Kan ikke biskopene vanlige voteringsregler - langt mindre teologi?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.02.16

Så vidt en har lest seg til i pressen så har flere biskoper påstått at de var imot deler av Kirkemøtets vedtak, men stemte for vedtaket i sin helhet bla. for å redde mulighetene for prester som var imot - likevel å kunne fortsette som prester.

Etter mange års praksis i det politiske liv - og jeg kan knapt tenke meg at andre voteringsregler brukes i kirken - så er denne "redningsforklaringen" loddrett tøv.

I kommunestyrene er det slik at ordføreren skal sørge for at alle får votere for eller i mot fremlagte vedtak - og derfor må dele opp forslagene. Ofte blir det en debatt om hva som er mest ytterliggående - som det skal voteres over først. Uansett får representantene anledning til å stemme etter sin overbevisning og evt. at man kan stemme subsidiært. Det er vanskelig å forstå biskopenes forklaringer som noe annet enn et forsøk på å kaste folk blår i øynene. De måtte kunnet bruke retten til å følge skikkelige voteringsregler og stemt etter sin overbevisning for/imot de 6 pkt. - om de hadde den da.

Her følger det kirkehistoriske vedtaket som fikk tilslutning av et bredt flertall på Kirkemøtet 11. april 2016:

1. Kirkemøtet erkjenner at spørsmålet om homofilt samliv og vigsel av likekjønnede par er en sak som Den norske kirke etter lange samtaler og flere utredninger ikke har lykkes å enes om.
2. Kirkemøtet viser til tidligere vedtak som understreker at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.
3. Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier som inkluderer likekjønnede par og som kan brukes overfor alle par.
4. Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. De av mindretallet som støtter dette vedtaket, tar likevel til etterretning Kirkemøtets sammensetning, og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert.
5. Kirkemøtet forutsetter at disse liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger. De gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmene kan inngå ekteskap i sin lokale kirke.
6. Kirkemøtet fastslår at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen.