen siste ankeinstans. Verre kan det vel ikke bli for rettssikkerheten til norske bønder.

Be norske bønder produsere slik de kan og til en noe høyere pris (ta også vare på importvernet og styrk det) og snakk bøndene opp og frem og ta vare på dem som sliter, for ingen bønder driver vannskjøtsel av dyr for trivselens skyld, for å tjene penger eller annet.