Politisk korrekt kritikk av Luther - uten samme kamp

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.08.2017

I dette Lutherår sitter jeg igjen med en ubehagelig følelse av de mange innlegg en har pløyd gjennom i feiringen av 1517 og hammerslagene på døren i Wittenberg: Kritisk til Luther - en mann de ikke er i nærheten av i etterfølgelse, livsstrid og resultater. Alltid dette lange - MEN - - -. Det ligger liksom i ómen av ordene at en ikke er så grov som Luther - men spørsmålet er hva er man da? Jesus selv var ikke snau når han sa "gå og si til den rev", ormeyngel, - osv. Sammenligner en praksis og ordbruk under katolikkenes tredveårskrig og 1. og 2. v.k., kommer vel Luther enda bedre ut.

Før man kommer til de store og grunnleggende spørsmål - om man overhode kommer dit - og den uhyggelige livstruende kampen som Luther gjennomlevde - kommer tirader av reservasjoner. For slik er selvsagt ikke jeg - men så er ikke situasjonen den samme. Man synes ikke å forstå at Luther risikerte livet igjen og igjen for å gjenreise Bibelen, redde evangeliet og millioner av sjeler fra den evige fortapelse - noe man i dag ikke er i nærheten av å oppleve enda. Når det gjelder jødespørsmålet, hadde det gjort seg med litt nyanser om språkbruken på den tid, og at det var høyst ukorrekt av nazistene å linke Luthers ordbruk til Holocaust, bør fremheves. (Nå marsjerer de igjen i gatene.) Knapt et ord sies om at Luther var sterkt imot opprør og slo ned et for så vidt ikke urettferdig bondeopprør. Problemet var at man løser ingen ting med opprør som fort ender i borgerkrig. 100 000 bønder ble drept i det opprøret. Jeg mener også å ha lest at jødene også stod for et opprør og at det var noe av bakgrunnen for Luthers harde ord. Han anbefalte i alle fall ikke å drepe jødene. Og den støtte som jødene sårt trenger i dag i alle fall fra det off. Norge høres ikke - snarer tvert imot - og kirken har ingen forståelse av profetienes oppfyllelse.

Man angriper Luthers grove språkbruk - selvsagt for ikke å bli assosiert med hans. Men man kunne samtidig sitert litt fra katolikkenes ordbruk som var minst like ille - om ikke verre - men det skjer sjelden. Jammen kunne man trengt et utvalg av passende Luthersalver også i dag - så kanskje folk hadde våknet - men predikeren ville selvsagt blitt forfulgt, skjelt ut, sendt på sidelinja osv. Man skal heller ikke glemme at en rekke av de sterkeste jødeforsvarere i Norge har vært evangelisk-lutherske kristne.

Dette gjøres i en tid hvor man kunne trenge nye HAMMERSLAG på kirkedørene mot bibeloversettelser, fosterdrapet, homofilien, grove og brutale angrep på den Gudskapte familien og de tusen hjem som nå er livredde for Barnevernet og politiet som banker på dørene og tar og traumatiserer barna. Vi har en kirke hvor preses - endog en dame - møtte i Lund i Sverige i fjor og feiret Luther sammen med paven (en jesuitt) hvor flere og flere har glemt den innerste kjernen: RETTFERDIGGJØRELSEN av tro. Hva sann NATTVERD er, synes også fjernt - og enda fjernere at den ikke er et gjentatt offer som katolikkene mener. Egentlig ren blasfemi. Dette er bare en brøkdel av hva de økumeniske samtaler feier under teppet i møte med den vranglærende katolske kirke - i stedet for å fornye arven fra kristningskongene og Kong Sverre som "talte Roma midt i mot" og Luther. Vi vakler også mot Moskva og glemmer hva forfatteren av Kirkens Grunn i 1942, Olav Valen-Sendstad, sa: "Hold ditt hjerte og din tanke langt, langt borte fra Moskvas og Roms veier,-". Om fremtiden sa han at sosialismen ville trenge inn i staten vår og den katolske kirke inn i kirken "hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende i blant oss."

Etter hvert som en leser - mister en mer og mer lysten på den slags "åndskamp" - mens en opplever det ene usaklige angrep etter det andre og lytter mer og mer etter SANNHETENS HAMMERSLAG!

Man håper på nye HAMMERSLAG fra de som nå er betrodd ansvaret i menighet og samfunn før det går slik en venn av meg så da han skulle hilse en dansk forsamling fra Norge. Gråten tok han, og han så det norske folk seile utfor en mektig foss.