Tro uten Skapertro - mulig?

Av sivil. agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 31.10.17

Et lite innspill til Wittenberg 31. okt. 1517 og tesene på kirkedøren.

Gud Ord står fast, hører vi ofte. Men står vi fast på hele Guds Ord? Fedrene kjempet for det, ikke minst Luther som vi feirer - men ikke de fleste nyere "etterfølgere".  De sorterer hva som passer inn i den sosiale kontekst. Men jeg spør: Hvem setter grensen? Det står noe om fariseerne på Mose` stol i Matt. 23, 2 ff, m.fl., ikke ulikt dagens situasjon.

Den hele Skrift er innblest av Gud. Hvorfor kommer da ikke hele Skriften opp på talerstolen og svært sjelden ordene om at Skriften skal forsvares mot tankebygninger som reiser seg mot Kristus og Skriften. (2. Kor. 10,5 om å rive tankebygg, og vær alltid rede til å forsvare eders tro.)

Etter apostlene har vi Den apostoliske trosbekjennelse. Den er forøvrig en del av protestantismens viktigste skrift: KATEKISMEN. I innledningen til Den annen part og Trosbekjennelsen står det om hvordan en far i huset på en enkel måte skal undervise husfolket sitt."
Så kommer "Den første artikkel" etter apostlene: "JEG TROR PÅ GUD FADER, DEN ALLMEKTIGE, HIMMELENS OG JORDENS SKAPER."
Senere følger den andre Om gjenløsningen, og den tredje Om helliggjørelsen.

De årene man enda kunne gå til kirken - frydet mitt hjerte seg over en sann liturgi med synds- og trosbekjennelse. Man var kommet inn på SANNHETS GRUNN. Så ødela de det meste.

Når dette er basis for vår tro og som man har gjentatt i årtusener - hvorfor hører man nesten ikke noe til trosbekjennelsen fra talerstolene i dag slik at barn og unge kan bli befestet og møte verdens "visdom" med frimodighet mot utdannelsessamfunnets ideologier? Tror man at GUD SKAPTE som Han har sagt det? Tror man at Hans allmakt styrer verden - historiens gang og naturkreftene - som Jesus talte om og demonstrerte igjen og igjen ved å reise folk opp fra det døde, mette tusener med litt brød og fisk, gikk på vannet, stillet stormene osv.

Før ba man i kirkebønnen: "gi oss godt og tjenelig vær,- " hvorfor gjør man knapt det lenger, men prater om klimakriser som man tydeligvis heller ikke forstår skikkelig og gjør noe med? Altså tror man undrene som er fortalt i GT og NT - eller jatter man med verdens uendelige "vitenskapelige" bortforklaringer - blir forsakt og trekker seg sakte bort i skam, taushet, så forlates troen med div. tilpasninger. Har det noe med å frykte mennesker mer enn Gud å gjøre, samt det Han tydelig har undervist oss om som hele frelsen og helliggjørelsen hviler på?

Kan man virkelig innbille seg at alt det som skjer rundt oss av frafall og forfall ikke har grunnleggende årsaker: Frafall fra den hele Skrift. Bortforklaringene er legio -  bl.a. at "det skal bli slik i endens tid", så det er det ikke noe å gjøre med - så gjør man heller ikke noe med det. Man spør ikke en gang hvorfor? Luther talte om å plante sitt epletre i dag - om han visste verden ville gå under i morgen. Andre sier - slipp Ordet løs så forsvarer "løven" seg selv - så slipper jeg unna selv. Det gjorde ikke profetene og apostlene og Luther.

Hvorfor makter man ikke, eller våger ikke å "være aktuell i det oppbyggelige, og oppbyggelig i det aktuelle" som formannen i Presteforeningen åpnet årsmøtet med i 1945 da han dødsmerket slapp ut fra Grini. Han og flere med han syntes ikke å ha skjønt de aktuelle "tidens tegn" og bundet galskapen med Guds Ord.
Jeg leser nå første bind om 2. v.k. av W. Churchill hvor svik og frafall gjorde at hele verden tilslutt rutsjet utfor "de glatte stene" (Salme 73!) med forferdelige konsekvenser. De hadde som J. Løvland sa i 1914: "Dei hev mista vitet og Vår Herre."

Luther uttalte i sin tid om å møte opp der kampen står: ”Dersom jeg uttrykker så høyt og klart jeg kan alle de sannheter i Guds ord unntatt denne sannheten djevelen angriper akkurat i dag, da bekjenner jeg ikke Kristus uansett hvor tydelig jeg forkynner hans sannheter på alle andre områder. Der kampen raser, der blir soldatens lojalitet satt på prøve. Å stå fast på alle andre fronter er likevel flukt og svik dersom en ikke står fast på det avgjørende området.”

I disse tider tar vi også med Olav Valen-Sendstad om hvor hjertene skal være festet. Ikke i Rom eller Moskva - men i Wittenberg med "troen alene, på nåden alene, på Skriften alene". Og OVS sa: "Hold ditt hjerte, din sjel og ånd langt, langt borte fra alle Moskvas og Roms veier. Inngå ingen allianse med dem i tanker, ord eller gjerning. Forbli fast ved Guds ord og troen på den Herre som kom første gang i kjød og kommer annen gang i herlighet. Han er jordens og folkenes, kongenes og herrenes, tyrannenes og forfølgernes dommer: herrers Herre — kongers Konge.” Om det som skjer i dag, sier han OSV at "det var umulig om evangelisk-kristendom" var levende blant oss.  Men basis er rykket vekk unna føttene våre og må på plass igjen.                               
LA OSS FEIRE LUTHER PÅ SANNHETS GRUNN!

Relaterte saker

Luther-året 2017 - Dette er viktig informasjon fremover også i 500 års jubileet for Luthers nedkjemping av katolisismen.

Last også ned: Reformasjons brosjyren.